Dagbladets Jan Omdahl har dratt igang en ny DAB-debatt på dagblabloggen sin. Jeg legger ut svaret jeg har postet her. Det er fantastisk til engasjement mange har til forkortelsen DAB, og ikke minst teknologien som ligger bak. Dessverre er det umulig å kommentere alt som blir sagt, ikke minst om min person opp i alt dette. Men jeg skal ta et par punkter.
For det første, NRK og store deler av den norske radiobransjens valg av DAB som teknlogi for digital distribusjon av radiosignaler til mobile enheter, bygger ikke på noe annet enn rasjonelle valg for hva som er den sikreste og billigste teknologien hvor vi gratis (for lytteren) når frem til alle innenfor de områder nettet er bygget ut. Da beslutningen ble tatt første gang tidlig på 90-tallet fantes det ingen alternativer. Det har det heller ikke gjort alle de gangene beslutningen er tatt opp til ny vurdering. Det gjør det heller ikke idag. Det mener også kulturminister Trond Giske i Stortingsmeldingen om digital kringkasting som Stortinget sluttet seg til i fjor høst.
For det andre betyr ikke det at NRK bare skal distribueres på DAB. Sjekk ut de nye MHP-boksene til det digitale bakkenettet og NRKs radiotilbud der. Nettradio – både via PC og Wifi – er et strålende tilbud. Vi har som ambisjon å distribuere radio der folk er, foran tv-apparatet, på hytta, i båten, i bilen etc. Allerede idag er over 1/4 av våre lyttere på andre plattformer enn FM. Men det stilles strenge krav til den digitale plattformen som skal erstatte FM, og det er at sendingen når ut gratis (at ingen mobilopretaør etc kan ta betalt for transporten av innholdet) til alle, at det er like sikkert som FM mht beredskap, at det ikke har noen begrensninger med antall samtidige lyttere og at lyttingen kan skje med mobile enheter, også i høy fart. Idag har vi et tak på ca 20 000 samtidige brukere på vår nettradio. Det kommer helt sikkert til å stige fremover (sikkert i takt med distribusjonsutgiftene våre), men det er langt frem til en million samtidige brukere som vi idag har på enkelte radioprogram.
For det tredje er spørsmålet om å slukke FM et valg myndighetene skal ta. Vi har sagt at det er bedre for forbrukeren å vite at det skal skje (og helst når), slik at overgangen kan gå over flere år ved at folk som likevel skal kjøpe en ny radio, kjøper en som både har FM og DAB. Radio kommer ikke til å overleve dersom den blir stående igjen som den eneste analoge teknologien. I Norge er det ikke en gang reklamekroner nok til to riksdekkende kommersielle radiokanaler og hele lokalradiobransjen sliter.
Det må utvikles nytt innhold og nye inntektsmuligheter for radio, og det skjer ikke på FM. I tillegg er NRKs FM-nett gammelt og må skiftes ut. Vi mener det bør erstattes av et digitalt anlegg.
For det fjerde utelukker ikke DAB noen andre digitale teknologier. Dersom noen vil starte med DVB-H radio?, eller TV, så er det bare å starte opp. Men ingen seriøse aktører har så langt tatt et slikt initiativ i Norge. Det blir alt for dyrt dersom hele landet skal dekkes av sendere. Likevel vil ikke jeg utelukke at det kan skje, kanskje rundt de største byene, og da vil NRK vurdere om det er interessant. På samme måte som vi vurdere andre transportveier for innholdet vårt.
Andre viser til satellittradio som et alternativ. Ja, men hvorfor er det da ingen aktører som har startet opp? Det stilles ingen krav til konsesjon, bare en telefon til Medietilsynet. Jeg vet at det finnes satellittaktører som har snust på det norske markedet. Men det skjer ingenting. Da hjelper det lite at det sitter ivrige nettdebatanter som slakter DAB og forteller om alle andre bedre alternativer.
Rett før jul 2005 gikk interesseorganisasjonen IKT-Norge ut i Dagsavisen og sa at DAB-radioene ikke kom til å virke om et par år. Siden den gang har det stort sett vært negativt fokus på DAB i Norge. Til tross for dette har nå over en halv million nordmenn tilgang til en DAB-radio, nettet er bygget til 80 prosent og store nye områder har fått en rekke nye radiokanaler. Noe alternativ til DAB har ikke dukket opp. Digitalradio handler om innhold og jeg stolt over av å ha bidratt til at mange barn våkner og sovner til gode norske historier på NRK Super (radio) og at hele vårt radioarkiv ruller ut på NRK Gull. Det hadde ikke vært mulig uten DAB.
Mange i denne nettdebatten ser ut til å tro at teknologivalg styres av personlige interesser. Slik er det heldigvis ikke. Beslutningene er tatt av ulike konsernledelser over flere år og fått sin tilslutning av selskapenes styrer. For NRK handler det om å drive allmennkringkasting, for P4 om å tjene penger på å drive allmennkringkasting. Men noen er satt til å fronte beslutningene og det har jeg hatt gleden av de siste par årene når det gjelder radio og DAB.
Det er forståelig at sterke følelser vises når noen har brukt så mye offentlige ressurser på et så dødfødt prosjekt. Jeg syntes også DAB hørtes interessant ut når jeg hørte om det på begynnelsen av 90-tallet, men etter å ha hørt hvor dårlig lyden var skjønte jeg det var feil vei allerede da. Siden dengang har teknologi og medielendskapet endret seg fullstendig, men dere pusher fremdeles den samme løsningen.
Dere skryter av støtte i stortingsmeldingen. Hvilke tekniske miljøer utenom NRK ble brukt til å utfordre deres påstander?
Og hva skal egentlig til for at dere biter i det sure eplet og innrømmer at verden har gått videre og at DAB var en feilsatsing?
1) Vi oppretter et ASA selskap som har til formål å bygge og leie ut DVB-H nett til radioaktører og aktører som vil sende mobil-TV. For eksempel Luthorcorp ASA. Aksjene kan selges på Oslo Børs.
2) Nettleie kan koste 225 000 per kanal / måned for riks, og 10% av dette for lokalradio. Det er plass til 40 kanaler riks, og ekstra kapasitet til lokalradio.
3) NRK må redusere sitt tilbud til NRK P1 og P2, slik at andre kanaltilbud får være kommersielle og reklamefinansiert.
eller forresten så bør NRK redusere sitt tilbud til bare NRK P1.
Drit i P4. De skulle aldri fått fornyet konsesjonen til kringkasting.
Familien har 5 DAB-radioer, hvorav en i bil. DAB i bil er fantastisk! Et helt stabilt og støyfritt signal gjør lytting på P2 til en ren nytelse. For de kanalene som prosesserer lyden kraftig, som P4, er det ikke så stor forskjell på FM og DAB. Men å lytte på P2 i bil har jeg gitt opp for lenge siden, bosatt som jeg er midt mellom fire hovedsendere, der RDS-en stadig skifter stasjon og fresing og knitring hører til dagens orden.
Det er egentlig ganske overraskende at det er blitt så mye fokus på lydkvalitet, når dagens unge ukritisk konsumerer MP3-musikk med kvalitet som ligner mye på det DAB leverer. Men det er ikke den sammenligningen som er vesentlig, det er sammenligningen mellom DAB og dagens FM.
Jeg vil sammenligne med overgangen fra vinyl til CD. Ingen hadde ventet at overgangen skulle bli så rask som den ble. Hvorfor lyktes digitaliseringen av platemediet så godt? En vinylplate har lenger levetid enn en CD. Det er også mulig å få et bedre signal/støyforhold på en topp kvalitet vinylplate enn på en CD.
Svaret ligger nok i at CD-mediet var *godt nok* for alle, inkludert Hi-Fi-elskerne, og at det på mange områder hadde en betydelig fordel fremfor vinlylplaten. Så lenge lyden er ukomprimert, og signal/støy bedre enn de fleste vinylanlegg kan klare, så var fordelene så mye større enn ulempene at det nye formatet tok av.
DAB må finne seg i å bli sammenlignet med FM. Jeg har allerede nevnt den store fordelen DAB har overfor FM: Lydkvalitet i bil. På andre områder er ikke alltid sammenligningen så god i DABs favør.
Mens CD er ukomprimert lyd, så må lyddataene i DAB komprimeres for å få plass. Her ligger kringkasternes generaltabbe. I forsøket på å gi DAB en fordel har de lagt ut mange radiokanaler som ikke er tilgjengelig på FM. Og for å få plass, må de komprimere lyden mer enn godt er.
Det har tidligere vært argumentert med at i Norge har vi fått så mye frekvensspekter at vi kan bygge ut fire parallelle nett hvis vi vil. Da forstår jeg ikke hensikten med å presse et stort antall kanaler inn i regionblokkene. Jeg skjønner heller ikke hensikten med å la det være store mengder ubrukt kapasitet i riksblokka, slik det er nå. Hvis årsaken er mediepolitisk, så fungerer den i så fall dårlig!
Hvis samtlige kanaler i DAB-nettet hadde kjørt 192 kbps, kunne mye av diskusjonen rundt lydkvalitet vært unngått. Selv om feinschmekerne heller ikke synes det er bra nok, så tror jeg det er godt nok for de aller fleste. Men 128 kbps stereo synes selv jeg er slitsomt å høre på av og til. Og Gull sendes i mono for å få plass, selv om materialet er produsert i stereo. Det er skikkelig nedtur.
Argumentet om enkel stasjonsinnstilling i DAB er bra, men da Region Oslofjord ble delt var det ikke så enkelt på vestsiden av oslofjorden lenger for mange, og det ble en del fikling for å få inn de rette stasjonene. Det var faktisk enklere på FM med RDS.
Når det gjelder beredskap fikk danskene i fjor sommer erfare hvordan det kan gå med et enkeltfrekvensnett under sterke tropoforhold: Forstyrrelser fra utlandet slo nettet helt ut i utsatte områder, noe som nesten aldri vil kunne skje på FM eller AM.
Men tilbake til DABs akilleshæl, og det er lydkvaliteten. Selv om mange ikke hører forskjell, hører de at andre påstår det. Så de sitter på gjerdet og venter, og tør ikke kjøpe av frykt for å bli sittende med noe som ikke fungerer.
Nå som DAB+ er standardisert er det mulig å gi en lydkvalitet tilnærmet FM-kvalitet, og det er opp til kringkasterne å bevise at de kan gjøre det. Hvis dette blir en realitet kan DAB+ ta av. Mange land rundt om i verden venter på DAB+, og mottakermarkedet kan bli enormt.
Såvidt jeg forstår trengs det ikke store investeringer i senderanleggene for å gå over fra DAB til DAB+. Problemene ligger hos lytterne, som må kjøpe nye mottakere. Radioprodusenter som Pure Digital sier rett ut at de ligger lavt med å gå ut med reklame for DAB+, for ikke å ødelegge allerede etablerte markeder. Jeg tror ikke det er lurt.
Jeg tror DAB kan reddes ved å gå over til DAB+ så snart mottakerne er klare. Innfør en ordning der de som har kjøpt DAB-radio får rabatt ved bytte eller oppgradering til en DAB+-modell.
Bevis at lydkvaliteten er minst like god som FM. Da er fordelene så mye større enn ulempene at det kan gå med analog radio som det gikk med vinylplaten.
Jeg er overbevist om at digital radio er fremtiden. Så får tiden vise om den heter DAB, DAB+, DRM+, T-DMB, DVB-H eller kanskje noe helt annet.
NRKs ledelse kommer til å miste troverdighet på Stortinget dersom folk må kaste DAB-radioen sin, for å kjøpe DAB+, fordi det «kanskje» er bedre. Det er snakk om nærmere 150 millioner kroner påført tap til den norske befolkning bare i ubrukelige DAB-radioer.
Selv Carl i Hagen vil begynne å stamme da før han tar til ordet. En må regne med at Kongen også har kjøpt DAB-radio i NRKs tillit. Skal han nå kjøpe DAB+ og så DVB-H?
Tør vedde på at flesteparten av DAB-radioene som er solgt har blitt innkjøpt av departementer rundt om i landet, som NAV og andre offentlige kontorer med våre skattepenger(!).
DAB+ kommer ALDRI til å ta av. Det blir en ny runde med fordyrende utgifter. Gjør som resten av Europa og sats på DVB-H. Så er saken om radio ferdig, og vi kan fokusere på innholdet.
NRK bør lage et brennpunkt-program om Vassaasen og DAB-lobbyistene’s forsøk på å innføre utgått gammel radio mot folks vije. Samtidig forsøke presse kjeder som elkjøp, expert og komplett til å selge radioene.
Det er ikke snakk om at DAB+ «kanskje» er bedre. Kringkasterne må vise at det systemet de velger, om det heter DAB+ eller DVB-H eller noe annet virkelig er godt nok.
Det nytter ikke å si «sats på DVB-H» dersom vi risikerer å få samme situasjon der, med alt for mange kanaler på alt for liten plass. Det er ikke bare teknologien som er problemet men måten den brukes på.
Diskusjonen rundt DAB viser hvilken plass radioen fremdeles har i befolkningen. Du skal ikke kødde med radioen! Mens vi betaler for å se digitale TV-kanaler, mange i elendig teknisk kvalitet, så forlanger vi perfekt gratis radio. Mens vi kjøper TV-apparater og mobiltelefoner for enorme beløp så griner vi over at vi kanskje må bytte ut en radio til 900 kroner. Det er sterke følelser ute og går! Det er egentlig ganske morsomt.
Problemet med DAB liger i at systemet har pengesterke konkurenter som av forskjellige årsaker ikke ønsker DAB. Disse interessene bruker bruker medi for alt det er verdt slik at mange ikke tør å kjøpe en radio…
Selv om DAB er en veldig god teknolgi for radio, hjelper ikke dette når nrk+p4 står alene mot mange multimillard-selskaper med dype lommer og som har kjøpt lobby- og pr-tjenester for millioner her i landet.
Skaff dere allierte i både handelsledd og i media, så skal dere se at dab kan ta av også inorge.
Ja, bare skaff dere penger og allierte til å drive lobbyvirksomhet i egne medier. Konspirasjonsteorier om kjøpt lobby- og pr-tjenester for millioner nytter ikke. Faktum er at bransjen har talt. DVB-H er kommet for å bli. Det blir som å kjempe mot Goliat i underbuksa uten strikk.
Vent nå litt, kanskje det er romvesener eller jøder som står bak DVB-H?
William,
Hvor nevnte jeg DVB-H? Er det noen grunn til at du spesielt nevner DVB-H når du forsøker å latterligjøre poenget mitt?
«Her får De grillmat mens De venter»
– hevder diverse gatekjøkkener. Jeg har et par ganger på slike steder bedt om å få litt grillmat mens jeg ventet, men da har de bare sett rart på meg…
Men kan vi ikke, for husfredens skyld, betrakte DAB slik, da: Her får De radio mens De venter. Slik at vi har noe å lytte på, noe som fungerer, mens alle de andre alternativene får ro og fred til å bygge opp sine alternativer.
For vi har ikke én eneste DVB-H-sender her i landet enda, og det vil ta mange år før noen setter opp den første. (Se hvor mye interesse det var for å konkurrere om DVB-T-konsesjon – og det var sogar uten å ha konkurrenter innen bakkenett!) Jeg tror det ble tildelt en FMeXtra-konsesjon til en lokalradio i Østfold, men vet ikke om den er i gang med sendinger. IP-distribusjon over WiMax, som for et par år siden var det som skulle virkelig gjøre sus i serken, fikk jo prøve seg i nord-Sverige – og fikk en mildt sagt æreløs sorti; ingen har hørt noe fra dem etter det. Det vi faktisk HAR, er DRM. Foreløpig distribueres ikke norske program (fra Vigra sendes BBC på DRM mot Skotland), men det blir vel fortsatt vurdert både for norsk fjellheim og i bånd II for lokalradiobruk når FM’en slukkes.
DAB er noe vi HAR, her og nå. Vi har sendernett, vi har mottakere i butikkene og i hjemmene, vi har hele infrastrukturen. Hvis noen mener at de har noe bedre å tilby, så kom med det! Husk at Norkring er et kommersielt selskap i et konkurranseutsatt marked; de selger formidlingstjenester basert på en bukett ulike teknologier, deriblant DAB. Om ikke DIN favoritt-teknologi inngår i buketten fra Norking, så har du ingen mulighet for å tvinge dem til å begynne å levere den, like lite som du tvinge Colgate til å begynne å levere tannpasta med pizza og ansjos-smak. Vil du ha en annen teknologi, så skaff kapital til å begynne å bygge opp et distribusjonsnett basert på den teknologien, søk konsesjoner, markedsfør ditt tilbud til innholdsprodusentene! Det er slik konkurranse fungerer!
DAB vil ikke vare evig. Det tok under førti år fra mine foreldres første FM-radio til min første DAB-radio (for etpar måneder siden). Min første CD-spiller kom i hus for 24 år siden, og i dag er CDer for gammeldags å regne. DVD har jeg hatt i drøyt ti år, og BluRay er i ferd med å ta over.
Jeg forventer ikke førti års levetid for DAB. De som mener det finnes bedre alternativer bør ta sikte på det som skal komme ETTER at DABs levetid er over. En krig for å utrydde DAB med makt vil uansett ta så mange år – Norkring vil garantert stadig tilby DAB-formidling ti år fra nå – at det er langt bedre å satse på lang sikt, utvikle etterfølgeren til det best mulige, og begynne å etablere apparatet som kreves for distribusjon slik at det står klar til å ta over når DAB går av med pensjon. Hvis virkelig DAB er så foreldet og avlegs allerede, så vil det vel ikke ta så VELDIG mange år!
Det ville vært svært interessant om det kom opp et DVB-H-nett, spesielt nedover Sørlandet med alle sine fjellknauser og knatter, og på Vestlandet, med sine mange trange daler, slik at vi fikk testet ut hvor godt DVB-H fikser norsk landskap, mottak i bil som svinger seg mellom knattene og sånt noe. Forkjemperne bør sette i gang, som en reell konkurrent til Norkring sitt DAB-tilbud. Blir det vellykket, kan det jo hende dere får med «de store» til å kjøpe formidlingstjenester fra dere, også.
Likevel må jeg medgi at jeg nok heller setter mine egne sparepenger i et selskap som vil satse på DRM for lokalradioene når FM-båndet frigis. Det er en teknologi som faktisk dekker et behov, uten sterke konkurrenter, og før det blir aktuelt å sette den ut i livet (i bånd II) vil det være godt tilbud av mottakere på markedet. Investering og risiko er dramatisk mye lavere for DRM enn for DVB-H. Man får en del mindre, men til en langt, langt lavere pris. Mitt stalltips er at DRM vil komme og leve side om side med DAB – men at det som her i landet etterfølger DAB blir noe annet enn DVB-H. DVB-H tilhører samme generasjon som DAB, ikke neste – og har så mange sære pettersmart-løsninger i designet at den ikke kan forventes å få markert større livslengde enn DAB.
Når en nevner lydkvaliteten på DAB, har det ikke alltid noe med at man komprimerer for hadt, men når man bor i utkantstrøk eller får elektrisk RF forstyrrelser. Da opplever man bobling eller utfall og da er lydkvaliteten dårlig….
Men med den teknologiske utviklingen er det skandale at et system ikke støtter SW oppdatering via DAB nettet. De fleste digitale TV nettene kan jo oppgradere mottakere via egne kanaler.
Dagens DAB er rett og slett for dårlig i forhold til den teknologiske utviklingen, enkelt og greit! Og de som mener at man ikke kan ta hvilken som helst kodek, så bør man se på TV bransjen som nå må forholde seg til over 100 forskjellige kodeker i alt fra distribusjon til redigering…
Jostein B:
Mediedivisjonen på Stortinget har ikke klarert konsesjon for DVB-H i dag. Men de vil gjøre det. Flere multimilliardselskaper holder på med DVB-H piloter i Norge, og hele Europa øvrig. Planen er jo europeisk dekning innen år 2012. Tyskland har nasjonalt DVB-H tilbud innen utgangen av året, sammen med Frankrike og mange andre land. Du kan bruke det allerede nå i Berlin og mange andre storbyer.
DAB vil ikke vare evig. DAB er dødt og krigen for å utrydde DAB er over.
Radio handler ikke om å sitte på en fjellknaus for å lytte til NRK. Vi må ha et skikkelig tilbud for radio og portabel TV der vi er. Dette løses med DVB-H både for kvalitet, dekning og kanaltilbud.
Hvis du undersøker nærmere ser du at DVB-H kan kombineres med DVB-SH, altså satellitt og bakkenett. Det spiller ingen rolle om du står i Wolfenbüttel i Tyskland eller i sentrum av Oslo. Du kan høre NRK Jazz begge steder. Dette kombinerer det beste fra det multimediale. Alt du trenger er en innovativ mobiltelefon..
DVB-H er støttet av Nokia, Microsoft, Intel, AMD, Panasonic, Sony, LG, Samsung og Philips for å nevne noen. Flere kommer. NRK også. 😛
William
Du hopper bukk over det sentrale spørsmålet. Hvem vil bygge ut og ta risikoen for et DVB-H nett i Norge som dekker 100 prosent (eller 99,9) av landet? Et nett rundt de store byene har selv NRK råd til å leie seg inn på. Det er resten av landet som er problemet og som gjør det urealistisk som kringkastingsnett med krav om tilnærmet 100 prosent dekning. Spesielt når du har DAB-nettet som et alternativ for både radio og tv til en brøkdel av prisen. DVB-H kommer helt sikkert, men bare i de områdene det er kommersielt interessant.
Øyvind
Hei!
Dab er bra når det virker. Her inne i fjordarmen på nordvestlandet er det tydeligvis meget vanskelige dab-forhold. Like etter jul var det riktig bra, men nå er det flere dager siden jeg har kunnet bruke dab på kjøkkenet. Det er fm på radioen så jeg får hørt det vanlige, men dab er bare bobler. Jeg har en Itech. Jeg har også prøvd en dyr Tivoli-dab på samme sted. Bare bobler med den også. Jeg ringte feilmeldingen i morges, men Reinsfjell har ingen feil ble det sagt. Når blir sendestyrken øket slik at vi kan høre dab innendørs? Er det snø på fjellet som demper signalene? Det er dumt å kjøpe radio til 1500 kroner for å måtte bruke den på fm.
Jeg har jo skrytt av dab på jobben like etter jul, men nå tør jeg ikke anbefale dab til noen.
Håper på det beste. Nrk Gull er suverent. I kveld hadde vi håpet å høre Daglannet av Bjørnson – hvis dab er klar.
Vennligst
Johan H Greve
6460 Eidsvåg
Øyvind Vasaasen:
Tull og tøys.
NRK kan gå sammen med Telenor, TV2, P4 og SBS, om utbygging av nett. Det er 5 aktører og 20% eierandel på hver. For 5 aktører koster det 225 millioner hver for bakkenett. Derimot kan samfunnsaktører som NRK og Telenor kjøpe en større eierandel og sette DVB-H for en periode på 20 år. Da har vi bakkenett med 99,9% dekning(!).
Saken er at dere kan kan bygge ut bakkenett i storbyene og større tettsteder og bruke satellitt for andre deler av landet. Da koster det nesten ingenting. Nesten helt gratis, miljøvennlig og sterkt reduserte drifts-, og vedlikeholdsutgifter.
Scandinavian Satellite Radio har råd til å sende radio over satellit. I følge regnskapet tyder det på at dette koster mellom 100 og 200 000 i året med 1,6 millioner i driftsinntekter.
Men hvis jeg var Statsråd:
Ville jeg pålagt NRK å bygge DVB-H nett alene, og kompensere med TV-lisens på mobiltelefon, til en 100-lapp i året, eller mobil-TV-avgift på ~39 kroner per apparat.
NRK kunne da bygge ut DVB-H i storbyene for under 300 millioner kroner og bruke resterende til satellitt, eller bygge nett med 99,9% dekning.
Med +1 million solgte mobiltelefoner vil NRK får ekstra 100 millioner kroner i innskudd. Det skaper også +500 nye arbeidsplasser tilknyttet NRK og vedlikehold av nettet. Minst like mange arbeidsplasser i radiokanaler og mobil-TV-stasjoner.
Det betyr ikke at NRK skal eie nettet, men stifte et non-profit-datterselskap som driver med drift, utvikling og utleie.
hvis william v
ble statsminister, ville vel alle i norge måtte melde seg in i DVB-H-kirken… :-/
Nei, DAB er klart å foretrekke:) Er ikke noe poeng å kaste bort penga på noe vi allerede har og som fungere helt glimrende…
William og ikke så få andre tror åpenbart at NRK bygger ut sendernett.
Nei. Det er f.eks. Norkring, som er er kommersielt selskap i en konkurransemarked som bygger ut sendernett for ulike teknologier. NTV bygger ut sendernett for DVB-T, også de som kommersiell, kokurrerende firma i et åpent marked.
NRK *kjøper* tjenester fra disse firmaene.
Andre kommersielle firmaer kan gjerne etablere sendernett for andre teknologier. Ja, de må ha konsesjoner for å benytte de aktuelle frekvensene, men det er egentlig en liten sak.
Verken Norkring, NTV eller de andre som måtte ha lyst til å bygge ut er politisk styrte selskaper; de tar beslutninger ut fra hva de tror de vil tjene penger på, ikke etter hva en statsråd måtte mene.
NRK er mer eller mindre politisk styrt, og så snart det finnes et tilbud, f.eks. DVB-H, kan politikerne pålegge NRK å kjøpe slike tjenester for sin programdistribusjon. Men de kan ikke pålegge NRK å kjøpe tjenester som ingen tilbyr.
Er det svært sannsynlig at noen vil komme og bygge ut DVB-H i Norge? Hvordan var det med DVB-T – var det en stor flokk som kjempet alle mot alle for å få lov til å bygge ut bakkenett? Hah! Det var EN ENESTE interessent, og det var på nippet at ikke også de trakk seg ut. Hva skulle ha gjort det så mye mer attraktivt NÅ? Nå finnes det et etablert DAB-nett som tar unna alle de «store» kanalene. Det finnes et DVB-T-nett som tar hand om ordinær, fulloppløselig TV. Hvis mobil-TV tar av, så kan NRK sette i gang over natta, uten noe som helst investeringer i sendernettet – det finnes allerede på DAB. De som vil ha tusenvis av kanaler bruker Internett.
Det en DVB-H-utbygger kan klare å erobre i Norge er for «hopsop» å regne. Ingen av de lukurative markedene ligger der jomfruelige og roper etter en teknologi – en DVB-H-tilbyder må få overbevist leverandørene til de lukurative markedene om at det er en god ide å skifte hest. Det kan bli en hard kamp.
Prisen pr. radiokanal er innenfor samme område for DAB og DVB – forskjellen er at mens DAB bygges ut i enheter på seks høykvalitets-kanaler (192 kbps) av gangen, bygges DVB ut for rundt 40 tilsvarende kanaler. Selv om kapasiteten er mer enn den seksdobbelte, er prisen det også. Skal du kunne forsvare å bygge ut for 40 kanaler, må du forvente å selge minst 30-35 kanaler, om det ikke skal bli for dyrt for de som skal betale regningen. Er det overhodet realistisk at du skal klare å få med deg så mange kanaler, når det allerde finnes et velfungerende og utbygget DAB-nett, masse kanaler finnes på Internett, NRK sender alt sitt på DVB-T-nettet, og det også finnes et satellitt-tilbud? Jeg stiller meg uhyre skeptisk.
Lokalradioer vil IKKE bli redningen for DVB-H. I likhet med DVB-T og DAB er DVB-H et single-frekvens-nettverk; når du først setter opp et nett, dekker det hele landet med akkurat de samme programmene til alle. Skal du erstatte DAB, da MÅ du ha et landsdekkende sendernett med minst samme dekning som DAB har på det tidspunkt du tar over! Det nytter ikke å bygge ut DVB-H kun i storbyene, og så si at «nå kan DAB-nettet slukkes!» Heller ikke kan du si at DVB-H skal erstatte DAB i storbyene, mens resten av landet beholder DAB – folk vil ikke skifte radio ettersom hvor de befinner seg i øyeblikket – verken bilradio, lommeradio eller fast radio.
Vil du for noen kanaler ha mer begrenset distribusjon, må du bygge et nytt nett som bare dekker det området du vil ha dekning i (men husk at du da får kapasitet til 40 nye kanaler som du må selge – det kan stå hardt i et lite område).
Det eneste jomfruelige feltet for DVB-H er mobil-TV, og det aner vi ikke om kommer til å slå an i det hele tatt. Å bygge ut et nett som handterer 40 mobil-TV-kanaler (det kreves røfft regnet samme kapasitet for en mobil-TV-kanal som for en kanal god radiolyd) når du ikke vet om det vil bli en suksess er økonomisk galskap. Skal du vente så lenge at du ser om det slår an i resten av Europa, og så bygge ut etter det, så kommer du så sent på banen at DAB har «perfekt» dekning over hele landet og god kapasitet til å gi alle kanaler tilstrekkelig bitrate, og det aller meste av dagens klager på DAB er glemt for lenge siden. Da skal det ganske mye til å slå gjennom med et nytt system! Har du planer om å kun dekke Oslo-gryta med mobil-TV, så reduserer du markedet til fjerdedelen av Norges befolkning; da spørs det om du få så stort gjennomslag i det hele tatt. NRK er neppe interessert i å satse på kun å dekke Oslo, når de kan sende mobil-TV over det landsdekkene DAB-nettet og nå hele befolkningen!
Jeg ser overhodet ingen forretningsmulighet i lydradio over DVB-H. Selv om de hadde vært her først, om vi ikke hadde hatt noen DAB, ville kostnadene stadig være seks ganger så høye for et nettverk som det er for DAB. Spredningen ville vært dårligere (grunnet høyere frekvenser), og det er langt dårligere egnet for bilradio-bruk – det er ikke designet med det for øyet, og handterer ikke mottakere som beveger seg i høyt tempo særlig godt.
«-H»-teknikken, det som skiller DVB-H fra DVB-T, går ut på at det sendes ut «bursts» på 30-90 sekunder med lyd i et blaff, og så kan mottakeren skru seg selv av (for å spare på batteriene) mens den spiller av denne lyden. Men hvis bilen befant seg bak en fjellknaus da bursten kom, så har ikke mottakeren noe å spille av de neste 30-90 sekundene – det blir stille! En DAB-radio mottar kontinuerlig, og har ikke dette burst-problemet. Dessuten sendes lyden med «interleaving»: Et gitt «segment» med lyd er spredd ut i tid, med feilkorreksjon, slik at hvis mottaket faller ut en kort periode, kan det settes sammen rimelig godt basert på det som ble sendt før og etterpå, sammen med feilkorreksjonen.
Nei. DVB-H er stabilt og pålitelig. Hele Europa bruker det. Det er mange teknologier som sender på samme måten ved å bryte opp data i større kvanta. Alle digitale formater er brutt opp. Fordelen med DVB-H er dekning via satellitt på steder hvor dekning i bakkenett utgår. Enten det er innenriks eller utenriks.
Skulle det blitt noe av DAB-radio måtte radioen vært i mobiltelefoner, små apparater og ikke minst i biler. Det finnes ikke en eneste mobiltelefon med DAB og lommeradioer på størrelse med en 20-krone er uoppnåelig for det ekstrermt høye strømforbruket til DAB.
En DAB-radio blir som NMT-mobiltelefon på 80-tallet. Selv om NMT og GSM er begge mobiltelefon, er GSM absolutt å foretrekke. Slik blir det med DVB-H også.
Kan digitalradioutvalget se inn i et palantír og se nybiler med DAB-radio i hele Europa, eller vil det stå DVB-H på instrumentene? Selv Russerne har DVB-H i Kreml.
Bill:
Tror du delvis blander sammen og misforstår, delvis at du baserer deg på noen seiglivede myter.
«DVB-H er stabilt og pålitelig» – det er ikke fordi det er ‘upålitelig’ at du ved bilkjøring i norske heielandskap og trange vestlandsdaler kan få bortfall, men pga. burst-teknikken: Er du i en skygge, så er du i en skygge når burstet kommer. At du kan kjøre rundt i Melllomeuropas jorbruksdistrikter uten å komme i noen skygge er ganske rimelig, men Norge er nå en gang Norge…
Hvis noen setter opp et test-nettverk i Norge og demonstrerer at det aldri oppstår slike skygger (husk at DVB sendes på høyere frekvenser, som har langt større problemer med å sno seg rundt hjørner og over knauser, og absorberes vesentlig mer av vegetasjonen), så vil jeg akseptere det, men jeg tror ikke på det før jeg får se det.
Forøvrig hevder folk med mer peiling på modulasjonsteknikker enn meg at det som brukes i DVB-H ikke er særlig godt egnet for mottakere som flytter seg i 100 km/t, i motsetning til det som brukes i DAB.
«Hele Europa bruker det» – ja, Norge bruker også DVB. Men det DVB-T-varianten, ikke DVB-H. Det er under et år siden Nokias lobbyister fikk presset gjennom blant EU-politikerne at man også skulle vurdere den teknikken Noika hadde utviklet, ikke bare den som EUs eget utviklingsprosjekt hadde kommet fram til. Det er IKKE slik at «hele Europa» har realisert et DVB-H-nett på under et år. DVB-H-tilhengerne snakker om at «innen 2012» skal det være på plass et DVB-H-nett.
«Det er mange teknologier som sender på samme måten ved å bryte opp data i større kvanta. Alle digitale formater er brutt opp» – ja, digitale data har alltid en rammestruktur på fysisk nivå. Men vi snakker hele tiden om en kontinuerlig strøm rammer. I DVB-H sendes en sekvens fysiske rammer, og så slås den stømmen fullstendig av, det kommer ingenting overhodet (for den kanalen) over et langt tidsspenn. Avhengig av kanalens bitrate er senderen «død» i 98-99% av tiden. SLIK er det ikke vanlig av digital transmisjon gjøres – det er KUN DVB-H som gjør noe slikt.
Også DVB-H bruker interleaving, men det er begrenset til innenfor et burst. Burstingen komprimerer cellene i tid (i forhold til u-burstet transmisjon), og risikoen for at tilfeldig støy som ødelegger én ramme også ødelegger den andre ramma som har en «stripe» av samme lyden, går betydelig opp. Men her snakker vi bortfall på to helt forskjellige nivåer – på enkelt-celle-nivå og på burst-nivå.
«dekning via satellitt på steder hvor dekning i bakkenett utgår» – de stedene der du ikke har bakkenett er det fint lite sannsynlig at du ser noen særlig satellitt, her i landet! Problemene oppstår i dype daler og bak høye fjell. Vi bor ikke rett under ekvator – vi har ikke satellitten rett over hodene våre; den ligger under fjellkammen. Hos oss må vi ha et bakkebasert satellittskygge-nett istedetfor motsatt!
«Skulle det blitt noe av DAB-radio måtte radioen vært i mobiltelefoner, små apparater og ikke minst i biler» – vi har da hatt DAB bilradioer i årevis! Vil du ha en komplett, kompakt radio, hvorfor ikke satse på f.eks. RadioScape RS-500 – på 44*110 mm får du en komplett mottaker for FM, AM (LMK-bånd), DRM (LMK-bånd) og DAB (bånd III og L-bånd), ferdig med analog og S/PDIF-grensesnitt, drivere for display og IR-fjernkontroll, klokkefunksjoner, USB-port for software-oppgradering og for kontroll, kan gjøre opptak av radioen med «pauseknapp» og du kan laste inn MP3-filer for avspilling… Denne modulen har vært på markedet i halvannet år, så den er ikke helt brennfersk; det finnes mer moderne ting. Men her har du en komplett enhet på 2/3 av størrelsen til et spillkort: Koblet til antennen i den ene enden, en forsterker i den andre, og 5V spenning, så har du det du trenger. (RS-500: http://www.radioscape.com/downloads/RS500_Datasheet.pdf)
«Det finnes ikke en eneste mobiltelefon med DAB» – selvfølgelig gjør det det! Den store lanseringen av mobil-TV i Europa var for snart to år siden, da Tyskland arrangerte VM i fotball. Arrangørene fikk bestilt 50.000 stk GSM telefoner med ikke bare lyd-DAB, men med DMB mobil-TV, og de gikk unna som varmt hvetebrød. (Dette hadde selvsagt å gjøre med at fotballkampene ble kringkastet på DMB.) På dette tidspunkt hadde det allerede en god stund i Korea vært det siste store blant ungdom å løpe rundt med mobiler med DMB-TV – der ble det lansert i 2005, om jeg husker rett.
«lommeradioer på størrelse med en 20-krone er uoppnåelig for det ekstrermt høye strømforbruket til DAB» – Åja? Ta en titt på http://www.frontier-silicon.com/products/chips/briefs/Paradiso1T_PB_1484.pdf: På en 9 mm kvadrat, 1,5 mm tykk brikke får du en komplett DAB/DMB-mottaker, med både RF og lavfrekvens-deler. Kaller du strømforbruk på 0,19 watt ved mottaking og dekoding av DMB-sendinger for «ekstremt»? Det høres i mine ører som en litt propaganda-preget holdning.
Den komplette radioen, bortsett fra effektforstekeren, fra RadioScape trekker den enorme effekten av 2,5 watt, maksimalt… Jeg synes ikke det er så «ekstremt høyt», når du ser på alle funksjonene som blir dekket.
I utgangspunktet er en DVB-tuner langt MER effekt-krevende – som grov regel kan man regne at under like forhold er effektbehovet proporsjonalt med bredden på det frekvensområdet som blir mottatt. (Nå er ikke foholdene helt like for DAB og DVB, siden de opererer på ulike frekvenser, men som tommelfingerregel er det fortsatt i rette område). Mobil-TV over DVB-T var fint lite aktuelt, nettopp ut fra effektbehovet. Derfor fant Nokia på denne pettersmart-løsningen med burst-transmisjon: Ved å bruke hele kanalkapasiteten til én eneste radiokanal en kort periode kan tuneren slå seg selv av noe sånt som 95-98% av tiden, fram til neste burst kommer. Det er DETTE, og ikke noe mer iboende effektivt i DVB, som gjør det realistisk å bruke DVB-H til mobil-TV!
Nokia har vært dyktige lobbyister, og det er vel ingen tvil om at vi kommer til å få en del DVB-H i Europa. Men vi har i alle år hatt multi-standard radiomottakere – de fleste FM-bilradioer har fortsatt AM mellombølge (en del også langbølge), og du skal ikke mange årene tilbake før alt som fantes av stueradioer, «kjøkkenradioer» og bærbare radioer hadde både lang-, mellom- og kortbølge, i tillegg til FM. Det er bare de siste ti årene eller deromkring, som vi har fått FM-mottakere i kulepenner og mobiler og øredobber at rendyrkede FM-radioer har blitt vanlig.
Når vi ser på sånt som den brikken fra Frontier Silicon har jeg ingen som helst problemer med å se for meg den kombinert med en tilsvarende for DVB-H i en og samme enhet. Og snart vil vi se flere standarder integrert på samme brikke – både DRM, DVB og DMB koder lyden med AAC+, og elektronikken kan «gjenbrukes» for alle standardene. Videoen er MPEG-4-kodet både for DMB og DVB; også der kan en felles modul brukes. Selv på RF-nivå er det betydelige fellestrekk mellom teknologiene, som gjør at samme løsning delvis kan brukes for flere av standardene.
Det vil ikke oppstå noen store praktiske problemer, og «krigen» mellom DVB-H og DMB vil være like viktig som den i sin tid var mellom langbølgesenderen på Kløfta og mellombølgesenderen i Trondheim – dvs. totalt ikke-eksisterende. Så hvorfor i all verden konstruerer vi opp en krig her på berget? Er det helt umulig å akseptere at vi, Danmark, Storbritania, og diverse andre land bruker DAB/DMB, og at I TILLEGG en del mellomeuropeiske land bruker DVB-H?
Det er slik det vil ende opp, uansett. Tydeligvis er det en del debattanter som er hellig overbevist om at med en gang de kan lese på http://www.dvb.org at forsøkssendinger med DVB-H er planlagt i et land, så betyr det at samtlige DAB-kanaler stenges påfølgende uke. Når DVB-konsortiet presenterer en målsetting om full europeisk dekning innen fire år, så betyr det at det vil bli slik, og ingen andre tekonolgier vil finnes om fire år.
Standard-konsortier er propaganda-organisasjoner for sin standard. Det du får fra DAB-konsortiet, på http://www.worlddab.org, er propaganda like mye som DVB-propagandaen på http://www.dvb.org. Det er naivt å tro at de gloriøse framtidsutsiktene som presenteres for den ene av disse standardene er Absolutt Sannhet mens den andre er blank løgn. Det er drømming og visjoner på begge steder – men når det blir bragt oversikter over faktisk aktive, regulære kringkastingskanaler som er operative i dag, da er nok det mer pålitelig enn drømming og visjoner i den andre leiren om at de skal stenges så fort som mulig.
Les propagandaen fra BEGGE sider, og det blir åpenbart av begge vil overleve. Men ikke nødvendigvis være like jamnbyrdige i alle land og alle områder – DVB-H vil ha en sterkere posisjon i millionbyer der det faktisk er befolkningsmessig grunnlag for 40 radiokanaler eller mer på én multipleks, DAB vil bli relativt sterkere utover landet (og i alle befolkede strøk i Norge), mens DRM på LMK vil dekke «ubefolkede» områder, DRM i bånd II (det gamle FM-båndet) vil være nærradioenes arena.
Det er ingen teknologiske hindre for en slik fordeling. La oss akseptere den – den vi være der, uansett.
Det kan være litt justering av grenser, dels av industripolitisk art (siden Nokia er et lokomotiv i Finsk næringsliv er politikerne der samfunnsmessig forpliktet til å satse på DVB-H, uansett tekniske argumenter!), dels diktert av teknologiske lobbyister med sine «faglige» kjepphester. Kanskje det viktigste andre landet for oss er Sverige, som har sett sine faglige lobbyister i fullt monn ifm. WiMax-alternativet; det var jo opp som en løve og ned som skinnfell. «Framtidens radio»-rapporten har ikke blitt året gammel enda, og der sies det jo om DVB-H at «Skulle DVB-H-nätet byggas ut för att få samma täckning som FM-nätet skulle det bli oerhört kostsamt. Det förefaller därför av kostnadsskäl vara uteslutet att bygga ett rikstäckande DVB-H-nät som skulle kunna ersätta FM-nätets mottagningsmöjligheter för ljudradio.» Hvis det likevel blir en DVB-H-utbygging i Sverige, må det skyldes dramatisk endrede vurderinger – og jeg er ikke sikker på om Noika har tilstrekkelig makt over politikerne i Sverige til å få gjennomslag for det på samme nivå som i hjemlandet.
Mitt stalltips er at Sverige kommer til å ende opp på en løsning som er ganske lik den vi ender opp med i Norge. Det DAB-nettet de har kommer til å bli slått på igjen om et par år, og i nord-Sverige vil DMB på LMK-båndene bli sterkt vurdert. DVB-H i nord-Sverige vil ramle ned som en fillete skinnfell, akkurat som WiMax.
Har stor glede av DAB i bilen, men savner dekning i tunellene. Til og med på den nye «digitale» motorveien E18 gjennom Vestfold er det kun FM-dekning i tunellene, og da kun P1 og P4. Er det NRK eller Vegvesenet som har ansvar for dette?
Jan Olav:
Vegvesenet består av mange etater som jobber med hver sitt på avtalefestet kontrakt. Dersom en radio-dekning-etat har avtale med NRK elle Norkring om dekning i tre tunneller i året på E18, blir det ingen dekning i tunell fire før neste år, eventuelt med revidert kontrakt. Dette kan du tro tar tid. Du bør ikke håpe på dekning før tidligst høsten 2008.
Jostein B:
“Er det helt umulig å akseptere at vi, Danmark, Storbritania, og diverse andre land bruker DAB/DMB„
Nei. Men hva tjener jeg på det?
Bill spør: Men hva tjener jeg på det?
Et argument som alene slår beina under de fleste argumenter: DAB vinner i Norge FORDI DET ER DER. Ikke (forhåpentligvis) en gang rundt 2012, men I DAG – dvs. for de fleste bystrøk for flere år siden.
Hvem kommer til å investere milliarder i å bygge ut et landsdekkende DVB-H-nett (eller rettere sagt to – vi ønsker også å ha regionale sendinger) her i landet innen 2012? Dream on! Selv da man kunne være alene på markedet for DVB bakkenett for TV, med TV som et medium med mye større gjennomslagskraft enn radio (spesielt med tanke på reklame), og rettet mot HELE befolkningen, ikke bare et smalt segment, var det ikke en eneste konkurrent til NTV for å få konsesjonen. Nå, som en DVB-H-utbygger bare får restene etter at DAB og IP-radio og satellitt og kabel og DVB-T har tatt sitt … Glem drømmene om at utbyggerne står i kø. Vi kommer slett ikke til å ha noe landsdekkende DVB-H-nett i Norge i 2012.
DAB-nettet ER der. Det et er rimelig godt utbygget, det finnes et større antall ulike mottakere i alle klasser i butikkene, det er egnet for bilradio.
Jeg har enda ikke sett en eneste DVB-H-mottaker. Bugner det av dem i butikkene i Tyskland, Frankrike, BeNeLux, Italia…? Finnes det stuemodeller? Portable «kjøkkenmodeller»? Hva koster de? Hva koster en GSM-telefon med DVB-H, og hvor mange modeller har man å velge mellom? Hvilke bilmodeller leveres med DVB-H-radio som standard? FINNES det overhodet DVB-H bilradiomodeller? Hvilke forsøk har blitt gjort med DVB-H-mottakere i 120 km på motorveiene i Tyskland, og hvor kan jeg lese om resultatene? For hele Europa som helhet: Hvor mange radiokanaler er det pr idag som kringkastes på DVB-H? Hvor mange av disse er landsdekkende – tilgjengelig langs veiene, på landsbygda og i småbyene?
Svar på disse spørsmålene er nok ledsaget av en del kremting og nøling…
Vi kan prøve å forestille oss den hypotetiske situasjonen at Norge enda ikke hadde begynt med noe DAB-utbygging, men skulle gjøre et valg i dag, uten å være bundet av investeringer som allerede er gjort. Hvilke tekniske argumenter ville det være for hhv. DAB og DVB-H? DAB bruker mest sympatiske frekvenser mhp. dekning. DAB pakker et «passende» antall kanaler for norske formå inn i en pakke – seks høykvalitets kanaler (eller ti med dårligere kvalitet) pr blokk er OK, 40 (-60) er å kaste penger ut av vinduet, spesielt siden vi må ha minst to nett, tilsammen 80 (-120) kanaler om vi skulle fortsette med regionale sendinger. Våre naboland bruker DAB – Danmark med full utbygging, i Sverige er 35-40% dekket i dag, og signalene går sterkt i retning av at DAB vil bli tatt opp igjen – landsdekkende DVB-H blir altfor kostbart.
Så jeg er er slett ikke sikker på at det ville blitt DVB-H her, selv om vi pr i dag ikke hadde hatt et veletablert DAB-nett.
DAB kommer aldri til å vinne. Bare vent å se, når det blir tid for hoderulling i NRK etter dårlige anbefalinger til Statsråder.
Trond Giskes høyst uansvarlige opptreden var da han ga klarsignal for DAB. Heldigvis har han tatt til ettet og beholdt FM-kanalene, og jeg håper det forblir slik.
Om ikke DVB-H, var det mest naturlig å pålegge NRK reparasjon av FM-nettet selv om det koster nærmere en milliard. FM-radio kommer til å eksistere de neste 20 årene.
William:
Slik kunne man sagt også om alle de totalt nedkjørte analoge telefonsentralene vi hadde på 80-tallet: La oss bare skifte ut utslitte releer og 500-punkts-svisjer med dårlig forbindelse, og vente på noe bedre! Det som ligger rett foran nesa på oss, som heter ISDN, og som er dramatisk mye bedre – la oss ignorere det, og vente på det som en dag kommer etterpå…
Det verste er at en skremmende andel nordmenn tror, dødsens seriøst, at de «tok innersvingen på ISDN» ved å nekte å skifte ut sine førkrigs-teknologi-telefoner med digitale apparater. De TROR at de ikke har ISDN-linje. Men det HAR de! Hele Norges telefonnett er ISDN. Også jeg har en konverter der jeg kan plugge inn gamle telefoner i den ene enden, og ISDN-nettet i den andre. Disse som tror de kjempet ned ISDN ved å kuse de moderne vevstolene har bare flyttet sin konverter fra hjemme hos seg selv til rett på innsiden av veggen på telefonsentralen. Alt annet enn de siste par hundre meterne fram til husveggen er ISDN, om du vil eller ikke.
Ingen var på noen måte tjent med å videreføre det gamle analoge telefonsentralene; det vet alle. Ingen er på noen måte tjent med å videreføre det gamle analoge FM-nettet, det vet OGSÅ alle i bransjen. Det var antagelig STERKT basert på erfaringer fra DAB-innføringen at strategien for innføring av digital-TV ble valgt: Her skulle det være et enkelt «adapter» – liksom en ganske enkel «tilpasning». Reelt ER det jo en fullverdig mottaker som bare trenger en skjerm, en standard forsterker og høyttalere, men for få folk til å akseptere det uten «DAB-nivå» protester, lot man som om det var noe som «tilpasset» signalene til den «egentlige» mottakeren du fortsatt skulle ha i det gamle TV-apparatet.
Hadde man kunnet markedsføre et «DAB-adapter» på samme måte: Du bruker selvsagt din gamle radio – DAB er bare en liten ekstra-ehnet du plugger inn! – så ville det gått mye greiere. Men det er massevis av radioer som ikke har noen linjeinngang, slik TVer har SCART-inngang. Så man valgte ikke å kjøre noen slik linje. I ettertid er det kanksje beklagelig.
Uansett: Å reparere på FM-nettet er å gi havre til en dødende hest. Det er like bortkastet som det på slutten av 80-tallet ville være å starte oppgradering av de gamle rele-styrte telefonsentralene. Televerket ventet så lenge med å starte en skikkelig utskifting at det var nær ved å bli totalt og fullstendig sammenbrudd – Norkring er tidligere ute, heldigvis. Neste generasjon teknologi etableres FØR det blir totalt sammenbrudd i forrige generasjon! Det er bra.
I debatten som har gått i Dagbladet og som nå pågår i Aftenposten er nok DAB-motstanderne i flertall. Noen av skylden må nok NRK/Norkring ta på seg ved at de sender musikkprogrammer i for lav kvalitet. Selv jeg med mine nesten 60 år gamle ører hører forskjell på et godt FM-signal, DAB (128 kbps) og Internettradio med god forbindelse. I England har de jo gått enda lenger og sender en jazzkanal i 96 kbps og mono. Da er en jo tilbake til langbølge og det er ikke et godt argument for DAB. Kanaler som P3 og mP3 burde få høyere båndbredde. P2 sender i 160 kbps, men mange av programmene her er jo snakkeprogrammer.
En annen ting er at når en først bygger ut senderne, så bør en gjøre dette skikkelig for et område. I Bergen gav jeg opp å bruke DAB-radio på bussen etter å ha kjøpt denne for to år siden. Først nå har jeg begynt å bruke radioen etter en utbygging av nettet på slutten av fjoråret. Men senderne er fremdeles for svake til tilfredstillende mottak innendørs mange steder på mottakere som kun bruker hodetelefoner som antenne. Og tunnelene mangler dekning (de fleste bergensere må igjennom en eller flere til/fra jobb). Dette er jo også en god grunn hvorfor mange ikke investerer i DAB til bilen/bussen.
NRK var også seine med å tilby god nok tilleggsinfo i tekstvinduet. P4 har her ligget foran, de sender f.eks. stasjonslogo og andre grafiske bilder som jeg får inn på min COWON D2 DAB (som har grunnflate som et kredittkort og er 1.5 cm. tykk og som forøvrig er et funn av en medieavspiller, video, lyd, FM/DAB radio med opptak og timer).
Ellers kan en ikke vente at salget av radioer tar av med det utvalget som er i butikkene (det er jo selvsagt et høna og egg problem). Alle mine DAB-radioer har jeg kjøpt i England eller via web.
Nå lanserer Nokia N96 med DVB-H i Norge, og vi har ikke DVB-H nett.
DAB er akkurat det samme som spørre Hewlett-Packard og Microsoft om å utvikle spesielle datamaskiner for oss i Norge, og delvis i Danmark. Ikke nok med det, vi skal innføre 5¼ disketten igjen.
DAB blir liksom litt O.o i fremtiden… butikkene bugner over med radioapparater og NRK har ikke sendenett som passer til apparatene som blir solgt.
I høst forsvant DAB signalene på NRK kanalene her i Hønefoss.
Det har nå gått flere måneder uten at de har kommet igjen.
En e-mail henvendelse til NRK ble ikke besvart.
Vi hører til stadighet at nettet skal utbygges, men det skjer jo ikke !!
Nei, nå har jeg ikke noe tro på dette lenger, og angrer at jeg
kjøpte dette utstyret.
William – radio er faktisk mer enn Nokia-mobiler! Vi vil ha stueradioer, bilradioer, kjøkkenradioer, … Og ikke minst: Vi vil ha radio-SENDINGER!
Du har kanskje ikke fått med deg at DVB-H faktisk IKKE er utviklet for å være et «generelt» system for kringkasting – det HAR vi allerede, i flere varianter. DVB-H er Nokias teknologi utviklet for å kontrollere MOBIL-TV ved å få innført sin egenutviklede teknologi. De så at mobil-TV var i ferd med å bli en stor ungdoms-hit i deler av Asia, og ville komme andre leverandører i forkjøpet for å erobre dette markedet med sine egne modeller, før de andre kom til, siden det er de som har utviklet DVB-H og derfor sitter med mer ekspertise på akkurat den teknologien enn noen andre (ihvertfall i startfasen). Det er ikke så rart at Nokia har en mottaker med DVB-H ute nå.
Men jeg kjøper ikke en Nokia N96 for å bruke som stueradio. Eller kjøkkenradio. Eller bilradio – én ting er at DVB-H er laget for folk som GÅR omkring, ikke for folk som kjører i 120 km/t på motorveien En annen ting er at med en antydet pris på 5500 kroner kan man ikke akkurat komme og klage på prisene på DAB-mottakere!
Men så var det dette med SENDINGER. På DAB har du i dag i overkant av ett tusen radiokanaler som faktisk, reelt SENDES på eteren – den alt overveiende andelen i Europa (men antallet kanaler i andre deler av verden er i rask økning). Hvor mange DVB-H-kanaler er det som kringkastes i Europa, eller i verden, i dag?
Ja, det snakkes om at om 4-5 år skal det finnes sendere over hele Europa, om det går som Nokia vil. Men snakker vi da om RADIO-kanaler?
Det er to misforståelser som har bredd seg i den norske diskusjonen. Den ene er at EU har «vedtatt» at DVB-H skal være den ENESTE standarden for hele Europa – det er faktisk ikke tilfelle. DVB-H skal VURDERES som EUs standard når (hvis?) det skal tas en beslutning om å velge én eneste standard.
Den andre er at et eventuelt vedtak on DVB-H vil bety et nei til DAB som RADIO-standard. Men det var slett ikke det som var på agendaen: DVB-H skal vurderes for MOBIL-TV. Det et eventuelt EU-vedtak om DVB-H som eneste godkjente standard vil sette en stopper for, er DAB-standarden DMB for mobil-TV-bruk. Ikke DAB for ordinært radio-bruk.
Hvis DVB-H kommer for mobil-TV (og jeg har sett såpass mye av Nokias kvalifikasjoner som lobbyister at jeg tar for gitt at de vil klare å få dette gjennom!) vil det selvsagt bli vurdert av en del kringkastere å sende også radiokanaler over samme nett, akkurat som NRK sender sine radiokanaler over DVB-T-nettet. Det kan sogar hende at enkelte kanaler i Europas metropoler KUN blir sendt over DVB-H, og ikke over DAB. Men slik har vi hatt det «i alle år» – Radio Luxemburg fant du bare på mellombølgen, ikke på langbølgen. Hadde du en mottaker kun med langbølge… well, shit happens. Sånn er det alltid.
I dag tilbyr Nokia en mobiltelefon som kun støtter deres egen standard for digital kringkasting – det er en helt naturlig del av kampen for å promotere sin egen standard, uansett om det finnes sendinger eller ikke. Hvis de tviholder på at de for all framtid vil nekte absolutt å støtte alternative teknologier, f.eks. DAB, betyr det at et tusentalls radiokanaler (pr. idag – antallet vil garantert øke betydelig!) vil være utilgjengelig for de som baserer seg på Nokia-utstyr. I så fall vil Nokia gå en ganske dyster framtid i møte…
Flerstandard mottakere, også i framtida, er akkurat like selvsagt som at du har flere kodeker til mediaspilleren på PCen din. Eller flere bølgebånd på den gamle AM-mottakeren. Eller at du har både FM, DRM og DAB (…foreløpig ingen DVB-H) på stueradioen og kjøkkenradioen din. Å tro på Den Ene Felles Standarden er helt fåfengt – det har aldri vært slik, og det vil aldri bli slik. Målet bør heller å være å arbeide for at DVB-H skal få innpass blant alle de andre alternativene, enn å gå rundt med en totalt urealistisk forventning om at DVB-H kommer til å skvise ut FM, DAB, DRM og Pepsi ut av markedet – det kommer ikke til å skje, uansett!
Jostein B:
En halvsanning er en hel løgn.
Ole:
Sett DAB-radioen på loftet og kjøp Internettradio
http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=319487
William
Jeg vil gjerne at denne bloggen skal være et sted for en god diskusjon omkring radio. Derfor er jeg veldig interessert i å få innsikt i dine synspunkter på hvordan radioen skal utvikles videre i Norge innenfor de rammer som politikerne har lagt.
Siden du også legger så stor vekt på min og andre NRK-lederes mulighet til å påvirke politikere, så synes jeg det er rart at DU ikke bruker muligheten til å påvirke MEG.
Det gjør du på ingen måte med kjappe utsagn som at DAB-radioen bør settes på loftet. Selvfølgelig morsomme utsagn i en nettdebatt, men jeg må innrømme at jeg fikk litt mer å tenke på etter å ha lest en del av de andre innleggene i denne debatten.
Ole!
Du må stille innradioen din. I Hønefoss er det topp signaler. I hele dag har jeg målt signalene der og alt er i skjønneste orden.
Gjør så her: Resett radioen din, trykk deretter på autotune i 3 sekunder. Radioen gjør et fullt scan og vips; du har det du savner.
Vennlig hilsen
Petter Hox
Jeg var en tur på elkjøp i Drammen i går for å teste en DAB radio. Fine radioer – men så dårlig tilbud. Først prøvde jeg NRK p3 og der var det «no program», så prøvde jeg Moox, den var også «no program». Så prøvde jeg P4. Der boblet det og prøvde å snu på antennen og det boblet helt vilt. Eneste som var bra, var NRK mpetre som jo ekstremt god på lyd, men det er ikke min musikk…
Etter denne opplevelsen hos Elkjøp valgte jeg å kjøpe en vanlig FM radio. Der får jeg hverken bobling eller manglende radiosendinger.
Arnstein!
Så synd at du ikke valgte en kombinert FM/DAB-radio da.
Men dersom du hørte mP3 med god lyd på DAB kan jeg garantere at de andre kanalene også finnes i god kvalitet. Dersom butikkpersonalet hadde sørget for at radioen var resatt og tunet i forhold til dagens konfigurasjon for området, hadde ikke dette vært et problem.
DAB-dekningen i store deler av Buskerud og Vestfold er nå meget bra. Jeg har brukt denne uken til å sjekke forholdene, og dekningen er det ikke noe galt med.
Men radioen MÅ være stilt inn riktig for å kunne spille. Det høres kanskje vanskelig ut, men det er ikke det: Om nødvendig resett radioen og gjør en FULL SCAN. Du skal lytte på blokk Østafjells (13A) og Riksblokk 12D.
Kanksje du nå kan gå tilbake til butikken med FM-radioen og gi DAB en ny sjanse?
Petter Hox
Distribusjonssjef radio
NRK
DAB-radioen min bobler og. Helt ekstremt.
Hvorfor det?
Sigrid!
Sånn skal det selvsagt IKKE være! Dersom det er dekning der du bor, og du har søkt inn riktig DAB-blokk, skal du ha flott mottak og mange kanaler.
Mitt første råd er å sjekke om du har dekning der du bor ved å søke på nettsiden dabdigitalradio.no. Gå inn på dekning og søk på kartet som vises.
Hvor bor du? Og bor du i tre eller murhus? Hvilken type radio har du?
Jeg skal prøve å hjelpe deg så godt jeg kan.
Vennlig hilsen
Petter Hox
Distribusjonssjef radio
NRK
Det tillates jo svake lokale fm-sendere bl.a. for å sende fra i-poden til bilradioen. Leddet som binder teknologiene sammen må være en DAB-radio som videredistribuerer til husstandens fm-radioer.
Jeg savner 1314kHz senderen på Kvitsøy. Bor i Göteborg og savner norsk radio i bilen. Sveriges radio er jo bare trist å høre på.