Til helgen kan vi forvente en meget flott meteorsverm – Geminidene. Under maksimum søndag kveld og natt til mandag får vi antagelig flere stjerneskudd enn vi hadde under svermen Leonidene 17. november og helgen byr dermed på årets fineste sverm i Norge.
Foto: Arne Danielsen
Det var varslet meget høy aktivitet med oppsiktsvekkende meteorer under Leonidene den 17. november. Årsaken var at Jorden for gjennom to forholdsvis tette støvbånd i verdensrommet etter en komet. Aktiviteten ble noe mindre enn de fleste forskerne hadde ventet, men her i Norge fikk vi såkalt strykende meteorer som er svært fine å se på når de krysser store deler av himmelen.
Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er årviss og sikker, men de siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I år forventes derfor minst 140 stjerneskudd i timen på det meste. Dette svarer til 2-3 i minuttet dersom man er på et mørkt sted og har øyne som har vent seg til mørket. Aller flest stjerneskudd ventes rundt kl. 06.10 om morgenen mandag 14. desember.
Også denne gangen passerer Jorden gjennom et støvbånd i rommet, men dette støvet kommer merkelig ikke fra en komet som støvet i meteorsvermer pleier å gjøre, men fra asteroiden 3200 Phaethon. Dette merkelige objektet har vist seg å være en utdødd komet. Kometer har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. Da fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan slynges ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Det er slik 3200 Phaethon har oppstått.
Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.
Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.
Flest meteorer opptrer sent på kvelden og gjerne etter midnatt frem mot morgengry.
Se www.bangirommet.no for mer informasjon, observasjonsråd og meget spennende fremtidsutsikter.
Foto: Lorenzo Lovato
Hvordan kan det ha seg at meteorsvermen treffer jorden på samme tid hvert år?
Meteorene kan jo ikke ligge stille i jordbanen, da ville de jo falle inn i solen. Så hvor kommer de fra og hvorfor treffer de oss på samme tid hvert år?
Hei,
støv- og sandkornene fra kometen går i hver sine baner rundt Solen og følger banen til kometen. Langs hele kometbanen ligger det derfor partikler. Når disse kommer inn i atmosfæren, forårsaker de stjerneskudd.
Kometens bane befinner seg på veldig nær samme sted hvert år, på samme måte som Jordens bane er den samme hvert år.
Lå på rygg i snøen under stjernehimmelen i Finnmark da dette fenomenet skjedde. Dette var på kvelden den 14. desember. På 10 minutter hadde jeg sett nydelige skudd med hyppighet på over 1 per minutt. Mer vakkert enn ord kan beskrive! Kraftige, glødende skudd som bare varte noen tiendedels sekunder. Håper du også fikk med deg noe av dette Knut 🙂 En riktig god jul, hilsen fra Stine 🙂