Om kvelden tirsdag 17. november kan vi få en svært kraftig meteorsverm, muligens til og med en meteorstorm. Stjerneskuddene komme rtil å fare i enorm hastighet tvers over store deler av himmelen og lage høstens største astronomiske begivenhet. Årsaken er støv fra en komet som passerte gjennom det indre av Solsystemet for 500 år siden.
(Foto: Lorenzo Lovato)
I årene 1998-2002 passerte Jorden gjennom forholdsvis tette bånd med støvpartikler i verdensrommet. Partiklene stammer fra komet 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet. I 1999 og 2001 passerte Jorden gjennom tette støvbånd som ga opptil 3000 meteorer i timen. De kraftigste ordinære årlige svermene gir rundt 100 meteorer per time.
Kometer tilbringer det aller meste av tiden svært langt fra Solen og i intens kulde. Når kometene en gang i blant kommer innover mot det indre av Solsystemet forårsaker solvarmen at is og frosne gasser på kometkjernen fordamper, blåser ut i rommet og danner kometens hale. Partiklene i halen danner et bånd som går rundt Solen langs kometens langstrakte bane. Dersom Jorden passerer gjennom et av disse, vil mange partikler komme inn i atmosfæren og brenne opp. Sett fra bakken får vi en meteorsverm, eller en meteorstorm dersom minst 1000 meteorer opptrer på en time. Svermen som kommer 17. november er årviss og kalles Leonidene.
Meteorstormene i 1998-2002 skyldtes stoff kometen hadde avgitt på 1700- og
1800-tallet og man ventet ikke at støvskyer fra kometen skulle treffe Jorden
igjen før mot slutten av vårt århundre.
Men høsten 2008 hadde Leonidene et kortvarig utbrudd med omkring 100 meteorer i
timen. Partiklene stammer fra kometens besøk i 1466. I 2009 vil Jorden passere
nærmere midten av støvbåndet fra 1466 og et langt kraftigere utbrudd av
stjerneskudd kan ventes.
Beregninger utført av forskerne David Asher, Esko Lyytinen, Marku Nissinen, Mikhail Maslov og Jeremie Vaubaillon viser at Jorden i høst vil passere gjennom støvbånd som kometen la igjen i 1466 og 1533. Maksimum vil finne sted mellom 21.40 og 23.00 norsk tid. Det ser også ut til å kunne bli forhøyet aktivitet på morgenkvisten og gjennom dagen. Dagsaktiviteten kan vi ikke observere fra Norge på grunn av dagslyset.
Maksimum vil ifølge beregningene ligge på 120-140 meteorer i timen. Men ett av arbeidene viser at vi kan få maksima fra de to passeringene i 1466 og 1533 på henholdsvis 950 meteorer eller mer kl. 22.44 og ca. 600 meteorer kl. 22.51. Til sammen kan dette gi en kortvarig meteorstorm med opptil 1500 stjerneskudd i timen! Andre mulige maksima kan finne sted 08.26 (200 eller flere meteorer per time – delvis synlig fra Norge) og gjennom dagen (ikke synlig fra Norge).
Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer.
En meteorstorm er per definisjon minst 1000 stjerneskudd i timen.
10. november 2009: De siste estimatene har nedjustert anslagene noe. De antyder nå at vi kan få 200-300 stjerneskudd i timen. Men forskerne understreker at det ene av de to støvbåndene som Jorden passerer gjennom (det fra 1533) ikke er kjent og dermed er det umulig å gi sikre prognoser for tettheten. Det kan dermed bli overraskelser i form av virkelig kraftig, men kortvarig meteoraktivitet på kvelden 17. november.
For oppdaterte prognoser, observasjoner og mer informasjon se www.bangirommet.no
Harestua er helt bortkastet ikveld, helt overskya resten av kvelden/natten og morgenen, sorry
Det er vel bare å sett seg på flyet nordover
D bi hel rått! Ska ut å sjå ikvell!:)
En viktig sak i sammanhanget är att radianten måste ligga över horisonten för att man ska se några leonider. Visst kan man se en del meteorer även på kvällen, men inga leonider. Det är ungefär från midnatt och senare, speciellt framåt gryningen när radianten klättrat upp en bit på himlen, som leonider kan observeras. Det känns som om detta viktiga faktum ofta glöms bort. Ingen skulle försöka observera månen innan månen gått upp!
När väl radianten stigit upp över horisonten, så kommer leoniderna gradvis att synas över allt större del av himlen. När radianten kommit upp 5 grader över horisonten, så kan man statistiskt sett se 1 av 11 leonider (jämfört med om radianten legat i zenit).
Fantastisk flott stjernehimmel her i kveld i Meløy 🙂 -Skulle så gjerne ha tatt noen bilder av dette, men er ikke go på å stille inn kamera..
denne meteorstormen tror jeg blir helt fantastisk men tror du at meteorregnet vil komme opp på himmelen eller holde seg nærme havet?
Ja, men hvor ble det av det hele. Benket meg i mørktna med fantastisk stjernehimmel i én time, inkludert de angitte tidene for «storslaget». Jeg så 4 – jeg gjentar fire – stjerneskudd på den tiden. Og den ene av dem gikk fra Orion til Tvillingene og måtte vel derfor være noe annet enn Leonidene. De tre «riktige» var flotte skuer hver for seg, der de flerret over himmelen.