Pink - Oslo Spektrum
Nysirkusprinsessa
Pink satte Britney og Madonna på plass.
Pink
Oslo Spektrum
Pink har akkurat vist Oslo Spektrum hele sitt spekter. Og vist showhestene Britney og Madonna på plass i sine respektive båser.
Jeg er døv. Jeg er yr. Jeg flirer i rein overrumpla fascinasjon over et trapesnummer jeg ikke har sett noen vokalist gjennomføre mens hun holder både stemmen og publikum fast. Men jeg er også forvirra, for hva er det egentlig jeg har hørt de to siste timene? Kveldens konsert med Pink går ikke inn i boka som noe viktig musikalsk bidrag. Allikevel er det en av de flotteste kveldene jeg har hatt på lenge.
Prinsesse Pink
På en helt rå scene av sirkus-dekor, sklier, trapper og trapeser gyver Pink løs på det hun skal vise at hun kan bedre enn flere av de andre «pop-prinsessene». Få andre fullfører et så heseblesende løp med et like sterkt nærvær.
Imponerende sirkusgymnastikk
Første akt består av et knippe festhits. Så kommer flygelet og markerer overgangen til kveldens første kostymeskifte og føleri. Dernest kveldens akustiske intimkonsert, der Pink utnytter en (etterhvert så utbredt) «satelitt-scene» plassert ute blant publikum på en mye triveligere måte enn for eksempel Madonna. Via «Bohemian Rhapsody» dras så finalen i gang. Denne toppes av at Pink ikke bare hopper i strikk, men ender som del av en menneskelig blomst hengende i stoff 15 meter over scena, senkes ned i vannbad, og dryppende våt virvles rundt som en annen nysirkusartist (uten sikring?! Det ser sånn ut). Og synger fortsatt.
Overdådig white-trash
Men hva har det å si musikalsk? I kveld har Pink covra AC/DC (rått), Led Zeppelin (tjah) og altså Queen (artig). Faktisk kler søtsuppa «Family Portrait» å bli ennå mer pompøs i sin kamp med flygel og fiolin – og akustiske «Trouble» viser Pinks hese styrke. Men «Dear Mr. President» er unødvendig utdatert og kjedelig, ikke følsom. Funhouse-plata, som flere av kveldens låter er fra, framsto ikke som veldig viktig da den kom. Og overdådige white trash-arrangement kan bli litt mye, spesielt i en kaldt gjallene hall som Spektrum.
Tilstede
Allikevel: de vrengte rocekgitarene er mye mer hjemme her enn på siste plate. Pink gjør det beste ut av sine greie låter. Det er – med tre unntak blant 19 numre – interessant å bli vist hele rosaspekteret. Og, viktigst av alt: Pink er tilstede med hele seg.
Erobreren
Fysikken er som sagt imponerende, men Pink er også i kontakt med seg sjøl, musikerne og publikum – og veksler imponerende godt mellom stram koreografi og sjarmerende, vimsete improvisasjon. I motsetning til andre artisters show i samme sjanger, kommer showet aldri i veien for kraften i artisten. I kveld er hovedpersonen nettopp en person og ikke en maskin.
Tvertimot smelter trapeskunstene, koreografien og Pinks fortelling sammen i en overraskende sterk legering. Og med den smelter musikkpolitiet i meg og kapitulerer. Pink har (igjen) erobret mitt hjerte og overrisla det med konfetti.
Siri Narverud Moen
Tags: Funhouse tour, Oslo Spektrum, P!nk, pink, siri narverud moen
[...] This post was mentioned on Twitter by NRK Lydverket, Siri NM. Siri NM said: http://bit.ly/31nfof jeg ga etter for konfettien.. Og trapesen… Og Pinks enorme karisma. God natt! [...]
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men: Jeg skulle ønske jeg var der
Det er merkelig at Pink skal vise oss noe som helst, sikkert et fint show. men å påstå at hun er bedre enn og slikt er bare tull. Hun er jo bare en copy cat – Madonna var vel originalen.
Jeg husker for noen år siden, (ganske mange når jeg tenker meg om). En VG journalist skrev i beruselse etter å ha opplevd Terence Trent d’Arby et eller annet sted at vi kunne glemme alt vi viste om Prince. Alle musikk kjennere vet jo at geniet Prince vil gå over til historien som en av de største sammen med Madonna, Beatles, Michael Jackson og noen til. Copy Cat’s vil uansett hva de må hete og hvor pompøst de fremfører musikken sin kun bli glemt av de fleste.
Når hørte du sist en Stones låt på radioen eller hvor mange ganger har du hørt Beatles den siste uka.
Jeg tror du, Siri, som har skrevet dette makkverket av en anmeldelse, ALDRI har vært på en Britney-konsert. Britney greier dette til de grader bedre – det beviste hun i Stockholm tidligere i år. P!nk gjorde det veldig bra, enig der, men nå er det slik at det er Britney og Madonna som setter standaren. De var der først, selger mest, og er størst. Ikke uten grunn.
Og hvorfor har P!ink et nærmest identisk tema – sikus/tivoli – som Britneys Circus Tour? Litt vel mye kopi her. Men gikk jo an.
Jeg var ikke på Britney selv, men en venn var der og jeg har sett videoer. BRITNEY SYNGER JO IKKE LIVE ENGANG! Hvordan kan du i at hun gjør det bedre da, når det er synginga som faktisk er førsteprioriteten hos en artist! Og når det gjelder shovet, så gikk hun for det meste rundt omkring, mens danserne tok seg av underholdninga.
Og når det gjelder temaet du sier Pink kopierer… Pink sitt album, Funhouse, kom ut FØR Britney sin, Circus!
Hvorfor er det alltid sånn at hvis man er uenig med EN påstand i løpet av en anmeldelse, så må hele være et makkverk?
Det Sol sier her er så sant, så sant.
Ser altfor ofte at «debattanter» skjeller ut anmelder eller artikkelforfatter for små detaljer eller korte resonnement man er uenig med. Slutt med det, folkens.
Sol og Asbjørn: stemmer! Men samtidig syns jeg jo, som anmelder, også det er litt gøy at folk er uenige, på vegne av egne favorittartister. For the record: jeg har vært på konsert med både Britney og Madonna før. Jeg sier ikke at Pink er den nye Madonna. Pink er Pink. Jeg sier at Pink gjør en mye sterkere vokaljobb enn dem begge – og at hun har et helt annet nærvær.
(Hvem som er «copy cats» i en kommersiell popbransje der alle låner av alle er ikke bare bare: Britney og Pink kan ses som arvtakere etter Madonna – som igjen låner av blant andre Marilyn Monroe.)
Jeg liker Siri. Litt uenig med copy-cat teorien din, men skjønner hvor du får den fra. Elsket denne anmeldelsen, og håper selvfølgelig på en like bra neste gang <3 Få med at vår kjære sangerinne er keivhendt, men spiller gitaren som oss høyrehendte. Noe som er VANSKELIG, tro meg. Denne jenta kan alt, så kanskje ikke en overraskelse. Pluss at hun virkelig har god kondisjon til å ha vært en all-time-smoker før! hihi.. røykstemmen er der fremdeles i det minste!
Tusen takk for innlegget!
madonna er ikke noen musikalsk målestokk!!! Ikke kan hun synge og lager vel ikke så mye musikk selv. At hun var tidlig ute med å få av seg fillene er en annen sak. Der har vi mye å takke henne for
Unskyld meg, men du der oppe som sier BRITNEY er flinkere, du kan gå å legge deg. Har du noen gang hørt ho synge uten playback eller?
Pink er rå. Den konserten der er noe som kommer til å sitte igjenn i mange år.
Har vert på fler konserter, men den der tok kaka.
Ho hopper og henger fra høyder de fleste ikke ville tort å tenke på, å mens ho snurrer rund oppi der så klarer ho å holde stemmer. Det hadde for fader meg Britney alerig klart altså.
Ganske enig i hva «til alex» har skrevet.
Alex har tydelig vis ikke peil. Greit nok, jeg har ikke vert på noen britney konsert, men sett en del av dem på tv. Ja ho lager show, men det er jo en god del som hadde klart å danse rund å slikt på scena uten å synge, men P!nk synger faktisk samtidig, uten play back som Britney gjør. Å P!nk lager eller er i hvertfall med på å lage de aller fleste låtene sine sjøl, derimot Britney har vel vert med på å lage et par av de nye sangene sine.
Du burde foresten ha gjort litt mer research før du sier at P!nk etterligner Britney på grunne av album og turne.
Altså, P!nk begynte på «funhouse» i 2007 å kom ut med det i oktober 2008. Mens Britney beynte på det i 2008 og slapp det ut en månede etter P!nk. Å Turneen til P!nk startet i Februar 2009 mens Britneys starta Mars. Så kopi er det nok ikke. Men fortsett å tru Britney er ekte du. Grunnen til at ho selger mer en P!nk er jo forde ho gjør det ho blir satt til å gjøre å bare følger strømmen, mens P!nk faktisk er seg sjøl.
Nei sier bare les litt mer før du slenger ut sånt.
Salgstall har ingenting med kvalitet å gjøre. De er resultatet av en storindustri. Pink er en rockeartist som har kjørt steinbra konserter i årevis. (kjøp hennes live-dvdèr). Hun smeller sin oppkjæftige personlighet i trynet på deg live. Mens pop-prinsessene gjemmer seg i sitt koreograferte show mellom 50 dansere. Digg det de som vil, men personlig å meningsfylt blir det aldri.
Alle de største live-artistene «tømmer» seg sjøl på scenen og viser deg at de gir alt. Robbie Williams, Bruce Dickinson (Iron Maiden), James Hetfield (Metallica) og Kongen av alle live-artister Bruce Springsteen. Bare et lite utdrag av eliten, det er langt ned til de nest beste.
P!nk var helt utrolig i spektrum, en klasse for seg selv! og hun stjal definitivt ikke sirkus ideen, hun ga faktisk ut albumet 1 måned før Britney så om det er noen some er copy-cat er det vel heller britney…