DJ-festivalene er tilbake
Kommersiell overdose og et sviende dopstempel drepte Hyperstate-bølgen for ti år siden. Nå er de store DJ-arrangementene tilbake i Norge.
- Arrangementer som Extrema har blitt en brobygger mellom popverden og den mer undergrunns housescenen som jeg har vært en del av, sier DJ Nils Noa.
På lørdag fylles kollektivtransporten mot Kalvøya med danseglade klubbmusikk-entusiaster.
For andre året på rad gjester Extrema Outdoor den festivalerfarne øya i Oslofjorden – et arrangement som samler noen av verdens største DJ-er til en hel dags musikkfest.
Dette skjer bare to måneder etter at Sensation fylte Telenor Arena med hvitkledde, nevepumpende festivalgjengere. Noe som viste at det igjen er mulig å samle tusenvis av folk til innendørs arrangementer for elektronisk musikk i Norge.
Les også: - Skuffende lite narkotika
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Folk på vei inn på Sensation: Ocean of White-arrangementet på Telenor Arena i april. (Foto: Scanpix)
Kommersiell overdose og doptrøbbel
Men nordmenns forhold til DJ-basert musikk som house, techno og trance, har vært preget av flere opp- og nedturer de siste 20 årene.
Etter å ha startet i undergrunnen, så fikk house- og techno-avkommet, trance, stor kommersiell suksess i Norge på slutten av 90-tallet. En av verdens mest anerkjente DJ-er, Armin Van Buuren, mener Norge var et foregangsland på dette området i den perioden.
DJ Armin Van Buuren har blitt kåret til verdens mest populære DJ fire år på rad. (Foto: Scanpix)
- På slutten av 90-tallet, tidlig 2000, var Norge utrolig store på trance. Faktisk så var trance størst i Norge og Japan først, før andre steder. Det var virkelig noe spesielt på gang i landet deres, sier nederlenderen som headliner årets Extrema.
Arrangementer som Hyperstate tiltrakk seg ikke bare tusenvis av publikummere, men fikk også noen av de største navnene innen elektronisk musikk til å gjeste Oslo Spektrum i perioden 1995 til 2001. The Chemical Brothers, The Prodigy, Armand van Helden, Fatboy Slim, Paul Oakenfold, DJ Tiësto, ja til og med Run-D.M.C. var innom under Hyperstate.
Men så kom knekken.
- Når noe blir populært så går det bare en viss tid før det blir upopulært fordi det blir så kommersielt og stort. Og da mister man interessen fra ildsjelene som heller går over til noe helt annet, sier en av Norges mestselgende trance-DJ-er, Lars Holte, i en Lydverket-dokumentar om trance fra 2005.
I tillegg til at trance fikk pengemaskin-stempelet, så var det et annet stempel som skadet minst like mye - koblingen mellom dansefestene og dopbruk.
- Samtidig som man mistet interesse, så var kanskje politiet altfor harde. Og da får du ikke spredd noe entusiasme blant folk. De får ikke lyst til å komme, sa Holte til Lydverket i 2005.
Les også: Skaper musikk kriminelle?
Til sammen bidro dette til døden for de store Hyperstate-arrangementene, og musikksjangeren ble så utskjelt i Norge at den krøp tilbake i undergrunnen, inn på klubbene og ”forsvant” under paraplyen elektronika – en merkelapp som ga folk bedre assosiasjoner.
Tilbake i varmen
Etter en ti år lang nedtur er house og techno tilbake i den kommersielle varmen, og preger i dag det meste av musikken som kommer inn på salgslistene her til lands.
En kjapp titt på ukens VG-liste, for eksempel, og det er tydelig at de elektroniske sjangerne har sterk innflytelse på dagens popmusikk: Sju av de ti øverste låtene befinner seg i det landskapet. Og noen av dagens største pop-prinsesser, Robyn, Rihanna og Britney Spears, lefler alle med techno-, trance- og house-rytmer i sine seneste hits.
Britney sin «‘Till The World Ends» har klare likhetstrekk til det som på 90-tallet utviklet seg til å bli eurodance:
Og det samme kan sies om Rihannas «Only Girl (In The World)»:
Les også: Elsker eller hater du dance-renessansen?
Til og med vår egen rapstjerne Lars Vaular har skjønt at noen technosynther og litt housetrommer kan være det som skal til for å oppnå effekten han fikk under fjorårets by:larm. Så da gjorde han det likeså greit igjen i år, med hans siste singel «Fett».
DJ-en har blitt artist
- Nordmenn har fått en bredere forståelse for elektronisk musikk. Det var en liten bølgedal sånn rundt 2002 til 2005, da house ikke var noe «kult» for hipsterne i Oslo. Men etter det har det gått oppover, sier DJ Nils Noa.
DJ Nils Noa mener det er mer allment akseptert å være DJ i dag. (Foto: Promo)
Han begynte å spille plater i Oslo på slutten av 90-tallet etter å ha bygget seg opp fra spilling på fritidsklubben hjemme i Ålesund i fjortisalderen. Og han har merket en utvikling i DJ-ens posisjon i musikkverden siden han startet.
- Det har blitt litt mer stuerent å være DJ. David Guetta selger ut Spektrum, sprinteren Usain Bolt er DJ, så da blir det mer allment akseptert. Før var det mer en subkultur enn det er i dag. Nå er det enkelte DJ-er som er superstjerner.
Nederlandske Armin Van Buuren mener en annen grunn til at DJ-en er en viktigere del av musikkverden i dag, er at mange av dem er som artister å regne.
- De holder ikke bare på med DJ-ing, men produserer egen musikk og har låter sammen med andre. I dag er det å lage egne låter en veldig viktig del av å være DJ. Du må være i studio.
Nils Noa er enig:
- Før var man enten DJ eller artist, men den rollen har blitt mer blandet ut. DJ-en ble sett på som en fyr som bare spilte andres musikk, mens nå ser flere på DJ-en som en seriøs utøver.
En av de aller mest ettertraktede produsentene på dagens kommersielle musikkmarked, er den franske DJ-en David Guetta. Han har samarbeidet med de fleste amerikanske popstjernene, lager egne låter, men holder også utsolgte konserter verden over.
Men 90-tallets storheter er heller ikke glemt, for til høsten kommer DJ Tiësto tilbake til Spektrum for å holde en av sine DJ-konserter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nederlandske DJ Tiësto kommer til Oslo Spektrum med sitt DJ-show i august. (Foto: Scanpix)
DJ-fokus på festivaler
Et annet tegn på at DJ-arrangementene ikke lenger er forbeholdt de små klubbene, er det økte fokuset på den typen musikk hos de mer pop- og rockorienterte festivalene.
Hovefestivalen har et svært solid DJ-program i år, og Oslo Live skal bygge et eget DJ-tårn midt i festivalområdet, da de starter sin festival på onsdag.
- Festivalpublikummet ønsker å danse like mye som de ønsker å lytte. Tiden da DJ-ene var henvist til etterfester på nattklubber er definitivt forbi. Rundt på europeiske festivaler er DJ-er headlinere på lik linje med rockeband, og slik er det på Oslo Live også, sier festivalsjef Gaute Haaversen-Westhassel i en pressemelding.
I tillegg er da altså DJ-festivalene på størrelse med 90-tallets Hyperstate tilbake for fullt.
Både Sensation og Extrema har blitt arrangert i Nederland i mange år, men nå har de altså sett mulighetene i Norge igjen. Og Nils Noa tror nederlendernes suksess her til lands også har med markedsføringstrategi å gjøre.
- De fleste klubbting i Norge har blitt markedsført veldig low-key, mens folka bak Extrema og Sensation har erfaring med sånne arrangementer, og de har gått veldig massivt ut. Og det har gjort at de har fått gode resultater.
For en house-DJ fra Ålesund betyr slike store festivaler bredere eksponering enn han er vant til.
- Jeg tror mange folk ikke har hørt musikken vi holder på med, men på grunn av den dekningkraften som Extrema har, så når de ut til veldig mange flere. Og det er veldig positivt, avslutter Nils Noa.
Hva syns du om at de store DJ-festivalene er tilbake? Er det 90-tallsnostalgi eller bare på tide at DJ-musikken får større plass igjen?
SI DIN MENING I KOMMENTARFELTET!
Tags: Armin Van Buuren, DJ, Dj-arrangementer, Dj-festivaler, elektronisk musikk, Extrema, house, Nils Noa, Sensation, techno, trance
Søren meg på tide at det kommer tilbake. Så extremt lei av bongo, r&b, afro og håndklapprytmer der folk i musikkvideoene står og vrikker på fingrene foran seg med en hel haug med damer i bakgrunnen og som har «ft. with. feat. unit-ditt & unit-datt featuring p-lo vs g-lo vs & ft. feat. blingblong» i sangtitlene sine.
Har hørt på State of Trance med Armin siden episode 190+ i 2004/2005 så nå kan det endelig bli noe fest igjen!
DJ er IKKE artist. Å spille plater er IKKE det samme som å spille instrument eller synge. DJ festivaler er tåpelig humbug.
Selv skattekontoret har presisert at en DJ som blander og mikser musikk er å anse som kunstnerisk virksomhet. Gratulerer. Du er døvere enn skattekontoret.
Sukk.. du fortjener ikke en gang en kommentar.
Har du noen gang forsøkt spille med to platespillere og et miksebord? Det er et håndtverk hvor det faktisk kreves faktisk år med intens øving for å bli god.
DJ=musiker? Kanskje ikke. Artist? Definitivt ja!
De burde selge kvalitetskontrollert ecstasy og amfetamin på arrangementet, legalisert og regulert av myndighetene etter lisens eller i spesielle klubber. Narkotika er ofte mindre skadelig enn alkohol, det er forbudet, frykten, stemplingen, undertrykkelsen, løgnene og stigmatiseringen som virkelig gjør skade. Forbudspolitikken er primitiv og uakseptabel.
Hør på Stoltenberg. Legaliser nå!
Mari Sand. Skattekontoret er kun opptatt av at det skal betales skatt av inntekt. Og siden de aller døveste er døve nok til å betale for at noen andre skal velge plater for dem blir det derfor (desverre) inntektsgivende virksomhet for disse verdiløse DJ duster. Tror ikke at vi skal la skattekontoret definere forskjellen på kunst og annet arbeid.
donff donff donff… spilte en gang på olaphs konfirmasjon… onff onff onff… kan si det blei litt mye kok på gølvet utover kvelden.. donff donff donff… han kalte meg PLATESPILLER…onff onff onff…ikkje braaa…onff onff onff…han fikk en signert plate av meg… donff donff donff…i kjeften..
Olaph. Hvorvidt dj-ing er «kunstnerisk virksomhet» er relevant for Skattekontoret, da det har betydning for om virksomheten er momspliktig eller ikke. Det er med andre ord ikke opp til oss å «la skattekontoret definere forskjellen på kunst og annet arbeid». Det er tvert imot noe vi faktisk pent må innfinne oss med at de gjør. Spørsmålet bør heller være: Bør vi la Olaph definere hvilke personer og yrkesgrupper som er «døve», «duste» og «verdiløse». Der har hver enkelt et valg. Mitt valg er å IKKE tillegge dine meninger noen verdi, ettersom de fremstår som ganske uinformerte, lite reflekterte og fullstendig uten argumenter eller belegg. Dine bastante påstander og generaliserende karakteristikker er kun nyttig i den grad man ønsker å vite noe om deg som person – og for å være helt ærlig, så interesserer det meg svært lite.
Hjernedøde olaph. Visste du at proffe dj`s mikser låter harmonisk på samme måte som en pianist spiller tangentene harmonisk?
Hvis man bommer på en note uansett om du er dj eller spiller et instrument er effekten den samme. Man får en «downer» effekt og dreper stemningen eller dansegulvet.
En god artist vet hvilken effekt låtene vil ha på publikum uansett hvilket utstyr eller instrument han/hun bruker.
Før du rakker ned på dj bør nok setter deg inn i hva en proff dj egentlig gjør. Prøv selv å lese publikum, bygge dansegulv og holde de der samtidig som du mikser låtene sømløst sammen.
Og en sak til.. Skulle det liksom være mer kunstnerisk å spille et instrument? De fleste av oss kan lære å lese noter og spille de på en jævla gitarkasse.
Vet om mange artister/musikere som fremfører andre sine låter i lik stil som en dj , men det er vel bare sjarmerende med et jalla keyboard komp og en sliten fyr som bommer på gitargrepene og synger med stemmen han har. Hurra for harry trubadur Norge!
http://www.sommeroya.no/
Det å mikse 2 låter i beat kan knapt kalles en kunst. Om man går inn på beatport.com, laster ned fra kjente dj’s topplister (Dj’s som spiller musikk innenfor samme kategori) og legger låtene inn i traktor (eller ett annet software-dj program), skal man være ganske så hjernedød om man ikke klarer å trylle frem ett helt ok sett som ville fungere på de fleste dansegulv på klubber over hele verden etter ett par ukers trening. Det er jo ikke tekniske skills det går i, men det å ha rett image, attitude og fremtoning. Har man det så kan man komme seg ganske så jævlig langt, uten å egentlig ha noe artistisk talent. Man skal dra det ganske jævlig langt, og være forbanna god, for at selve dj’ingen i seg selv skal kunne kalles kunst. Det samme poenget nevnes ganske tydelig i artikkelen. Skal man være en dj men kredibilitet, så må man også være produsent. Det sier seg selv. For dem som ikke tror meg. Få tak i en trialversjon av traktor, sett deg inn i hvordan programmet fungerer, kjøp ett par househits på beatport.com og vips.. du er en kunstner..
ferdig snakka!
http://www.youtube.com/watch?v=XaKso979Us4&feature=related
That´s right
this will finish off any other argument you might pull out of your arse..
http://www.youtube.com/watch?v=mJLQG0TAp_s&feature=related
[...] Les også: DJ-festivalene er tilbake [...]
[...] Les også: DJ-festivalene er tilbake [...]