I tre år har DAB-kritikere skrytt av alternativene til DAB. Men ingenting har skjedd. Nå synes jeg det er på tide at noen kan fortelle hvor i Europa disse teknologiene har slått gjennom som hoveddistribusjonsplattform for radio.
Trådløse nett, satellitt, DVB-H og digital FM. Alternativene som lanseres er mange. Felles for de er at ingen har klart å etablere seg som et alternativ til DAB.
Ikke en gang DVB-H, med NOKIA, IKT-Norge og EUs Vivian Redding i ryggen, er i nærheten av å kunne lanseres som en bærekraftig teknologi som kan erstatte FM.
Hvor er forretningsmodellene som gjør at det bygges ut nasjonal sendernett? Hvor er radioene? Skal DVB-H brukes til radio? Hvor er radiosendingene i DVB-H? Hvem betaler regninga for utbyggingen?
Det eneste DVB-H-mafian har oppnådd til nå, er å forvirre markedet og hindret en raskere overgang til DAB, i påvente av det skal skje noe med DVB-H. Forbrukerne står igjen som taperne.
Etter tre år med et massivt kjør mot DAB fra krefter i telecombransjen, er det solgt over dobbelt så mange DAB-radioer som vi la opp til i våre egne prognoser. DVB-H radioen er ikke igang funnet opp. Jeg har iallefall aldri sett en. Har heller aldri hørt om noen seriøse planer om å bruke tv-teknlogien DVB-H til radio, men de finnes sikkert inne i et eller annet hode.
Nå må det stilles krav om at det legges på bordet konkrete planer og forretningsmodeller for hvordan de såkalte alternative teknologier skal kunne innføres. Det kommer alltid til å finnes en ny og bedre teknologi. Utfordringen er å få tatt den ibruk. Jeg er ikke særlig imponert over det jeg har sett av seriøse alternativer til DAB i Norge så langt. Det er nemlig null og nix.
Tror dere vil lykkes med DAB om dere får til et samarbeide med elkjøp m.m. til å selge en DAB-modell for rundt 500,- i kombinasjon med en slagkraftig kampanje i eteren og i media.
Syntes dere burde lage en mulighet for blindtest på lyd via internett slik at folk en gang for alle kunne høre med egne ører at DAB gir bedre lyd.
Og så må selvfølgelig Giske komme i gang med stenginga, da… 🙂
Nå kommer det også noen DAB+ radioer på markedet og ut i fra hva jeg ser på nettet er disse blitt billigere en dagens DAB-radioer. Det er sikkert noen som lar seg overbevise av at det står DAB+ på radioen, og slikt gir momentum som kan utnyttes.
Blindtesting er svaret – de som ikke har testet forskjellige komprimerigsteknikker (dobbelt) blindt, burde vite at deres uttalelser om lydkvaliteten til en gitt metode er så godt som verdiløs.
Man kan selvsagt tilby noe på nettet, men det kan innføre en masse ekstra feilkilder, utvalget lyd/musikk som du får testet med er kanskje et helt annet enn hva du lytter på til vanlig etc. Det er ikke alle som er like begeistret for å laste ned mange titalls megabyte for en enkelt test, heller.
Det er lettere å sette opp en skikkelig blindtest enn mange er klar over, hvis du har tilgang til en Windows-PC med tilkobling til skillelig lytteutstyr (høykvalitets hodetelefoner eller kobling til stereoforsterker – helst digitalt):
1) Spander €24,20 (rundt to hundrelapper) på «Easy CD-DA Extractor Pro» fra http://www.poikosoft.com. Dette er et utmerket rippe-program som har nyeste utgave av høykvalitets kodeker for så godt som alle aktuelle lydformater. Du får en måneds prøvetid gratis, så du kan laste det ned og starte å bruke det samme dag, før du har klart å spare sammen pengene for å kjøpe det 🙂
2) Last ned gratisprogrammet «winABX» – finnes diverse steder på nettet, f.eks. http://www.kikeg.arrakis.es/winabx/
3) Bruk «Extractor» til å rippe et CD-spor til en wav-format-fil (dette er en ren kopiering, lyden er eksakt som på CDen), «originalen».
4) Bruk «Extractor» til å konvertere wav-fila til MP2 (eller annet format) i den bitraten du vil teste, og deretter konvertere resultatfila tilbake til wav-format, «kopien».
5) Bruk «winABX» til å spille «originalen» (A) og «kopien» (B) i parallell.
WinABX velger tilfeldig enten originalen (A) eller kopien (B) til å også være X. Klikker du A-knappen, hører du originalen, klikker du B-knappen, hører du kopien. Klikker du X, hører du den ene eller den andre, og så er det opp til deg å gjette om det du hører er identisk med A eller med B. WinABX registrerer gjettingen din, og velger X på nytt (som enten A eller B) slik at du kan gjøre en ny gjetting. Ut fra treffprosenten i en serie med gjettinger beregner den hvor sannsynlig det er at du faktisk hører forskjell, og ikke bare gjetter i hytt og gevær.
Så sant du vet hva det er å «laste ned fra nettet», tar det deg maks en halvtime før du har ting på plass (hvis ikke du du vet hva nedlasting er, er du neppe i dette forum – men spør vilkårlig tenåring etter hjelp om nødvendig!). Å konvertere fram og å konvertere tilbake tar deg fem minutter pr spor.
Det finnes alternativer til Easy CD-DA Extractor, men hvis du ikke har noen MP2-konverter (de er ikke så vanlige!) eller AAC+-konverter (de begynner å komme, men vær obs på at ikke alle er av topp kvalitet – den i Extractor er absolutt blant de anerkjente, fra Coding Technologies). Programmet er enkelt og effektivt å bruke, og så definitivt verd et par hundrelapper! Min beste anbefaling.
Det finnes også andre ABX-programmer, som også er tilpasset Linux, f.eks. PCABX. Men for en Windows-bruker har WinABX både et mer funksjonelt brukergrensesnitt og bedre funksjoner (logging, statistiske beregninger etc.) enn noen av alternativene jeg har funnet.
Et par tips:
Det hender at konvertering fram og tilbake betyr at det er litt ekstra stillhet før lyden starter i kopien. Når du veksler mellom A, B og X kan det hende at A og B ikke er helt synkrone, og du kan komme til å bestemme X etter synkronisitet istedetfor etter lydkvalitet. Hvis du har en skikkelig wave-editor er det en god ide å klippe starten slik at filene blir helt synkrone. Avles tiden i originalen fram til første markerte spiss, og klipp starten av kopien slik at det i den blir akkurat like langt fram til samme spiss. Et millisekund eller to forskjell er helt OK, men ikke hundre – det er nok til at du hører om X er synkron med A eller med B; da er det ikke en test på lydkvalitet, det du gjør!
Dessuten: Det hender at lydnivået ikke er 100% identisk mellom original og kopi. Hvis wave-editoren din kan rapportere «opplevet» lydnivå (de fleste skikkelige editorer kan det), så mål på originalen. Hvis kopien avviker mer enn 0,5-1 dB, korriger nivået slik at det blir så likt som mulig. En forskjell på 1 dB vil ikke oppleves som en styrkeforskjell, men som en kvalitetsforskjell i den sterkeste lydkildens favør (også om det er eksakt samme lyd som spilles av). I prinsippet tilfører nivåjustering ørlitegranne kvantiseringsstøy, men for én eneste justering er dette helt uhørbart.
Vil du gjøre en mer realistisk test? Vanligvis har vi ikke originalen å sammenligne mot. Om du synes kopien låter pytons, kan det jo hende at også ORIGINALEN låter pytons! Det realistiske er jo å høre KUN på X, og så gjette om det er original (A) eller kopi (B). Ikke klikk på verken A eller B – unnlat å sammenligne direkte! Klikk på X, og lytt. Gjør din gjetting. Gjett en gang til, og enda en, og enda en… Uten direkte sammenligning med A eller B blir som regel treffprosenten markert lavere, men det er jo slik vi vanligvis hører på radio – vi spiller ikke CDene synkront med radiosendingen!
Hvis du har skaffet deg Extractor: Prøv også AAC+ v2, og test den ut på virkelig lave bitrater! («v2» er relevant bare opp til 48 kbps.) Bruk «Parametrisk stereo» (PS), og hør hva du kan få ut av f.eks. 20 kbps – den realistiske netto bitraten for DRM på lang- og mellombølge. Det er ikke spesielt relevant å drive ABX-testing da – ved direkte sammenligning er det ikke vanskelig å høre forskjell – men de aller fleste hadde aldri drømt om at det skulle være mulig å få så mye ut av 20 kbps, tredjedelen av kapasiteten på en telefonlinje!
Prøv diverse slags musikk – tale – lydeffekter… Prøv ulike komprimerings-teknikker – MP2, MP3, AAC, WMA, Musepack, Vorbis, hele skokken av formater som brukes av datahobbyister. Prøv dem på ulike bitrater.
Jeg har møtt mange folk som har vært svært så skråsikre i sin vurdering av lydkomprimering. Samtlige av dem, uten unntak, har blitt langt mindre skråsikre – de fleste av dem har blitt direkte unnvikende! – etter at de har fått prøve ulike metoder i blindtest. Mange flere burde få en tilsvarende opplevelse. Det eneste en blindtest gjør deg mye sikrere på, er at de som uttaler seg skråsikkert tar feil…
Det er på mange måter dumt at RiksTV ikke oppgraderte eller tilpasset nettet for DVB-H og DVB-T på samme tid. T-versjonen fikk et overhengende tidspress og H-versjonen har ikke vært til høring i Stortinget.
Et spørsmål er om RiksTV eller Kulturdepartementet burde forutse H-versjonen som alternativ til radio og mobil-TV, slik at senderutstyret fikk støtte for begge deler, og ikke bare T-versjonen. Det blir på en måte som å kjøre fra Oslo til Alta for å installere Microsoft Word på en datamaskin, og senere måtte installere Excel. Problemet er at dette er gjort over hele landet, og medfører mye ekstraarbeid.
Hadde RiksTV ventet 6 måneder og forløpende undersøkt utstyrsvarianter og fått en oppdatert revisjon, ville det blitt betydelig billigere. Det har gått veldig raskt i svingene. De fleste RiksTV-boksene som er solgt mangler støtte for digital tekst-TV. Mange av forbrukerne har kjøpt bokser for opptil 6000 kroner til flere TV-er, baset på modellen DTR-8720. RiksTV kunne her også på forhånd varslet om manglende støtte for digital tekst-TV.
Et metafor er at godkjenningsprosessen av disse boksene kunne vært merket med RiksTV light og RiksTV. Når det er samme godkjenningslogo på alle bokser, blir det som å selge datmamaskiner med en Windows Vista- logo, helt uavhengig capable eller premium. Forbrukerne vil stille spørsmål rundt disse forskjellene.
For NRK er begge deler et hull i distribusjonen. NRK er bedre tjent med digital tekst-TV enn gammel tekst TV, og NRK ville vært bedre tjent om H-versjonen ble bygget ut på samme tid. Det ville ikke være nødvendig med radio over T-versjonen, og NRK kunne sende alle radioprogrammene over H-versjonen. DVB-H kan smelte en blanding av radio og TV i ett og samme medium. Radiostasjonene kan sende et stille bakgrunnsbilde med logo, eller levende bilder, eller spare strøm med bare lyd. I levende bilder gir det plass til en sponsorlogo for hvert program, eller overskrifter fra f.eks. lokalnyheter.
Jeg tror at navigasjonsinstrumenter i nybiler vil ha preg av GPS og DVB-H i ett og samme panel, med trykkfølsom skjerm. Den store skjermen åpner mange muligheter.
Jeg vet ikke hvem som kan betale én milliard til utbygging av nasjonalt DVB-H nett med 99,9% dekning i dag. Den beste løsningen er om NRK bygger ut nettet, som en nøytral og statlig eid aktør. Det er ikke galt å pålegge DVB-H apparatene som selges en liten avgift som går til drift og vedlikehold. Med avgift er det overkommelig over 15 år, eventuelt med tilskudd fra regjeringen. Lokale radiostasjoner kan leie tilgang fra NRKs nett og få ekspertise. Dette gjør også NRK til et kraftig aksjeselskap med stor andel innen radiokommunikasjon og sendenett, som er lett omsettelig på børs i en eventuell privatisering.
DAB ville sikkert blitt mer populært i DAB+ varianten. Kapasiteten i begge deler virker likevel problematisk for lokalradio og nye kanaltilbud. Men jeg tror at DAB ville blitt mer kjent om lokalradioene fikk lov å bruke det. Det medfører lokalt engasjement.
Radio som standardutstyr i bil er viktig. Det er nok like vanskelig å montere en DVB-H radio i «gammel» bil som en DAB-radio, om det i heletatt er mulig. Standardhøyden på disse kassettene er lite egnet for TV, versus nybiler som ofte har dobbel høyde for instrumenter til navigasjon.
For meg virker det som at NRK ikke satser på DAB. Produsentene av radioutstyr går mer i retning av Internett eller ultraportablet utstyr som er kombinert med mange andre teknologier, som mobiltelefoner. De nye mobilene blir som en Sveitsisk lommekniv for kommunikasjon.
Det å prøve er det samme som å si nei til seg selv. Vi gjør det.
Skjønner ikke helt… Det er da ikke RiksTV som bygger ut verken DVB-T eller DVB-H. Og det har da aldri vært på tale at NRK skal bygge, eie og drifte et sendernett, uansett teknologivalg?
Det er «mulig» å sende DVB-T og DVB-H over de samme senderne, men det er langt fra optimalt, og DVB-eksperter fraråder det – DVB-H bør ha en annen fysisk topologi. (I Norges topografi blir sikkert dette langt mer vesentlig enn i flate jordbruksdistrikter.) Det bør være to separate nett. Da er det ikke så veldig dramatisk at NTV bygget ut det ene, uten å bygge ut det andre.
For meg er det stadig vanskelig å forstå: Hva skal vi egentlig med et DVB-H-nett hos oss, når vi har både DVB-T og DAB og internett-radio og satellitt-løsninger? Det er ikke stort som ikke er dekket. Er vi villig til å betale et par tusen kroner pr familie for å få dekket det lille som vi ikke allerede har?
Det er kastet ut beløpet «en mrd kroner» (dvs. en tusenlapp for en tobarns-familie) for å antyde utbyggingskostnad – men det er bare for å antyde størrelsesorden. For DAB er det beregnet at full dekning på nivå NRK P1 vil kreve rundt 650 sendere. DVB-H arbeider på høyere frekvenser som brer seg dårligere, og antall sendere må trolig være høyere. En kostnad på mellom en og halvannen million pr senderstasjon i snitt virker lovlig optimistisk; vi må nok regne med en del mer! Får vi tilbake nok til å forsvare det?
Når DVB-H kommer ut til brukerne, er jeg slett ikke så sikker på om folk vil omfavne den. Ta en slik ting som burstingen: Du skifter kanal, og må vente, i verste fall mellom ett og to minutter, før det kommer noen lyd i det hele tatt (i det tilfellet at du skiftet kanal akkurat for sent til å plukke opp forrige burst, og må vente til neste burst kommer. I snitt vil det ta mellom et halvt og ett minutt å skifte kanal. Det samme når du slår på radioen: Du må vente til det kommer et burst – kanskje om et halvt minutt, kanskje om halvannet – før du får noe lyd. Ikke særlig brukervennlig. Men det er det man har «-h» for… Hvis ALL radiokringkasting skulle bli slik, ingenting over DVB-T og DAB-nettet legges ned, vil folk banne ganske inderlig over denne «kvaliteten»!
Jeg har ingen tro på at populariteten til DAB påvirkes av hvilken kodek som brukes. For det første er det en knapt målbar andel av befolkningen som aner noe som helst om kodeker i DAB (og av de som gjør det er en god del ganske nøkterne). For det andre er DAB+ noe som har kommet til ganske så nylig – etter at DAB begynte å slå an. Det var ikke noe «valg» av MP2-kodek, framfor AAC+, som gjorde folk skeptiske til DAB – valget fantes ikke, og da kunne det heller ikke påvirke DABs popularitet.
Hvis du tenker på lydkvaliteten: Sett opp en skikkelig dobbelt blindtest, slik jeg beskrev i et tidligere innlegg, og se hva du får ut av MP2 på de bitratene NRK typisk bruker til krevende stoff – 128 til 160 kbps. Det er IKKE svakheter ved lydkvaliteten som gjør at folk nøler med å kjøpe DAB-radio. Kanskje de påvirkes av at det har HØRT noen påstå at lyden er dårlig. Det er noe helt annet; det betyr slett ikke at det er korrekt. Prøv ut MP2/128 og MP2/160 i blindtest! Etter at du har gjort det, vil du ikke lenger hevde at folk flest blir skremt bort fra DAB pga. kodek-valget!
Du skriver «om lokalradioene fikk lov å bruke [DAB-nettet]». Problemet er at to av de tre norske nettene er landsdekkende, og det er galematias å distribuere hver eneste lille «Bygderadioen Fjøset» over hele Norge. Selv det tredje nettet gir ikke «lokal» dekning, men regional. Når en region dekker Møre og Romsdal pluss begge Trøndelags-fylkene blir det noe helt annet enn den spinkle FM-senderen borte på knausen – og betydelig mye dyrere, både teknisk og f.eks. i TONO-avgifter.
Lokalradioene KAN komme til å bruke DAB, men da er det snakk om L-båndet (rett over 1450 MHz) – der når bølgene så kort at det er egnet for små regioner, nesten ned på enkelt-by-nivå. Men det kan like gjerne hende at det blir DRM i det gamle FM-båndet. Uansett: Det DAB-nettet vi har I DAG er ikke egnet for bygderadio-bruk!
Du sier at det virker som om NRK ikke sater på DAB. Mitt inntrykk er at de absolutt ønsker å gjøre det, men POLIIKERNE våger ikke satse på det. NRK ønsker å flytte kanaler til (kun) DAB – politikerne sier nei. NRK ønsker å stenge av FM-sendingene så raskt som mulig. Politikerne holder igjen og stiller krav om salg av DAB-radioer og alskens annet. Hadde NRK styrt, ville nok omleggingen til DAB gått mye fortere!
Utskifting av TV til digital teknologi gikk «brått og plutselig». Nedover i Europa har en rekke land allerede slått av sine analoge TV-sendinger, og mange gjør det innen kort tid. Det har ikke forårsaket store problemer. Hvorfor skal vi tvære ut analog-radioen så «uendelig» lenge her i landet?
Da Televerket for rundt 20 år siden (?) tok ned mastene til mellombølge-senderen i Trondheim, kom det en rekke protester i avisenes leserbrevspalter: Tenk på alle de gamle, minstepensjonistene som bare hadde en AM-mottaker, som aldri hadde hatt nok penger til å kjøpe en FM-radio! Nå tar dere fra dem den eneste underholdningen de har hatt i stua!» Televerket tok det helt med ro, og svarte at «Da vi slo av senderen for et halvt år siden, regnet vi med at det ville komme noen klager, ja. Men når vi på seks måneder ikke har hørt et minste lille pip, ingenting overhodet, da regner vi med at det ikke er så mange mellombølge-lyttere igjen…»
Hvis politikerne ikke godtar stenging av FM-nettet 31. des 2014, foreslår jeg en strategi som går ut på at når utstyr svikter, så lar man det være sviktet inntil det kommer klager fra lytterne på det. Så slipper man å vedlikeholde det som ingen hører på likevel; strømmen kan slås av, lyset slukkes, og etter et halvt år uten klager kan utstyret demonteres og fjernes. Det vil ikke ta lang tid før det aller, aller meste av FM-utstyr er vekk!
Og så vil jeg ha innført høye bøter for forhandlere som selger rene FM-radioer etter 1.jan 2010! I sammenheng med andre funksjoner, f.eks. en kombinert FM/DAB-radio, eller en mobil med FM, er greit så lenge de andre funksjonene er verdifulle også når FM-nettet er stengt. Men å selge folk en radio som man VET er reinspikka skrot om noen få år, det må rammes av markedsføringsloven på en eller annen måte!
«Men å selge folk en radio som man VET er reinspikka skrot om noen få år, det må rammes av markedsføringsloven på en eller annen måte!»
Det skal jeg være enig i.
Jostein B skrev:
«Utskifting av TV til digital teknologi gikk “brått og plutselig”. Nedover i Europa har en rekke land allerede slått av sine analoge TV-sendinger, og mange gjør det innen kort tid. Det har ikke forårsaket store problemer. Hvorfor skal vi tvære ut analog-radioen så “uendelig” lenge her i landet?»
Du glemmer at de store kabel-TV nettene nedover Europa fortsatt sender analogt. Et av salgsargumentene til kabel-TV selskapene i Norge er jo at de fortsatt vil sende analogt selv om det analoge bakkenettet slåes av. Årsaken til at overgangen til digital TV gikk fort her i landet, er jo fordi parabolmarkedet er stort og det skjedde før internett tok virkelig av. Men det er feil å si at TV er digitalt så lenge vi har kabel-TV nettene.
RiksTV spår jeg en vanskelig fremtid! Hvorfor skal jeg velge RiksTV når jeg får fler og mer kanaler over parabol. Dessuten trenger jeg ikke parabol med digital kabel-TV som har plass til 800 kanaler. Kabel-TV kan forøvrig selge «triple play» i tillegg, og da kommer vi også inn på en generasjonsforskjell: De som er 50+ synes parabol er tøft. De som er 20+ synes TV over internett er tøft.
Noe annet som er tåpelig at Norge er vel det eneste landet i verden hvor nordmenn IKKE kan se NRK over satelitt fra Spania eller andre steder i Europa. Bare se latin amerika, der har den ene latinske satelitten «fotavtrykk» mot Europa for å dekke sine innbyggere….
Analog kabel-TV-distribusjon er en ganske nøyaktig parallell til analoge telefonlinjer: Istedetfor å plassere D/A-konverteren i bruker-enden av kabelen ut til brukeren, istedetfor i motsatt ende av samme kabel.
Den eneste signifikante forskjellen er at fordi kabel-TV er kringkasting, ikke unikast, er det tilstrekkelig med én D/A-konverter pr kanal distribuert, ikke én pr kunde. Men infrastrukturen helt fram til abonnentkabelen er digital – akkurat som i telefonnettet.
Så vidt jeg har forstått er det mange kabelselskaper som faktisk sender digitalt ut på kabelen, også, men signalet blir analogisert i kabel-TV-adapteret. Da HAR vi et digital-adapter hos brukeren, akkurat som i bakkenettet, bare med den begrensing at boksen kun har analoge utganger, ikke digitale slik bakkenett-adapterne har. Der det er slik, kan jo brukerne skifte til rent digitalt mottak så snart kabel-leverandøren tilbyr adaptere som også har digital utgang. En kabel-leverandør har ingen spesiell gevinst av å holde på analog signalering på kabelen, annet enn for å slippe kostnadene ved å skifte ut kabel-adapterne hos alle kundene.
Kanskje kabel-TV-selskapene vil holde det tilbake til MPEG4-adaptere blir tilgjengelig for en billig penge. Selv synes jeg en tusenlapp ER en billig penge for en bakkenett-boks – jeg kan ikke forestille meg at det skulle være mer kostbart å lage en tilsvarende der signalene kommer over kabel, ikke over eteren. Men siden jeg ikke har eller ser på TV, slipper jeg enhver kostnad i den retningen uansett…
Jeg er 50+, men synes egentlig ikke parabol er tøft. Dersom en er flere i familien som vil se/ta opp ulike kanaler må en nemlig ha flere tunere, gjelder også RiksTV (noen bokser som min Topfield har to tunere slik at en kan ta opp og se ulike kanaler som har samme polarisering).
Det er en stund siden jeg hadde kabel-tv, men da ble alle kanalene i grunnpakken levert analogt og kunne ses på samtid på ulike tv’er i huset. Programmer i tilleggspakkene måtte velges via dekoder. Det er mulig at alt kanalvalg nå er flyttet til dekoder, men dette er da egentlig et tilbakeskritt mht. samtidighet, men gjerne et fremskritt mht. kvalitet.
Jeg har bestilt Nett-TV hos Nextgentel (ble tilbudt NRK-kanalene gratis). Men selvfølgelig fikk jeg ingen kontakt da den nye ruteren ble tilkoblet (for mitt første bredbånd tok det 6 uker før det virket skikkelig, derav tilsammen 3 uker med manglende kontakt). Hos Nextgentel er en av utgangene fra ruter reservert til Nett-TV boksen slik at trafikken ikke skal påvirkes av den øvrige internett-trafikken. Også her er det problem om familien ønsker å se på ulike kanaler samtidig. Og ved nett-tv er det ikke bare å koble til en ekstra boks, da må en se på den andre kanalen på den vanlige internettutgangen med de begrensninger i kvalitet som en da vil få.
Jeg har fulgt Internett siden starten og en erfaring er at en alltid har hatt flere ønsker enn det kapasiteten kunne gi (selv om denne har mangedoblet seg). For 10 år siden gikk det fortere å få frem førstesiden til en av de store nettavisene enn i dag (nå tar det mye mer en de 5 sek. vi lærte skulle være maks responstid i et godt interaktivt datasysem). Er litt skeptisk til at Internett er løsningen for distribusjon av radio og tv. Det er utmerket for distribusjon av nisjekanaler og podcast. Mange av radiostasjonene har maksgrense på noen hundre lyttere, NRK er vel en av de store som kan ta 20.000. Men om antallet tidobles eller femtidobles kreves det nok massiv utbygging med multicast. Hvem husker vel ikke hvordan det var 11.9 å komme frem til nettsteder (og da var det kun for tekst og ikke lyd/bilde). Da var radioen/TV god å ha. Tilsvarende skjer jo hver gang det er billettbestilling, da går web-tjenere og telenettet i stå (f.eks. til Rolling Stones i Bergen for noen år siden eller Metallica nå nylig).
USA trengte terroranslaget mot tvillingtårnene som påskudd til å gå inn i Irak, for deretter å få kontroll over oljeressurser, og for å innføre strenge personovervåkingslover.
Neste gang kan det likegodt vært norske flykaprere og Jens «Bin Laden» Stoltenberg som er sovjetmann og USA-fiende. Så kommer hele US-Army og overtar oljeressursene våre.
Det har ingenting med Bush å gjøre. Dette er operasjon fra CIA og kongressmenn.
http://e24.no/kommentar/spaltister/andersen/article2262771.ece
NRK vil tvinge DAB på folket
«I en nettnøytral verden er NRK bare en av mange leverandører, og kan ikke lenger diktere plattform. DAB er på mange måter en teknologi med fremtiden bak seg – den brukes bare til radio, for eksempel, og rent kapasitetsmessig er den i ferd med å bli forbigått av andre, åpne teknologier.»
Veldig bra kommentar på E24. NRK kommer til å ende opp som smelteverket i Odda eller aluminiumsverket i Årdal, om man ikke forbereder seg til hvordan den «nye» generasjonen benytter mediene.
Sånn går det når man tar på seg skylappene og ikke ser hva naboen driver med på nettet. Har NRK i det hele tatt gjort noe seriøst forsøk på å tilpasse seg den digitale verden på internett?
På kampanje i dag, står det at NRK ble overrasket over at borettslaget hadde over 300 000 «seere» på nrk.no. Tydelig at noen i NRK ikke helt har fulgt med i timen når det gjelder utvikling.
Nei, selg aksjene i Riks TV, stopp DAB før alle ler av NRK og sats på nettet!
BBC har en god løsning med iPlayer og Flash. NRK kunne lett ta innersvingen på BBC og bruke Flash på alle filmklipp og filmer, og ved siden tilby nedlasting av H.264-video. Windows Media Player krasjer og nagger i andre nettlesere enn Internet Explorer. Noen ganger er bildet opp-ned. Microsoft’s teknologi har blitt dårlig, og minner også litt om smelteverket i Odda eller aluminiumsverket i Årdal.
Nettradio er kjempegreit i MP3-formatet og fungerer på tvers i alle avspillere og portable apparater og mobiltelefoner.
Et poeng som E24 skrev; de fleste DAB-radioene som er solgt er avslått.
Jeg vet ikke om det er NRK eller P4 som har skylden for DAB-radio, men NRK viser i det minste vilje for DVB-H. Det kan være noe uforskyldt for NRKs del, siden de har størstedelen av kanalene, og automatisk har blitt syndebukk, om det er P4 som har skylden for DAB.
Det ville vært spennende om NRK laget ordentlige TV-serier som «Doctor Who» og «Torchwood» for unge. Slikt kunne vært «gratis» i Norge og selges på Blu-Ray i utlandet, som britene har det.
NRK må ta et dramatisk vendepunkt i styringen. Bli lead og overgå TV2, P4 og alle kommersielle aktører med NRK-innhold.
En flåsete kommentar (men litt alvorlig ment likevel):
Legg ned absolutt hele DAB satsingen.Selg utstyret til den tredje verden for en svært billig penge.Reparer og vedlikehold det gamle FM-nettet.Sats mer på de få kanalene NRK faktisk i dag sender over FM.Drit i å sende alle disse smale nisjekanalene over riksnettet.
Nå er det frigjort masse penger til en storstilt digitalsatsing på nettradio,og der kan alle nisjekanaler settes inn.
Er det egentlig noen gode argumenter for at ikke Norge med vår mildt sagt krevende topografi – IKKE bare kan fortsette å ha FM,med et lite men kvalitetssterkt utvalg kanaler?-Bare prøv å tenk litt før du gjør deg opp en mening………-(For ikke å snakke om alle de lykkelige lokalradioene dette vil føre med seg)
Altså-hjulet er jo også en steingammal oppfinnelse,men så vidt jeg vet er det ingen som har kommet opp med noe bedre,bare for at det er nyere.
Tidligere har jeg vært overbevist om at Digitalradio var veien inn i framtida,men etter alt dette bråket tror jeg det er på tide å skue tilbake litt i stedet.Så jeg er slett ikke sikker lenger.
DAB kommer til å bli nedlagt i løpet av 2008. Det er jeg ganske sikker på.
Ingen grunn til å kjøpe DAB-radio.
Flotte forslag hele veien!
La vær å kjøpe DAB-radio – det er din selvsagte frihet, ingen tvinger deg.
Kjøp mobiler med DVB-H-mottaker, og ta inn samtlige DVB-H-sendinger.
Skaff deg en FMeXtra-mottaker – det er en kar i Østfold som har fått konsesjon for det formatet.
Tut og kjør med vilkårlig format. Lytt til det dere vil. Hvis det ER der, det dere vil ha. Gi blaffen i NRK, om dere allikevel ikke er interessert i tilbudet derfra. Tilbyr andre stasjoner mer interessant stoff på andre formater en DAB, så er vel det greit, er det ikke? Burde det plage noen at et annet tilbud, et som er uinteressant for dem, er tilgjenglig med en annen teknologi? I så fall: Hvorfor?
Er plagen over at andre får lytte på det de vil, i en teknologi som DE synes er helt OK,… Er virkelig plagen så intens at du liksom MÅ bekjempe det med nebb og klør? Hvorfor – siden det egentlig ikke angår deg og dine interesser i det hele tatt?
Hvis du faktisk ønsker deg tilgang til NRKs radiotilbud, men sier: «Jeg får det bare i MP2-koding – for at jeg skal akseptere det må det være i AAC+ koding», da har du en tilsvarende situasjon som hvis du stiller deg opp på Samvikelaget og insisterer på at du vil ha argentinske epler på en tid av året da det ikke høstes epler i Argentina.
Det som kan kjøpes er begrenset av det som tilbys for salg. Gå til en vilkårlig nettradio og gi beskjed om at «Jeg krever at dere også streamer i .au-format!» – du vil neppe få gjennomslag. Får du det, så har du oppnådd det du kan forvente.
Du kan IKKE forvente å sperre tilgang til et format bare fordi DU ikke liker det!
Det blir mange teknologier. DAB, DVB-H og nettradio.
Wolfenbuttel: Det blir många teknologier HD-DVD, Bluray och …Eller vänta nu, Bluray verkade slå? Kanske för att den tekniken hade en installerad bas av digitalradiomottagare förlåt Bluray-spelare ute på marknaden….
Uber radio: Du har rätt, det är bättre att vänta tills något bättre kommer. Jag har själv ingen mobiltelefon, jag tror inte att mobiltelefoni kommer att slå och det finns ju så många olika tekniker att välja mellan, NMT, GSM, UMTS, .. hur ska man kunna välja?
Jag tror inte någon vettig människa bryr sig om hur signalen kommer till radiomottagaren, om den analog eller digital, om det är teknik X eller Y. Det som räknas är innehållet (många bra och unika radiokanaler) och varumärket (trovärdiga och innovativa radiobolag).
Når kommer NRK med DVB-H sendinger da? Nå kommer det for full guffe i Europa.
Øyvind:
> Når kommer NRK med DVB-H sendinger da? Nå kommer det for full guffe i Europa.
Først må det være noen til å bygge opp et DVB-H sendernett. Så må det komme på markedet et bra utvalg mottakere til en akseptabel pris, og for ulike behov.
Først da vil det være aktuelt for utbyggerne å presentere sitt tilbud for NRK, og prøve å få NRK til å kjøpe transmisjonskapasitet. Prismessig må selvfølgelig tilbudet stå i forhold til den tilleggsgevinst NRK oppnår – de lytterne/seerne de ikke når med de allerede etablerte teknologiene, men som de vil nå med DVB-H.
Det er kanskje på sin plass for de som vil satse på DVB-H i Norge å starte arbeidet nå. Få mobilisert kapital, få utviklet mottakere i ulike klasser og sånt noe. Begynne å søke konsesjon fra myndighetene. Jeg vil nok tro at NRK står klar til å vurdere tilbudet i god tid før nettet er operativt.
Siden NRK ikke har noen forpliktelser til å benytte seg av tilbudet, vil jeg nok anbefale utbyggerne å satse ganske sterkt på det kommersielle radiomarkedet også. Dessuten: NRKs totale radiokanaltilbud fyller opp mindre enn tredelen av kapasiteten på en DVB-H-blokk; to tredeler må uansett selges til kommersielle kanaler!
Hvis det går slik mange DVB-H-entusiaster tydeligvis mener, at DVB-H kommer til å ta over som den suverent dominerende digitalradio-standarden, og NRK ikke tar imot tilbudet, vil det jo over noe tid bety at NRK marginaliseres i radiomarkedet. Derfor der det nok uansett best å primært satse på kommersielle kanaler som fundament, så får NRK henge seg på om de har lyst.
Hvis du agiterer for DVB-H overfor utbyggere, og får dem med på et utbyggingsprogram, er sikkert NRK interessert i resultatet. Men å rette agitasjon mot NRK er feil adresse.
Trenger vi NRK?
Jeg mener det er galt at NRK skal ha så mange radiokanaler. Myndighetene bør inndra alle konsesjonene til NRK, og la NRK kun sende én radiokanal med offentlig informasjon – uten musikk – og bare nyheter.
NRKs overhengende store tilbud ødelegger konkurransen for et kommersielt radiomarked i Norge. NRKs 3 TV-kanaler er villspor.
NRK bare radio.
MobilTV test (Danmark kjører DVB-H)
http://media.ncom.dk/showpodcast_mobil/podcast/2008/04/mobiltv_final.mp4
Fett eller hva? 🙂
Det er noe som ikke stemmer her…
Hvis dette er DVB-H, hvorfor snakkes det om hvor stor kapasitet MOBILOPERATØRENE setter av til mobil-TV? Det er da ikke dem som bestemmer det?
Hvis dette er kringkastet TV, og mobilen er en DVB-H-motaker, hvorfor skal du betale et abonnement til mobiloperatøren for å få lov til å se på kringkastingssendingene?
DVB, eller DVB-H, nevnes overhodet ikke i hele innslaget. Derimot ser vi et kort glimt av en QuickTime-logo; QuickTime er en helt annen videokoding enn DVB.
Innslaget sammenligner tre konkurrerende leverandører av mobil-TV, og presenterer dem som fullstendig uavhengige. Har virkelig Danmark allerede på plass tre uavhengige DVB-H-kringkastingsnett? Lite trolig! Mannen sier at «Det har lenge vært mulig å se TV på mobilen» – da snakker han definitivt ikke om DVB-H!
Det er mange indikasjoner på at dette ikke har noe med DVB-H å gjøre. Så vi kikker litt grundigere på bildene – og ser at mobilen som brukes er en Nokia N95. En mobil som ikke handterer DVB-H…
Det vi her ser, er IKKE en demo av DVB-H – men et vidnesbyrd om at tre ulike leverandører i Danmark har valgt noe ANNET enn DVB-H! Der det DET som er så «Fett eller hva?» (når man ser det fra DVB-H-synsvinkel).
Danmark satser bare på DVB-H.
Les i nyhetene!