Gjennom hele det siste tiåret har han satt sitt tydelige preg på den urbane delen av popmusikken, og med utgivelsen av hans femte album My Beautiful Dark Twisted Fantasy er anmelderne nok en gang over seg av begeistring. Men har de rett? Og uavhengig av musikalsk genialitet – er det greit å oppføre seg som han gjør?

Det er artisten, produsenten og mennesket Kanye West som er oppe til debatt i kveldens Elsk eller hat-panel på Lydverket. Du hører det på P3 mellom klokka 20 og 21.

Glem ikke å si din mening her i kommentarfeltet, og å stemme i pollen til høyre!

Det var ingen selvfølge at Kanye West skulle bli en artist av internasjonalt superkaliber. Karrieren startet nemlig som låtskriver og produsent, for blant annet Foxy Brown, Goodie Mob, Lil Kim og Beanie Sigel. Utgivelsen av Jay-Zs The Blueprint i 2001 satte for alvor Wests navn på hiphop-kartet, med produksjoner som superhiten «Heart Of The City (Ain’t No Love)«, og «Izzo (H.O.V.A.)»:

Allerede fra starten etablerte West seg som kongen av skamløse samples, en posisjon han siden har forsvart via sin egen «Stronger» (basert på Daft Punks «Harder Better Faster Stronger») fram til Alphaville-varianten «Young Forever» fra fjorårets Jay-Z-album The Blueprint 3 og bruken av King Crimsons «21st Century Schizoid Man» på MBDTF-førstesingelen «Power».

Artistdebuten kom med singelen «Through The Wire» i 2003, og det påfølgende albumet The College Dropout. Plata ble hyllet av kritikerne, og hilst varmt velkommen av platekjøperne. Oppfølgeren Late Registration var på plass allerede et år senere, og fikk drahjelp av en bunke hits: «Touch The Sky», «Gold Digger» og «Diamonds From Sierra Leone».

Det tok ikke lang tid før Wests plasskrevende ego begynte å gjøre seg gjeldende i det offentlige rom. Enhver som har fulgt bloggen eller twitter-sida hans de siste årene kan bekrefte at det ikke finnes den ting i verden Kanye ikke har en mening om, eller føler bør kringkastes til verden. Gang på gang har det skapt skandaler, som da han under en TV-innsamlingsaksjon for Katrina-flomofrene i 2005 uttalte at «George Bush bryr seg ikke om svarte».

Det hele toppet seg i fjor da vår mann i et svært omtalt stunt kuppet Taylor Swifts takketale på MTVs Video Music Awards (West dukker opp etter to minutter):

Men dette var altså ikke første gangen West har sett seg nødt til å irettesette MTV under en prisutdeling. Allerede tre år tidligere hadde han blitt så snurt over ikke selv å vinne prisen for beste video at han like godt entret scenen og sa hva han mente om dét (klikk et minutt inn i klippet):

Drama og et velvoksent selvbilde har hele tiden fulgt Kanye West – hånd i hånd med skyhøye ambisjoner og ukonvensjonelle prosjekter. I fjor samarbeidet West med regissøren Spike Jonze om den absurde kortfilmen We Were Once A Fairytale, og i forkant av årets albumutgivelse dukket det jammen opp nok en kortfilm:

Men så var det musikken, da. Under følger en påminnelse om hva Kanye har bidratt til musikkhistorien, både som produsent og artist:

Fra The College Dropout (2004):

Fra Late Registration (2005):

Fra Graduation (2007):

Fra 808s & Heartbreak (2008):

Om Elsk eller hat:

I over fem år har Lydverkets Elsk eller hat-panel spredd heder og galle om populærkulturelle fenomener, personer og trender fra musikkens verden.

Elsk- eller hat-panelet går av stabelen i Lydverket på tirsdager. To deltakere forteller akkurat hva de mener om temaet, og når dommens tid kommer har de som vanlig hver sin stemme, mens folket – altså deg – har én: Pollen er folkets røst!

Pollen finner du til høyre på denne siden. Der er det to alternativer; elsk og hat. Det eneste du trenger å gjøre er å bestemme deg for om ditt hjerte er isende kaldt eller glødende varmt i forhold til ukens tema.

Tags: Elsk eller hat, Kanye West