Året nærmer seg slutten og det er på tide å gjøre opp status. Hvilke skiver står igjen i mylderet av utgivelser? Hvilke konserter gjorde størst inntrykk? Hvilke låter har preget året og hvilke øyeblikk har definert musikkåret 2012?

Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er for lengst strødd utover Internett. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2011.

Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert til og med søndag 31. januar. I dag: Lydverkets metal-spesialist Helle Stenkløv

Årets album:

Det at svenskene er gode på musikk kommer neppe som noen overraskelse. Men 2011 har virkelig vært svenskenes år. Hele seks av de ti topplasseringene på min liste er erobret av unga och lovande sötbröder.

Under følger topplisten for 2011. Merk at alle de 5-7 første kunne ha kapret førsteplassen.

1. Antichrist – Forbidden World

De siste årene har oldschool thrash-bølgen flommet over oss. Slikt resulterer gjerne i ei smørje av uinteressante kopister det går 567 av på dusinet. Heldigvis har noen skjønt hvordan det skal gjøres. Antichrist leverer en aggressiv miks av 80-tallets galskap og dagens blackened thrash på Forbidden World. De er så anti-nåtiden at de nesten ikke har hjemmeside en gang. Prøv å finne den.

Stream Forbidden World på Youtube.

2. Negative Plane – Stained Glass Revelations

Amerikanske Negative Plane drar opp snittet i black metal-genren. Stained Glass Revelations er rett og slett et mesterverk som spenner fra det mørke og tunge til det melankolske og lette.

Stream Stained Glass Revelations på Spotify.

3. Execration – Odes of the Occult

Nordmennene i Execration er heller ikke tapt bak en stol. Odes of the Occult er en maktdemonstrasjon innen death metal-sjangeren. Den skumle, seige og dødelige blandingen kombinert med lekne gitarer, intenst slagverk og to vokalister gir det hele en dybde og dynamikk en ikke skulle tro det var mulig å få til på et death metal-album.

Stream Odes of the Occult på Spotify.

4. Morbus Chron – Sleepers in the Rift

Morbus Chron stiller seg opp i den samme ekstremrekka og  kjører på med ekstrem, gory og mageveltende, variert riffing. Jeg har sjelden hørt sårere skrik og tøffere vokal. Det er håp for svensk death metal. Stream Sleepers in the Rift på Invisible Oranges.

5. In Solitude – The World. The Flesh. The Devil.

Heavy metal er også godt representert i toppsjiktet. In Solitude får den «vanskelige andreplata» The World. The Flesh. The Devil. til å høres frisk og lekende lett ut. Vokalen kan kreve tilvenning, men hjelpe meg, så fengende! Hør smakebiter fra The World. The Flesh. The Devil. på Myspace.

6. Maim – Deceased to Exist

På Deceased to Exist har Maim delvis røsket den klassiske, svenske death metalen opp med roten, men de har også lagt til noe eget. Lyden er enormt god, og blandingen av det atmosfæriske og det knusende harde gjør seg. Hør smakebiter fra Deceased to Exist på Myspace.

7. Bastard Priest – Ghouls of the Endless Night

Bastard Priest og Ghouls of the Endless Night krydrer death metal med en solid dose punk. Hvis du liker Autopsy og tidlig Sepultura kommer du helt sikkert til å reise seidelen og avreagere til denne. Stream Ghouls of the Endless Night på Invisible Oranges.

8. Sabbat – Sabbatrinity

Japan kaprer en plass på lista med evigunge og alltid like oppfinnsomme Sabbat, et band som sannsynligvis har vært innom hver eneste musikalske sjanger gjennom karrieren.  Sabbatrinity er deres første utgivelse på åtte år, og Gezol & co skuffer ikke med sin energiske og godt gjennomførte black metal-miks.

Hør deler av Sabbatrinity på Myspace.

9. Portrait – Crimen Laesae Majestatis Divniae

Portrait har, som In Solitude, gitt ut et album langt bedre enn forgjengeren. Med Crimen Laesae Majestatis Divinae er de ett av få band som slipper unna med Mercyful Fate-vrien uten å åpenbart plagiere og drite seg ut.

Stream Crimen Laesae Majestatis Divinae fra Portraits hjemmeside.

10. Devil – Time to Repent

Siste plate ut er Time to Repent. De joviale doom-rockerne i norske Devil har komponert et album som kunne glidd rett inn på 1970-tallet. Allsangnivået er høyt, og det låter sjarmerende ujevnt og rølpete. Det holder ikke til topplassering, men Devil fortjener absolutt en plass på lista. Noe annet skulle tatt seg ut, for hvem kan si nei til et band som låner øre  fra Black Sabbath, Witchfinder General og Pentagram?

Hør Time to Repent på Spotify.

Årets beste låter

Jeg har plukket ut fem låter som på hver sin måte representerer det beste fra metalåret 2011: Alt fra dunkel heavy metal til oldschool thrash, grensesprengende black metal og brutal death. Valgene er basert på hvilke melodier som klistret seg til hjernen min uten at jeg ble lei dem, og det må da være et kjennetegn på god musikk? Jeg kunne tatt med mange flere låter, men i stedet råder jeg dere til å lytte til platene i sin helhet. Musikk gjør seg fortsatt best på album.

1. In Solitude – «Serpents are Rising»

Det er mystisk, melodiøst, episk og umiskjennelig fengende. Svenskene i In Solitude kan sin heavy metal! Jeg har våknet med denne i bakhodet nesten hver eneste morgen siden i sommer.

2. Antichrist – «Torment in Hell»

Hatten av for Antichrist! Hvis du liker thrashen din råtten, kjapp og hvinende er dette tingen. Jeg falt fullstendig for ekkoet på Stekens vokal.

3. Morbus Chron – «Red Hook Horror»

Psykedelisk, groovy, retro og rå death metal med seige undertoner. Jeg liker at bassen har mye plass i lydbildet, og hør på den desperate vokalen, da! Ugh!

4. Negative Plane – «The Number of the Word»

Dette er en opplevelse av et lydlandskap. Går det an å kalle noe for atmosfærisk og progressiv black metal? Ja, det gjør det. Ti, elitister!

5. Execration – Grains

Ett av de beste og mest intense sporene fra årets norske album uansett sjanger. Jeg angrer på at jeg ikke ga plata en sekser. Det er slik death metal skal låte.

Årets konsert:

Det er umulig å nevne én, så jeg gir dere ni: Jaguar og Nuclear Assault på Metal Merchants, Satan og Griffin på Keep it True (jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve det!), Judas Priest på Sauna Open Air, Black Magic og Ghoul Cult på Til Dovre faller samt Antichrist og Morbus Chron på Live Evil.

Årets mest oversette:

Til Dovre Faller. Festivalen som fortjener 100 000 besøkende, men heldigvis ikke hadde kapasitet til flere enn 100.

Årets skuffelse:

At KK Downing trakk seg fra Judas Priest.

Årets mest oppskrytte:

Frank Ocean. Halleluja, så kjedelig! Men nummer én ble han jammen likevel.

Årets OMG/WTF/LOL-øyeblikk:

Morrisey. Jeg siterer: «Vi lever alle i en morderisk verden, slik begivenhetene i Norge har vist. Men det er ingenting sammenlignet med hva som skjer på McDonalds og Kentucky Fried Chicken hver dag.» WTF? LOL? OMG. Neida. Det er ingenting. Hold gaulinga di for deg selv, Morrisey. Du er utdatert som artist.

Tags: antichrist, årets album, bastard priest, Devil, Execration, Helle Stenkløv, in solitude, maim, morbus chron, negative plane, portrait, sabbat