Elsker eller hater du Robyn?
Er hun verdens elskeligste popartist akkurat nå? Eller har du forlengst fått nok av Robyn? Vi tar debatten i vårt Elsk eller hat-panel.
Denne uken kom tredje installasjon i den allstedsnærværende svenske popartisten Robyns Body Talk-serie, som består av høydepunktene fra del 1 og 2, i tillegg til fem nye låter.
De foregående platene, begge sluppet i år, har høstet lovord som noe av den beste popmusikken som har blitt sluppet fra disse breddegrader på lang, lang tid. Og du skal være relativt kulturelt desorientert for å ha unngått å få med deg hits som «Dancing On My Own», «Fembot» og «Hang With Me» i løpet av 2010.
Anmeldelse: Robyn – Body Talk Pt. 1 (6/6)
Anmeldelse: Robyn – Body Talk Pt. 2 (4/6)
Anmeldelse: Robyn, Øyafestivalen (5/6)
Selv har hun forklart konseptet ved å porsjonere ut låtene sine i tre omganger slik på sine hjemmesider:
- Det var aldri noe poeng for meg å slå noen verdensrekord i hvor mange sanger jeg kunne gi ut i løpet av et år. Selv om jeg tror det er godt forsøk, handler det om prosessen for min del. Det har vært veldig interessant å prøve å finne en mer organisk måte å lage musikk på. En måte som er upartisk og tar utgangspunkt i hva som er logisk for meg, og for mine lyttere, forteller Robyn.
Hun nekter i samme slengen for at det ligger noen konseptuell tanke bak:
- Det var en praktisk løsning på problemet med å kjede seg ved å bare gjøre en ting om gangen. Det har ikke bare påvirket musikken, men også det visuelle aspektet ved albumet, samt måten jeg har kommunisert med presse og fans.
Overkill?
Spørsmålene som gjenstår, og som vårt Elsk eller hat-panel garantert kommer til å stilling til i Lydverkets radiosending på P3 tirsdag 20-21, er kanskje først og fremst:
Har vi fått nok Robyn gjennom 2010?
Med nesten 25 låter, fordelt utover et helt år, en drøss coverlåter (fra Alicia Keys til Prince), alskens TV-opptredener, intens turnévirksomhet og generelt massiv eksponering (også på disse sider) – er dette en genial måte å markedsføre seg på, eller kort og godt overkill?
Fortjener hun å bli kronet som verdens popdronning, eller er hun tvertimot vår tids mest oppskrytte artist?
Kort og godt: Elsker eller hater du Robyn?
Se på videoekavalkaden nederst i saken, gjør deg opp en mening og kast deg inn i debatten!
Om Elsk eller hat:
I over fem år har Lydverkets Elsk eller hat-panel spredd heder og galle om populærkulturelle fenomener, personer og trender fra musikkens verden.
Elsk- eller hat-panelet går av stabelen i Lydverket på tirsdager. To deltakere forteller akkurat hva de mener om temaet, og når dommens tid kommer har de som vanlig hver sin stemme, mens folket – altså deg – har én: Pollen er folkets røst! I tillegg henter vi hver uke inn et orakel, som kan gi oss ekstra innsikt i det aktuelle temaet.
Pollen finner du til høyre på denne siden. Der er det to alternativer; elsk og hat. Det eneste du trenger å gjøre er å bestemme deg for om ditt hjerte er isende kaldt eller glødende varmt i forhold til ukens tema.
Robyn – «Dancing On My Own»:
Robyn – «Hang With Me»:
Robyn – «Indestructible»:
På vinylshopping i Oslo med Robyn (les hele saken!):
Robyn covrer Alicia Keys’ «Try Sleeping With A Broken Heart»…:
… og Princes «When Doves Cry»:
Tags: debatt, Elsk eller hat, lydverket radio, Robyn
fy faen. liker robyn, men den prince-coveren der var hinsides jævlig.
Har lyttet til denne artisten. Overraskende uoriginalt dette. En reise i referanser, 80′s retro diskokitschpop. Hipsterkrampeaktig, meningløst. Ingenting nytt eller spennende ved musikken, men snygg flicka med stilige gimmicks og moteklær – nesten som Melody Grand Prix! Homsepatruljen som står bak?
Ja jeg elsker Robyn ! Selvsagt gjør hun noe som er mindre bra for å si det mildt men det er greit.
Herregud, møkk lei Robyn. Ingen av låtene jeg har hørt har imponert meg. Som Inge N. her sier; uoriginalt.
Dritt lei Robyn. Lite fengende pop jeg må si jeg ikke helt har forstått hypen rundt.
Overvurdert artist. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor folk liker denne musikken. Slitsom vokal og kjedelige melodier. Typisk hipster hype. Lei hele dama.
Robyn går ikke under den/de sjangrene jeg hører mye på, men må innrømme at jeg elsker den dama! Musikken hennes frembringer sterke følelser, og kan til og med få en hoftelåst rocker til å vugge litt skjødesløst frem og tilbake. Men som S sier lenger oppe på siden. Prince-coveren suger…
Elsker Robyn!:)