Avenged Sevenfold - Nightmare
Lett-metall
Avenged Sevenfold har laget et stilistisk mareritt av et album.
Selvtillit er vel og bra, særlig i kombinasjon med en viss form for selvinnsikt. Avenged Sevenfold har masser av det første, heller lite av det siste, og – jeg vegrer meg for å skrive dette – ganske dårlig musikksmak. Slikt blir det særdeles ujevne plater av.
Omstendighetene rundt California-bandets femte album er imidlertid genuint tragiske: I romjulen ifjor rykket trommeslager Jimmy «The Rev» Sullivan inn i rekken av unge døde musikere, etter å ha inntatt en uheldig blanding reseptbelagte medisiner. Nightmare ble påbegynt mens han fremdeles var i live, men ble ferdigstilt med Sullivans personlige favoritt-batterist, Mike Portnoy fra Dream Theatre. «The Rev»s bidrag på plata er hovedsaklig på låtskriversiden, samt noen vokalpartier som ble spilt inn før han døde.
De resterende bandmedlemmene har åpenbart satt seg fore å hedre hans minne gjennom denne plata, som etter deres eget utsagn er «deres mest personlige og episke, og defintivt vil ta deg med på en veldig mørk reise». Det later ikke til å være noen tvil om at de har fått utløp for mye sorg og smerte i arbeidet med et album som dekker det meste av følelsesregisteret - fra raseri («God Hates Us») via frustrasjon («So Far Away») til ensomhet («Victim»), bitterhet («Tonight the World Dies») og dødsforakt («Danger Line») – uten å ha den helt store emosjonelle slagkraften.
La gå at subtilitet er fullstendig mangelvare, for bandets «less-is-a-bore»-tilnærming gjør i det minste at det sjelden blir, nettopp, kjedelig, verre er det at tekstene veksler mellom flaue floskler og usammenhengende nonsens. »Nothing is harder/than to wake up all alone» hulker M. Shadows på «Victim», før han senere legger til «Scars are left behind/but some too deep to feel». Med omtrent like mye innlevelse og særpreg som en middels dyktig Idol-deltaker, er det utvilsomt uheldig at det høres ut som om han har klipt ut strofene sine fra skoledagboka til en fjorten år gammel jente. De siste årene har han tatt timer hos Ron Anderson, en sangpedagog som tidligere har jobbet med blant annet Axl Rose og Chris Cornell, med det resultat at han tidvis høres litt ut som både den ene og den andre. Om ikke annet så har stemmen hans en kledelig røff edge, og Shadows noe begrensede register tjener faktisk til bandets fordel, fordi det er omtrent det eneste elementet i musikken deres som har et snev av selvbeherskelse.
«Victim» er forøvrig et av albumets nøkkelspor, en åtte minutter lang powerballade i gnisningspunktet mellom Pink Floyd, Stone Temple Pilots og Yngwie Malmsteen som bygger seg opp mot et heftig «Stairway to Heaven»-aktig klimaks, og vinner like mye på å inkludere svulstige kordamer, som det taper på et gnålete og repetetivt refreng. Ingen skal ta ifra Avenged Sevenfold at de er villige til å ta sjanser, og gutta løper mer enn gjerne med hodet først inn i genreveggene som omgir dem, men blir som oftest liggende å kave i en gjørme av klisjéer som de bare unntaksvis har sterke nok låter til å hale seg ut av («Natural Born Killer»).
Bandets kvalitet og kontinuitet ligger først og fremst i at de er drivende dyktige teknisk sett, med en helt upåklagelig trommeslager, og to gitarister i Zacky Vengeance og Synyster Gates som kappes om lytterens oppmerksomhet med henholdsvis energiske riff og melodiøse gitarsoloer, men dette kan dessverre ikke bøte på deres komplette mangel på egenart.
Nightmare er et helhjertet forsøk på å strekke seg mot storhet, men Avenged Sevenfold snubler i sine egne ambisjoner, og har i stedet laget et stilistisk mareritt av et album, en salig røre av erke-amerikansk puddelrock, fm-metal og country. Som et slags tverrsnitt av Pantera, Van Halen og Bon Jovi har bandet for lengst oppnådd lignende popularitet, men jeg sliter omtrent like mye med å forestille meg at de vil bli noe annet enn en fotnote i historiebøkene, som jeg gjør med tanken på å skulle høre på denne plata igjen.
Tags: Avenged Sevenfold, Glenn Olsen, metal, Nightmare
Må for det første si at dette var en dårlig skrevet anmeldelse. Måtte lese den et par ganger for å få med meg anmelders poeng. Dessuten var det litt for mye ufortjent (og ikke spesiell morsom) kritikk av M Shadows her.
Uansett, Med den tragiske opptakten til Nigtmare var jeg vel usikker på om vi noen gang ville se mer til Avenged Sevenfold. Derfor er det utrolig sterkt av disse gutta å gi ut et album nå. Jeg håper virkelig at albumet har hatt den terapi-effekten bandet trenger.
Med Nightmare beviser de igjen at de er et Hardrock/Metal band I verdensklasse. Avenged Sevenfold har siden «City of Evil» og enda mer etter «Avenged Sevenfold» vært noe helt for seg selv. Fengene riff, melodiske refreng og teknisk dyktighet preger hele albumet. M Shadows synger i melodiøs stil og høres bedre ut en noen gang. Hva tekstene angår kan man nesten høre at han prøver å holde tilbake tårer. «And all this time I thought we’d just grow old. You know, no one said it’s fair» Ja, dette er tøft, og en skikkelig hyllest til en utrolig trommis og venn. Albumet har alt, og er enda en fantastisk reise som de to siste platene har vært.
«Fiction» forblir albumets mystiske låt, og et eksempel på Avenged Sevenfolds endeløse eksperimentering. Ja, disse gutta «løper mer enn gjerne med hodet først inn i genreveggene som omgir dem» Jeg mener i motsetning til anmelder at de stort sett lykkes og kommer seg bra ut av det med to til tre i overkant rare påfunn per album. Dette er heldigvis ikke like eksperimentelt som siste plate, der ble det nesten for mye.
Avenged Sevenfold er det bandet som, forhåpentligvis uten originalmedlem og låtskriver Jimmy Sullivan, ved neste anledning kan lage et mesterverk av en plate. For at de skal lykkes må de bli sikre på hvilken type musikk de skal lage, og jeg føler at Nigtmare er et steg i riktig retning.
Albumet fortjener 5 ikke 3. Kjære anmelder, Avenged Sevenfold har strengt tatt aldri vært så dårlige.
Dette bandet er unektelig noe av det verste jeg har hørt. Ble sittende å pine meg gjennom en hel låt på radio bare for å få høre hva det het.
Stygt å si dette, men du kan jo neppe ha hørt mye metal?
Jeg er enig med deg med det meste du sier , men jeg vil heller si at bandet skulle fått sin velfortjente sekser!
Avenged sevenfold er et tegneserieband. «Hva tekstene angår kan man nesten høre at han prøver å holde tilbake tårer. “And all this time I thought we’d just grow old. You know, no one said it’s fair” Ja, dette er tøft, og en skikkelig hyllest til en utrolig trommis og venn. Albumet har alt, og er enda en fantastisk reise som de to siste platene har vært.» Vær så snill, jeg ler meg ihjel, hør på Europe i stedet.
Europe? utdanka og tørr glamrock som døde på begynnelsen av 90-tallet? Kos deg med det du, vi andre lever i 2010.
@idiot Kommentaren hadde vært helt fin uten de sleivsparkene dine. Uenighet og diskusjon er bra, drittslenging ikke.
Før du skriver en anmeldelse bør du faen meg kanskje gjøre litt research ?
Du driter deg ut, albumet er en tribute til Jimmy , og tekstene deretter .
Derfor er ikke «Scars are left behind/but some too deep to feel» usammenhengende..
Og sangen heter Victim ikke VictimS , learn your shit.
Og den handler om begravelses-seremonien og «selskapet» etter Jimmy’s begravelse.
Det er ikke rart det er en emosjonell plate med tanke på omstendighetene, og at ikke folk skjønner det, det faller bare ikke naturlig inn for meg ..
Og at du sier at So Far away er en måte de uttrykker frustrasjon på ?
Lær deg ting før du skriver masse dritt om det, den sangen skrev lead gitarist Synyster Gates , og er den første teksten han har skrevet helt alene, og han skrev den etter Jimmys død.
den får en klar sekser hos meg !
Hvil i fred James Owen Sullivan <3
Iallefall noen som har skjønt det
Takk skal du ha!
Anmelderen dreit seg sikkelig ut her. Flaut for Glenn Olsen. FLAUT!
Nightmare er et fantastisk album som tar deg med på en utrolig reise. A7X <3
"The Rev"
Hei Magnus!
Takk for korrekturlesingen, tittelen på «Victim» er nå korrigert.
Glenn
Det er greit at alle har rett til å si sin mening. Men når det blir så her respektløst blir jeg bare så ubeskrivelig sint! Hvordan kan du finne deg i å si noe som «Med omtrent like mye innlevelse og særpreg som en middels dyktig Idol-deltaker, er det utvilsomt uheldig at det høres ut som om han har klipt ut strofene sine fra skoledagboka til en fjorten år gammel jente». Først og fremst er M. Shadows en fantastisk talentfull vokalist, som har en stemme både fylt med styrke og sårhet. For det andre, sangene kommer fra savnet av å ha mistet Jimmy. Sangene er ikke fylt til randen med metaforer og bullshit, de er ekte, emosjonell og fantastisk! Bare for at du ikke blir rørt, betyr det ikke at det ikke er en plate «uten å ha den helt store emosjonelle slagkraften.» Jeg lover deg, at det er så mange 1000vis av fans der ute, som ikke klarte å holde tårene tilbake!
De presset seg gjennom en ubeskrivelig tung tid i studio, for å hedre sin bestevenn! Han betydde verden for alle som kjente han. Så det de skriver i tekstene, er ikkje nonsens for de som har fulgt bandet. Selv om du egentlig ikke kan uttale navnet på bandet, så kan du da gjøre litt research før du skriver? Må si meg 100% enig med Magus over her!
Lett-metall? Avenged Sevenfold har hatt flere heavy album før (bla: Waking the Fallen), men dette er et album som vil formiddle noe annet. Det må man bare respektere. Man trenger ikke å prøve å være hardcore hele tiden!
Nightmare er en fantastisk og rørende reise gjennom alle stadiene av sorg.
Avenged Sevenfold fortjener 6 for dette albumet, mener jeg!
Hvil i fred Jimmy <3
Syns LA Times beskriver plata (og kommentarene her) fint i sin anmeldelse:
«With imagery haunted by death and lyrical allusions to alienation and angst, Avenged Sevenfold’s fifth full-length is almost impossible to appreciate unless you fit the prime demographic: tormented teenage boys.»
Jeg syntes at denne anmeldelsen passet mye bedre til alumet, enn de sitatene du fant.
http://metalholic.com/2010/08/avenged-sevenfold-nightmare-track-by-track/
Rating: I give this CD 9 out of 10 stars. Why only 9 you ask? Because 1 bright star must stay in the heavens for The Rev, I hold back 1 star for Jimmy, in remembrance of him and his talent. “Tonight we all die young….”
«Rating: I give this CD 9 out of 10 stars. Why only 9 you ask? Because 1 bright star must stay in the heavens for The Rev, I hold back 1 star for Jimmy, in remembrance of him and his talent.»
Haha, det er kanskje det teiteste jeg har lest så langt i år.
ska æ kom å kjør en rødspætt i ræva di å?
Dette er for dårlig Glenn Olsen ;»Med omtrent like mye innlevelse og særpreg som en middels dyktig Idol-deltaker, er det utvilsomt uheldig at det høres ut som om han har klipt ut strofene sine fra skoledagboka til en fjorten år gammel jente.» HVA FAEN !
Det du sier om at de mangler egenart er det dummeste jeg har hørt på svært lenge, du kan like eller ikke like stilen deres men den er svært spesiell. Det samme gjelder det du sier om shadows stemme. Matt sin stemme er en av nåtidens beste.
«jeg sliter omtrent like mye med å forestille meg at de vil bli noe annet enn en fotnote i historiebøkene» Det sliter ikke jeg med….albumet er også nå #1 på billboard listen i USA, noe det virkelig fortener, og jeg syns det er kult at en metal plate fra et band som dette klarer å oppnå det…
Dette albumet er helt fantastisk! en utrolig vakker hyllest til Jimmy.
R.I.P foREVer
Anmeldelsen her er for dårlig. Vanligvis finner jeg bullshit-tekster fra trangsynte idioter i VG, men forventet ikke å finne dette her hos NRK. Trodde dere var noenlunde seriøse.
Hvordan kan du som anmelder si noe så ekstremt subjektivt som at A7X har dårlig musikksmak? Du skal skrive en objektiv anmeldelse og ikke noen hatbudskap bare fordi du liker en annen type musikk. Kanskje du ikke burde skrive om denne typen musikk i det hele tatt?
Avenged Sevenfold består av noen av verden bester musikere, noe som de tydeligvis har vist nok en gang med Nightmare.
Og hvorfor i helvette siterer du LA Times? Det er ikke et musikkblad! Det er det samme som om å tro at kino eller musikkanmeldelser i Se og Hør er noe å stole på.
Kanskje du burde ha lest litt i noen skikkelige amerikanske eller engelske musikkblader. Deer har A7X nemlig stortsett fått superbra kritikk og gode karakterer.
Ja, albumet er uten vil påvirket av døden til The Rev, men det er likevel utrolig godt laget og er en verdig hyllest til ham! Jeg vil si at det er sammen med Avenged Sevenfold fra 2007 det beste albumet dems.
Nå er det vel strengt tatt ikke jeg som siterer LA Times, men jeg tør påstå at de sikkert har flinke anmeldere der også, selv om det ikke er et rendyrket musikkmagasin.
Debatten rundt hvorvidt man skal være subjektiv eller objektiv i en anmeldelse er altfor lang til at jeg orker å ta den her, men jeg tror neppe det er noen god idé at musikkanmeldelser utelukkende skrives av dedikerte fans.
Når det gjelder undertegnedes musikksmak, så liker jeg faktisk mange av de bandene Avenged Sevenfold har latt seg inspirere av, jeg synes bare ikke at A7X er et spesielt bra band. Det faktum at de er kjempeflinke musikere gjør bare at jeg irriterer meg ennå mer over måten de forvalter talentet sitt på.
du e så mongo du glenn
e du satans støgg i hodet?
ska æ kom å kjør en rødspætt opp i ræva di?
så får du litt vett i hodet?
Altså, dere kan si hva faen dere vil. Men at A7X
Men at A7X snubler i seg selv er det samme å si at enten vinner Rosenborg kampen, eller så spiller de avgjort eller taper. Døøøøø….Avenged Sevenfold er et band som lever opp til forventninger. Kansjke ikke uten grunn at mike portnoy ville spilel for de etter at THE REV gikk bort? få opp øya å anmeld jazz istede kiz
:@
Uten den helt emosjonelle kraft?? og innlevelse som en middels idoldeltager. For det første er dette en fantastisk måte av bandet å hedre Jimmy The Rev sin bortgang. Og mange av sangene har en så gripende tekst å blir sunget så fantastisk av en Shadows med en unik innlevelse som det er sjelden noen har vært vitne til. So far away som er skrevet av Z. Gates for å hedre Jimmy er en fantastisk sang som tregger noe enormt og har en «emosjonell kraft» som anmelderen så fint kaller det. Å si at de ikke bruker talentet sitt, hvorfor er nightmare albumet nummer 1 i usa å selger mer en Eminem. Kanskje du anmelder er flink til å lage mat, gå å lag en pizza å slutt å skriv, dette blir for dumt!
Får ikke sagt meg mer enig!
Glenn, svar på dete, vær så snill.
Jeg ble direkte sint da jeg leste dette. Ugjevne plater? Det viser bare musikals mangfold! Mangel på egenart? Har helt ærlig aldri hør maken til band. Tekster fra en 14 år gammel jentes dagbok? Den jenta har isåfall EKSTREMT mentale problemer. Tekstene er både underholdene og interesanne. Og Matt som en middels idol deltaker???????? Sier ikke mer enn:
KJØSS MÆ I RÆVA!
Bra at noen endelig har fåt det med seg Avenged sevenfold rocker og ingen kan si noe annet men at Jimmy skulle bli diskusjons evne er nok ikke det beste men R.I.P James «Jimmy» Owen Sullivan (The Reverend Tholomew Plague) Så for dere idioter som ikke skjøner at Jimmy er et lit sårt samtale evne for A7X fans bør derre ikke gjøre noe annet en å holde kjeft og la oss fans ta oss av snakingen!!!
Og albumet er et minne om Jimmy som alle fans burde setter pris på!!!!!
Nightmare er et helhjertet forsøk på å strekke seg mot storhet, men Avenged Sevenfold snubler i sine egne ambisjoner, og har i stedet laget et stilistisk mareritt av et album, en salig røre av erke-amerikansk puddelrock, fm-metal og country. Som et slags tverrsnitt av Pantera, Van Halen og Bon Jovi har bandet for lengst oppnådd lignende popularitet, men jeg sliter omtrent like mye med å forestille meg at de vil bli noe annet enn en fotnote i historiebøkene, som jeg gjør med tanken på å skulle høre på denne plata igjen.
Dette er det størst bull shitet jeg non gang har lest og jeg har lest ganske mye.
Og at Nightmare er et stilistisk mareritt av et album er feil Nightmare er et genialt album så bare hør på sangene og forsøk og forstå teksten for det er faktisk en mening med det!!!
Du er en musikk-anmelder i nrk og klarer ikke å skrive «Dream Theater» riktig engang. haha… Da har man hørt på musikk (Y).. Welcome to the family, victim og nightmare er sjernelåter btw !
hahahaha.. Du skriver: «Når det gjelder undertegnedes musikksmak, så liker jeg faktisk mange av de bandene Avenged Sevenfold har latt seg inspirere av, jeg synes bare ikke at A7X er et spesielt bra band.»
Da burde du i alle fall hørt om Dream Theater !!
skandale hvis Glenn Olsen får beholde jobben etter å dummet seg så loddret ut som dette her… første og siste gang jeg er på lydverket sine sider!
@Glenn olsen
Helt greit at du ikke liker albummet, men å rive ned verket og verkene som om det var en middelmådig idol-deltager som hadde skrevet det er jo å miste hodet totalt. Glenn Olsen, du eier ingen respekt hos meg lenger hvertfall. En total skandale av en anmeldelse skrevet av en anmelder som tydeligvis har hatt en meget dårlig dag på jobben. Nrk pleier hvertfall å forholde seg proffesjonelt til tingene sine, der har de feilet hardt denne gangen. At du ikke mener det er bra, fair enough, men å si at det ikke er kreativitet, slagkraftighet og at de ikke har en selvbevissthet eller stil over alt? Det viser bare manglende kompetanse og interesse for emnet.
Få deg en annen jobb er du snill, hvertfall ikke anmeld band som ligger mellom sjangre, tydeligvis noe du ikke takler!
vil bare nevne at dette er dagbladet anmeldelse av onsdagens konsert i oslo spektrum og må si meg 100% enig i: «Det var heller ingen tvil om at den unge menigheten har gjort hjemmeleksen sin. I det Simon & Garfunkels «The Sounds of Silence» sklir over i «Nightmare» og Avenged Sevenfolds fascinerende skrekkabinett åpenbarer seg med svulmende flammer, skriker publikum teksten så høyt at det nesten overdøver bandet»
AX7 er det beste metal bandet per dags dato. Kom med de avdankede 80-talls trashet ditt Glenn Olsen, vi lever tross alt i 2010! Utrolig dyktige musikere, innovative, FANTASTISKE!
db.no quote : «Avenged Sevenfold leverer likevel mer enn nye omskrivninger av gamle riff. Det er liten tvil om at de har funnet sitt egne tonespråk og signatur, noe som gjør at verken bandet eller fansen vil forsvinne i morgen. »
ENOUGH SAID!
Det er så utrolig gøy å lese norske anmeldelser. De som platebransjen har et syn på metall som bare er å le av, gogo My Boobs are okay.
Om andmelderen skulle i det hele tatt like metall er han vel snurt fordi mike går i fra dream theater, og bruker mer tid på prosjekter som ikke har gravet seg 400 meter under jorda.
Syntes det er kos å lese en såpass amatør andmeldelse der man ikke engang har med de enkelste musikkkjennetegn og oppbygning av låter, hør igjennom sangene igjen og se for deg hvilken sjanger A7X er. De er ikke en metallgruppe, de er ikke noe heavy, men de lager gode låter som er basert på lette akkordmønstre som er lett å høre på for et ikke så godt trent øre, absolutt et godt album.
Det er ikke uten grunn sånn i ettertid at nightmare har ligget på toppen i USA etter slippet
skammer meg over deg, Glenn! unnskyld dette, men må få være ærlig.
albumet Nightmare er noe av det beste som er kommet fra A7X!
» ”Nothing is harder/than to wake up all alone” hulker M. Shadows på “Victim”, før han senere legger til “Scars are left behind/but some too deep to feel”. Med omtrent like mye innlevelse og særpreg som en middels dyktig Idol-deltaker, er det utvilsomt uheldig at det høres ut som om han har klipt ut strofene sine fra skoledagboka til en fjorten år gammel jente. De siste årene har han tatt timer hos Ron Anderson, en sangpedagog som tidligere har jobbet med blant annet Axl Rose og Chris Cornell, med det resultat at han tidvis høres litt ut som både den ene og den andre. Om ikke annet så har stemmen hans en kledelig røff edge, og Shadows noe begrensede register tjener faktisk til bandets fordel, fordi det er omtrent det eneste elementet i musikken deres som har et snev av selvbeherskelse.»
FYFAEN! alt med bandet er perfekt! derfor de har så mange fans! og tromming av The Rev kunne ikke beskrives med ord! gitarene er som en drøm!
skjerp deg! greit at du har fått lov til å skrive *DIN*mening, men betyr ikke at du kan slenge ut »dritt» om et band.
Kjære Glenn.. SKAM DEG!!! Og du kaller deg musikkanmelder?! ta deg en bolle for dette har ikke peiling på i det hele tatt!
Helt enig! «Shadows hulker seg gjennom Victim?»
Helt på jordet eller??
skal vi ta en bolle sammen, Glenn?
veldig enig i det du skriver. Skjønner at mange kids liker det.
Meget gøy å lese da fansen klikker mentalt:) GOGOGO!
Glenn, Glenn, Glenn..
Hvem har lært deg å skrive anmeldelser? Moren din eller oldemora di?
Har du lest noe om Avenged Sevenfold? Nightmare er en hyllest til Jimmy.
Så ikke skriv ; M Shadows hulker seg gjennom Victim. Det blir bare feil.
Og hvis du sammenligner Avenged Sevenfold med gammel amerikansk puddelrock og country..
DA bør du skamme deg! Moren din bør gi deg ris for det!
Vis LITT respekt for svarte faen! er du klar over hvor tungt det var for resten av bandet når han døde? Det er fantastisk at de fullførte dette albumet til ære for Sullivan! Og hva faan forventer du i Victim når han synger om hvordan det er for han å ha mistet sin beste venn? at han skulle flire å kose seg gjennom sangen?
Jeg liker lydverket ganske godt egentlig.. men siden DU er musikkanmelder så har jeg lagt det for hat! Hilsen en jævli pissed off A7X-fan. DU SUGER HARDT
Er fullstendig enig med denne anmeldelsen, som for øvrig er bra skrevet og tar for seg hva som er manglende med dette bandet. Avenged Sevenfold er et band veldig få over konfirmasjonsalder tar på alvor som et reellt metalband. På samme måte som svært få punkfans tar Green Day på alvor som et punkband.
Og som rock og metalfan er det for øvrig irriterende at så mange i denne tråden tar Avenged Sevenfold til inntekt for metal som sjanger. Avenged Sevenfold liker kanskje å tro at de er «metal» i imaget, men de er ikke akkurat Mastodon.
For dere fjortenåringer som kritiserer en anmelder som har mye mer peiling enn dere, anbefaler jeg for øvrig at dere sjekker ut Bring me the Horizons siste plate. Ungt band det også, bare uendelig mye bedre enn Avenged Sevenfold. Dere kommer til å vokse fra Avenged Sevenfold før eller senere, er dere heldige. Jeg hadde også mine guilty pleasures fra da jeg var i tidlig pubertet.
Glenn!
Jeg synes at denne musikkanmeldelsen suger!! Hvis du sammenligner stemmen til M Shadows med stemmen til Axl Rose og Chris Cornell kan DU slutte å skrive anmeldelser om metal/rocke-band.
[...] Avenged Sevenfold, uten at jeg orker å bruke noe mer energi på det temaet nå. [...]
[...] 5. Avenged Sevenfold – Nightmare [...]
«uten å ha den helt store emosjonelle slagkraften.»?!!
er det mulig å si om et sånt album?? bare i so far away er det nok emosjonell slagkraft til å dra et helt album aleine!…
om du også hadde vist at buried alive handler om fortid og man ikke skal gi opp når ting ser mørkt ut, at man alltid skal se fremover, foreksempel når jiimmy døde…
du er ett rasshøl av dimensjoner… Om du beholder jobben saksøker jeg dritten ut av deg om du slenger dritt om a7x igjen…
og om det er så forferdelig mange dårlige sanger glenn…hvorfor tok de da nr 1 på billboard for albums??
fuck u
Avenged Sevenfold er best…sånn er det bare!!!!!
A7x er og for blir det beste metalbandet noensinde…
Okei, nå kommer jo jeg et halvt år etter at anmeldesen er skrevet, men har noen meninger som bare må ut.
1; Å gi dette albumet 3 skulle nesten vært ulovlig. Albumet fortjente nok ikke en sekser, men desidert en femmer eller en VELDIG sterk firer. Albumet er fylt med mange gode sanger, som er satt opp på en genial måte. Ja, dette albumet er veldig «lett» med tanke på at det skal være metal, men jeg syns gutta gjorde en ekstremt bra jobb etter å ha mistet et viktig bandmedlem og sin bestevenn.
2; Til kommentarer litt oppover; å kalle Glenn for en dårlig anmelder blir galt. Selv om man anmelder et band betyr ikke det at man er pliktig til å vite hver eneste detalj om bandet – det er hardcore fansen sin jobb. Syns det var en urettferdig anmeldelse, ja, men syns fordeom den var godt skrevet.
3; Så er det noe jeg har hatt på hjertet lenge. Folk skriver at Avenged Sevenfold fans skal komme seg ut av puberteten og høre på «ekte» metal. Sorry folkens, men vi lever i 2011 nå. Nye band kommer til, og gamle band blir glemt, sånn er det bare. DEAL WITH IT. Ja, jeg er ekstremt glad i «klassisk» metal fra 70-80 tallet, og jeg FORGUDER gammel rock, men face it.. hvis jeg bare skulle hørt på disse gamle favorittene hadde jeg til slutt gått tom for musikk å høre på, for de gamle gode bandene har enten lagt opp eller så lager de bare utdatert søppel.
Thankyou,goodbye
Det er morro i en alder av nesten 36 å se folk kalle a7x for pubertal musikk.jeg oppdaget dem gjennom portnoys toutubekonto og har siden vert storfan.dette er jo et fantastisk band.jeg har hørt på metallica,maiden og rush siden midten av 80tallet,og dt spocs og div sidet tidlig 90 tall.det er vel forsåvidt vanlig av anmeldrer å rakke ned musikk de ikke forstår.denne mannens uttalelser fra 2010 vitner om liten «forståelse»for annet enn enkel pop.det er på tide å få anmeldelser av folk som faktisk liker sjangrene de anmelder.det er soleklart at jeg ville gitt oleivars en ener,da jeg ikke kan fordra vrålet.
NRK kan bare drite i å dømme metal.