The Lonely Island - Turtleneck & Chain
Internetts kritthvite sønner
Anstrengte gjester, dårlig smak og mangel på gode punchlines preger humormusikken anno 2011.
At YouTube har vært fødestue numero uno for sketsjmusikken de siste årene er et opplagt fenomen. Det er dermed selvsagt at dette hovedsakelig dreier seg om den sosiale gruppen med høyest mestringsprosent hva internett angår: Unge, hvite middelklassegutter, fortrinnsvis fra statene. Ikke bare stiller de ofte svakt hva musikalsk talent angår, men også når det kommer til komisk begavelse.
The Lonely Island er et høyst relevant eksempel. Hiphop-trioen er en videreutvikling av sketsjene Andy Samberg og hans to langt mer anonyme partnere har produsert for Saturday Night Live. Sammen med The Flight of The Concords er de det mest innlysende på suksess hva ny sketsjmusikk angår. Og stereotypien stemmer: De er alle tre hvite, unge og, etter all sannsynlighet, overstimulerte unge menn med behagelig tilhørighet i middelklassen. At de først og fremst er komikere, ikke rappere, er et faktum som aldri oppleves som slående; deres noe hvinende stemmer bæres snarere frem av en helt akseptabel flow.
Likevel er det på tide å innse at musikalsk kamuflasje sjeldent styrker påfallende svake komiske poenger. Snarere tvert imot. Det kan ha noe for seg som en tre minutter lang videosnutt i et TV-program eller et Youtube-klipp, men med den visuelle pakken skrelt bort er The Lonely Island tre nakne menn som skjuler seg bak en tirade av umorsomme poenger.
Musikalsk står trioen bak flere overtramp, der ett skiller seg ut som særlig grovt: Samberg og hans venner skapte med fullt overlegg en av de mest grønnjævlige låtene på lenge med den Akon-gjestede førstesingelen ”I Just Had Sex”. Et i utgangspunktet grusomt anthem basert på at man, vel, nettopp har hatt sex, ytterligere mørklagt av deltakelsen til musikkbransjens kanskje verste golem de siste årene– en usympatisk og überbanal ekskriminell – med null andre tekstideer enn fråtsing i vulvaer og skryting av at han har sittet i fengsel for å ha stjålet en bil. Legg til mannens nasale og sjelløse røst, og med ett har The Lonely Island bevist hvor vondt en låt kan gjøre.
En imponerende gjesteliste til innspillingen av sitt andre studioalbum kan de tre imidlertid skilte med. Dessverre trekker de fleste av bidragsyterne hele prosjektet enda noen steg nærmere dødsriket. Beck, Santogold og ikke minst Rihanna leverer ekstremt anspente gjesteopptredener som ikke skaper annet enn en pinlig stemning. I tillegg serverer smørsangeren Michael Bolton et av de rent melodisk mest brekningsfremkallende øyeblikkene på lenge i ”Jack Sparrow”. Forsøk på ondsinnet humor? Neppe.
The Lonely Island – «Jack Sparrow (feat. Michael Bolton)»:
Tross alt ubehaget glimtes det til med overkommelige låter. Tittelsporet fungerer rimelig godt, takket være en overraskende mektig produksjon med stort klubbpotensiale, men det er hovedsakelig Snoop Doggs deltakelse som gjør det en smule vittig. Det er nemlig noe ubehagelig innbydende med ideen om en Snoop slurpende på lettøl ikledd pologenser, som en svart Steve Jobs.
Man kan håpe det unisont stønnes i ren oppgitthet over både prosjektet The Lonely Island og sjangerens eksplosive popularitet. De anmasende låtene er en ting, men det er først og fremst sketsjalbumets komplett manglende evne til å fremprovoserende latter – ikke så mye som et lett knis – som gjør dette så provoserende elendig.
Kim Klev
Tags: anmeldelse, Kim Klev, plate, The Lonely Island, turtleneck & chain
Alikevel selger de en haug med plater, får millioner av treff på you-tube og er populære som fysj…
Humor er som baken…
Enig med Allikevel her, forskjellig humor appelerer til forskjellig typer mennesker. Det er åpenbart at Kim Klev er en av de TLI sin humor ikke appelerer til. Hvis han ikke liker bandet til å begynne med er han kanskje heller ikke den beste til å kommentere hvor bra «Turtleneck and Chain» er i forhold til den tidligere musikken deres?
De gir seg heller ikke ut for å være «artister», men heller for å være morsomme. Selv syns jeg både den småbarnslige humoren, samt det å sette kjente artister i et nytt og litt merkelig lys, de to tingene som TLI er mest kjent for, begge sitter som et skudd i det nye albumet. Er egentlig ikke noe vits å argumentere for dette heller. Sukséen deres på verdensbasis gjør det for dem.
Forresten er ikke The Lonely Island en videreføring av «Digital Shorts»-ene de lager for SNL, de lagde videoer sammen som The Lonely Island lenge før det.
Virker som om Kim Klev ikke har forstått så mye av TLI. Du kan ikke ha sett så mye av tidligere arbeid fra samme gruppe. Mye av poenget med TLI er jo at de gjør narr av pop musikken.
Hva er egentlig galt med at de er: Unge, hvite middelklassegutter, fortrinnsvis fra statene?
Hadde det vært bedre om de hadde vært svarte konemishandlere fra slummen?
Som sagt over, smaken er som baken! Men med en raddis som deg som anmelder var vel anmeldelsen gitt på forhånd.
Rent akademisk er det kanskje interessant hvilken hudfarge Lonely Island har og hvilken sosial klasse journalisten antar at de tilhører, men å bruke det mot dem? Man kan prøve å tenke seg overskriften, og bytte ut ‘kritthvit’ med tilsvarende betegnelser for mørkhudede, asiater eller jøder… Ikke fordi jeg tror journalisten mente det slik, men det må da være grenser for usaklighet. Ellers er det en grei tommelfingerregel for anmeldere å ta høyde for at folk har forskjellig smak – ikke minst når det kommer til humor.
Men så er det vel også sånn at en anmelder skal gi sin mening.
Hmm… I forrige Singelyatzy var det noen som sa at «I Just Had Sex» var en av fjorårets beste låter, med eller uten humor. Tydeligvis ikke enige i redaksjonen :p
Guilty as charged.
Bitter og humørløs, noen?
«I tillegg serverer smørsangeren Michael Bolton et av de rent melodisk mest brekningsfremkallende øyeblikkene på lenge i ”Jack Sparrow”. Forsøk på ondsinnet humor? Neppe.»
Kanskje godsinnet humor? Ihvertfall er nok Michael Boltons deltakelse alt annet enn seriøst ment.
2 ??? DU SKJØNNER INGENTing
[...] Lydverket anmelder Turtleneck & Chain her. [...]
[...] Les resten av anmeldelsen! [...]