The Very Best får det til å kile i nakken på Siri.

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Anmelder og journalist Siri Narverud Moen.

Årets 5 beste plater

1: The Very Best – Warm Heart of Africa

For en gledesspreder dette albumet var. På flere måter, også som representant for en av de gledeligste trendene på lenge: Den nye afrobeaten. Globalisering på sitt beste.

2: Röyksopp – Junior

De aller aller beste i sin sjanger. Det blir ikke verre av at de har med seg Nordens kuleste damer. Ingen klarer å ri to hester så godt som dem, ta for eksempel den lekne pophesten og den villstyrlige technoen. Jeg kalte dem «Norges stolthet» i august. Kudos for kreativ bruk av (hold deg fast) den forhatte autotune.

3: Animal Collective – Merriweather Post Pavillion

Jeg er musikkjournalist. Jeg hører på indie. Få andre kan sette sammen ei plate så perfekt avstemt som Animal Collective.

4: Wintersleep – Welcome to the Night Sky

Årets vakreste – jeg trosser faktumet at den ble gitt ut hjemme i Canada i 2007 – det var i år vi europeere ble servert dette fullendte indierock-albumet med så nydelige melodier.

5: The Bloody Beetroots – Robobamia

Bein! Hardt! Topper Justice sine meritter, spør du meg: Musikalsk beslekta med Justice, men mye djupere og grundigere befesta. En mørk, mørk dansefest.

Årets låt

Röyksopp feat. Robyn – «The Girl And The Robot»

Ord blir fattige i møte med den ultimate coolness. Men om du ikke prater, kan du jo bare danse! Melodi, stemme, produksjon – alt er perfekt. Kjølig brennende.

Årets overraskelse

Pink-konserten i Oslo Spektrum

Jeg visste hu var i god form, men ikke at hu var i så god form!

Årets skuffelse

Robbie Williams – Reality Killed the Video Star

Det kom et par nyss på forhånd om at han ikke var helt på topp, vår gode gamle Entertainer. Jeg mener: Gjenforening med ditt gamle boyband? Men det at legenden Trevor Horn skulle produsere plata tente et naivt håp hos meg om at det skulle bli artig pop. Det håpet ble slukket av daffe melodier og en uinspirert stemme.

Årets mest oversette

Karin Park – Ashes to Gold

Hun fikk gode anmeldelser, men den her forsvant liksom litt. En rein og sober elektropop-produksjon drapert rundt en Karin P som kler sjangeren overraskende godt. Hennes beste plate, og årets nest beste norske.

Årets mest oppskrytte

Michael Jackson

Neida. Før du skriver hatmail til meg: Jeg mener ikke MJ som låtskriver og utøver er oppskrytt. Men den posthume hyllesten utvikla seg til overdreven, hyklersk og etter hvert ganske uspiselig. Når man ikke kan gå på en eneste konsert uten at bandet spar opp en DJ-medley eller cover eller krokodilletåredryppende hyllesttale til Kongen, da blir det for mye for meg. Heldigvis har det roa seg, men jeg har *ikke* kjøpt This Is It i julegave til noen.

Tags: Animal Collective, Karin Park, Michael Jackson, Oslo Spektrum, pink, robbie williams, Röyksopp, siri narverud moen, the bloody beetroots, the girl and the robot, the very best, Wintersleep