Lydverkets nettredaktør Andreas Øverland, her i hypnose etter Fever Ray-konsert.

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Nettredaktør og anmelder Andreas Øverland.

Årets 5 beste plater

1. Fever Ray – Fever Ray

Karin Dreijer Anderssons soloprosjekt Fever Ray står definitvt igjen som årets bauta. Hypnotisk seigt, slående vakkert og nesten umulig å stå igjen uberørt av. NME beskrev Fever Ray som ”slow burning” og har latterlig rett. En skive undertegnede var farlig nær å avvise som statisk, kjedelig og vel utilgjengelig etter et par gjennomhøringer, men som vokste drastisk og endte med å bli soundtracket til 2009. En sterk Roskildekonsert og en knallsterk Øya-opptreden gjorde meg ikke mindre oppslukt av Anderssons mørke lydbilde og noe spesielle tekster.

2. UGK – UGK 4 Life

UGK 4 Life ble heldigvis ikke en tribute-skive til Pimp C, den ene halvdelen av UGK, som tragisk nok takket for seg i en hotellseng i desember 2007. Istedet snakker vi et klassisk, velprodusert, sterkt album fra en av de absolutt beste rap-duoene verden noensinne kommer til å se. Solid, posthum lykke.

3. Raekown – Only Built 4 Cuban Linx… Pt. II

Only Built for Cuban Linx er et av de beste rap-albumene som noensinne er sluppet. Punktum. Å femten år etter gjøre en oppfølger er galskap. Men Raekwon gjør det få trodde var mulig – ikke en eneste gang i løpet av de 22 sporene minner part II om annet enn en tidløs klassiker og som den perfekte forlengelse av originalen. Ikke like bra som enern, selvsagt, men så nær det går an å komme. Hadde Nas gjort »Verbal Intercourse Part II» hadde undertegnede sannsynligvis gått helt av henglsene.  

4. Clipse – Til The Casket Drops

Noen vil hevde at tredjealbumet til Clipse viser at de ikke er like bra som før. Jeg velger å mene at Clipse har gitt ut et av årets beste rapalbum og for tredje fulllengder på rad viser seg som noe av det beste 2000-tallet hadde å by på, hele tiåret gjennom. »Popular Demand (Popeyes)» står igjen som en av årets låter, så får vi heller tilgi et par av forsøkene på å krysse over bredere enn nødvendig.   

5. Drake – So Far Gone (Mixtape)

På forhånd trodde jeg 2009 skulle bli året da Drake tok steget opp. Det gjorde han ikke, fullt og helt. Det betyr ikke at So Far Gone ikke er en glimrende mixtape (som dessverre ble kutta ned til en helt grei EP etterhvert) eller at «Best I Ever Had» ikke ble sørgelig oversett og burde ha blitt spilt langt mer her hjemme . Det betyr bare at jeg gir den canadiske ungsauen et år eller to til på å bevise at noen fortsatt kan ta urban musikk et steg videre, også på virkelig major-nivå.  

Årets låt

Alicia Keys – «Try Sleeping With A Broken Heart»

Gåsehud, gåsehud, gåsehud.  En av de få låtene jeg har hørt på mange år som gjør at jeg mister munn og mæle, bokstavelig talt. Uhyre pent produsert, nydelig vokal, hjerteskjærende tekst. Det ultimate beviset på at musikk er mer enn tekst + melodi.  

Årets overraskelse

 Så Michael Jackson var altså død. Hele verden sto på hodet og alle snakket om nålestikk og leger, penger, kister av gull og bisettelser live fra Neverland. Det var sannsynligvis flere enn meg som på forhånd så for oss en minnemarkering preget av Liberace-estetikk, dansende aper, sibirske snøtigere, sukkerspinn, pengegriskhet, larger-than-life-idiotiske filmklipp, statuer og et enormt maskineri som brukte anledningen til å dytte den velkjente Jackson-stormannsgalskapen enda et steg videre, posthumt. Istedet ble det hele vakkert, rørende og riktig så subtilt.  Eneste minuset var den Christan Strand-greia med Noman Mubashir, men skitt la gå.

Årets skuffelse

Hvis en hevder at de tre største rap-artistene fra det siste tiåret heter Jay-Z, Eminem og Lil Wayne, er man neppe særlig langt unna. For alle tre har avslutninga på decenniet vært en mager affære. Blueprint 3 skuffa så det sang, med «Empire State Of Mind» som eneste låt langt over snittet. Sjeldent har Jay-Z vært mindre og sulten og mer irrelevant enn da han endelig gjestet Skavlan.

Eminems sårt etterlengtede comeback ble likeledes lite annet enn en bekreftelse på at dagene ser ut til å være talte for Marshall som soloartist. Relapse klarte ikke engang å levere en levedyktig singel, og endte med å bli enda et Eminem-album etter Marshall Mathers LP som ikke lever opp til forventingene.

Både Blueprint 3 og Relapse fremstår dog som kjempeskiver satt opp mot kuttene vi har hørt fra sterkt hybris-rammede Lil Waynes kommende rockeskive Rebirth. Ingen var råere enn Wayne fra 2005 til 2008. Ingen var svakere i 2009. Forhåpentligvis klarer noen å abortere Rebirth før det er for seint.

Årets mest oversette

Jeg kunne ha landet på den totale stillheten rundt Chris Lees kjempelåt «Drunk Dialer», eller nedvurderingen av Lars Vaulars fantastiske «Samme nummer som i 99″. Men jeg holder med Amund – at så få platekjøpere skjønte at Montées Isle of Now er et kjempealbum, er en trist sak og årets definitive skuffelse. Greit at skranglerock er fetere enn blodtight 80-tallsmoro i 2009, og jo da, Tjore synger på engelsk, men et mer veldprodusert album med sterkere låtmateriale skal du lete fryktelig lenge etter her til lands. Isle of Now hadde rett og slett fortjent en bedre skjebne, men havnet i skyggen av en haug med andre sterke norske album. Kjipt for de musikkinteresserte som ikke nødvendingvis lar seg fenge av ordspill fra Bergenstraktene/Bodødraget.

Årets mest oppskrytte

Girls: Album
Kjære musikkjournalist. Du kan si du kødda, det er greit. Album er ikke et godt album, Girls er ikke et bra band, men hypen tok deg. Det er helt streit så lenge du gjentar etter meg ; ”Tekstene Christopher Owens har pressa ut av seg er så patetiske at det må være en spøk og vokalen så irriterende tilgjort at tekstene framstår som skivas minste problem. Sjeldent har noe prøvd så hardt å være livsbejaende, og sjeldent har forsøket framstått som mer gjennomsiktig enn dette.
Jeg beklager at jeg skrøt denne skiva opp i skyene, og dersom jeg på noe tidspunkt har ment at dette er en av årets beste, innser jeg nå at det må være en arbeidsulykke. Jeg ser jo helt klart i ettertid at det er umulig å like den dritten her!”. På forhånd takk.

Tags: 5. Drake – So Far Gone (Mixtape), Alicia Keys – "Try Sleeping With A Broken Heart", Clipse – Til The Casket Drops, Fever Ray – Fever Ray, Raekown - Only Built 4 Cuban Linx... Pt. II, sinna fyr, UGK – UGK 4 Life