Kent - En plats i solen
Popsyndere i sommersol
Er årets sommerplate signert Kent?
De er en skandinavisk institusjon, og har etter femten års eksistens til gode å fostre en dårlig plate. Likevel, få band trigger åndssnobben og indiehora i meg som den svenske nasjonalskatten. Hver gang broderfolkets pop-flaggskip slipper ny plate, sliper jeg knivene hjemme på kjøkkenet. Desperat etter noe jeg endelig kan hate. Men det er fånyttes. Kent er nærmest uangripelige. Riktignok ser de jævlige ut på promobildene, men ingen kan ta i fra dem at de er et djevelsk dyktig popband. Fysj!
En plats i solen er kvartettens niende album, og slippes bare et drøyt halvår etter deres åttende, Röd. Dreiningen mot elektronikaen fortsetter, låter som «Ismael» og «Gamla Ullevi» høres ut som om de allerede er ferdig remikset av Familjen eller The Tough Alliance. Et tydelig symptom på at Kent har fått med seg hva som har foregått innenfor svensk elektronika de siste årene, og satser på å øke innsatsen.
Med baleariske disco-beats, innsmigrende strykere og klangfulle akustiske gitarer har Kent blitt et mer skamløst kommersielt Air France, med stø kurs i retning Middelhavet, vekk fra svenske campingplasser, til ett sted hvor solen alltid skinner.
Albumet veksler fint mellom uptempo klubb-bangere, midtempo pop-låter og sarte ballader, som den vakre avsluttende duetten «Passagerare» hvor Jocke Berg får selskap av jazz-sangerinnen Rebecka Törnquist. «Team Building» er en direkte liten rocker med et snev av vintage-Kent, mens «Ärlighet Respekt Kärlek» har sommer-hit skrevet over hele seg.
«Man kan inte setta heder som inte finns/på spel», synger Berg på «Ismael, og kanskje er det en kommentar til slike som meg. Som betviler bandets intensjoner, mener at de ikke er «ekte» nok, at de leverer et kaldt, kynisk og kommersielt produkt pakket inn som deilig, varm og følsom pop.
For jeg vil jo så gjerne mislike Kent. De får det til å høres så irriterende lett ut. Luftig, lekent og uanstrengt, som om det var den enkleste ting i verden å lage det perfekte lydsporet til sommeren som kommer.
En plats i solen kommer utvilsomt til å bli årets sommerplate for mange, så også for undertegnede. Æsj.
Glenn Olsen
Tags: anmeldelse, En plats i solen, Glenn Olsen, Kent, plate
Mer depressiv musikk skal man lete lenge etter. Det må være personer med psykiske problemer som kan like denne musikken. Men det kommer vel under kategorien «intelligent musikk» som enhver musikkanmelder «må» like. Håper dere har en gode terapeuter som gidder å høre på dere.
Idiot
hehehehehehe, ser jeg må skaffe meg en terapeut snarest!
Hihi! En morsom kommentar! Selv har jeg fulgt Kent siden Roskilde-festivalen i …eh.. husker ikke, men det var 25-års jubiléet, og de av vennene mine som er like fascinert av dette bandet som meg, er vel noen av de minst deprimerte og ubalanserte menneskene jeg kjenner til! De som virkelig sliter med den metale helsen, er de jeg kjenner som følger ett bestemt spor i livet og nekter å være åpen for nye impulser og idéer. De kjeder seg i hjel! Har det siste året blitt samboer med en jente som liker BÅDE svartmetall OG Crowded House! Hun er alt annet enn kjedelig!
Kent er fantastiske nå som før, selv om ingenting slår de to første platene. Det var pur magi!
Martin: «De to første platene» – da vil jeg tro du ikke sikter til de to første platene som Kent spilte inn? («Kent» og «Verkligen»). Vil nå absolutt påstå at det ikke er det beste de har gjort. Da er det vel heller «Isola», «Hagnestad Hill» og «Du och jag döden» som regnes som klassikerne. Kanskje sammen med fjorårets «Röd».
Gunnar: presterer du å unngå «Vapen & Ammunition» som en klassiker??? Regner med at det var en skriveleif
[...] Folket fredag! Denne dagen kommer kombinasjonen av godslige Sivert Høyem og de svenske grabbarna i Kent og Johnossi til å forene poprockfantaster og barnefamilier med r’n'b-sugne fans av Bilal. [...]
[...] ha vært bedre for den folkekjære svenske nasjonalskatten. Kvartetten kommer til Oslo med et album som oser av sommer i baklomma på de trange skinnbuksene sine, med en backkatalog i bagasjen som er spekket med [...]
[...] par års mellomrom også på 00-tallet. Sist med albumet Röd (terningkast 3) i 2009 og fjorårets En plats i solen (terningkast 5). Mats Borch Bugge, musikksjef i NRK P3. Foto: Erlend Lånke Solbu, [...]
[...] Den 25. april kommer som kjent det nye albumet Jäg Är Inte Rädd For Mörket fra «folkhemsrockerne» i Kent. Albumet blir oppfølgeren til En Plats i Solen fra 2010, som vi anmeldte til terningkast fem. [...]