Mandag 19.mars 2007 ble det levert et brev direkte til NRK fra Universitetet i Oslo hvor kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas ble bedt om å gripe inn og stoppe NRKs sendesjef Oddvar Kirkbakk og undertegnede i å delta i den videre debatten rundt universitetsrapporten om lydkvalitet. Slik reagerer altså Universistetet i Oslo på å bli tatt i feil.
Historien om universitetes engasjement i den offentlige debatten om digitalradio, startet tirsdag 28.november i fjor. Da fikk jeg en telefon fra journalist Knut Selsjord i Dagens Næringsliv. Han fortalle at avisen kom til å bringe en innlegg fra en person han ikke ville fortelle hvem var, om at NRK har brutt Stortingets forutsetninger om hvor mange kbit radiokanalene skal sendes ut i på DAB. I de landene som har tatt ibruk DAB sendes radiokanaler i alt fra 64 kbit/s til 192 kbit/s. Jeg fant frem Stortingsmelding nr 62 (1996-97) hvor det står at en konsesjonær ??kan sende eit program i stereokvalitet, eller velje å sende, t.d. på visse tider av døgnet, fleire program med lågare bitfart.? Dette fortalte jeg Selsjord uten at det gjorde særlig inntrykk. To dager senere stod innlegget fra Sverre Holm på trykk hvor hovedpopenget er at NRK bryter et stortingsvedtak ved at vi sender flere kanaler med lavere bitrate.
Så noen måneder senere kom selve forskningsrapporten fra Sverre Holm hvor NRK ble kritisert for å sende spesielt NRK P3 i 128 kbit/s. I en radiodebatt jeg deltok i med Holm på NRK P2s Kulturnytt gjorde Holm en nummer av at unge har så god hørsel at de fortjente bedre. Etter debatten tok jeg med Sverre Holm inn til NRKs distribusjonsavdeling hvor vi snakket sammen om rapporten og innholdet i den.
Problemet med rapporten er at den gir et feilaktig bilde av videreutviklingen av lydkodere og at vi for flere år siden har tatt i bruk en annen type enn de Holm forholder seg til. I rapporten skriver han de (lydkoderne) ikke har ??endret seg mye da ulempen med standardisering jo nettopp er at utviklingen stoppes?. NRK har påpekt at målinger på nye og eldre lydkodere gjort av Dr. Soulodre, som er en prisbelønnet spesialist på området, viser at ??. the two new coders offer significantly better perceived audio quality at all bitrates tested.? Dagens sendinger i 128 kbit/s gir i følge målinggene like god lyd som man fikk med de gamle lydkoderene i 192 kbit/s. Dette mener vi bør rettes opp i rapporten fra Holm, mens Universitetet i Oslo svarer med å be kringkastingsjefen stoppe vår deltagelse i debatten.
England har kommer klart lengst når det gjelder DAB i Europa og de rapportene vi får fra våre kollegaer i BBC forteller at klager på lydkvalitet kommer veldig langt ned på lista over hva folk er opptatt av når det gjelder DAB. Undersøkelser fra DRDB (Digital Radio Development Bureau) viser at 65 prosent oppgir nytt innhold som den viktigste grunnen for å kjøpe en DAB-radio, 43 prosent mener lydkavlitet er viktigst, mens 40 prosent er mest opptatt av muligheten til enklere og bedre mottak. I London er det kun én kanal som sender i 192 kbit/s.
· BBC Radio 1: 128 kbit/s
· BBC Radio 2: 128 kbit/s
· BBC Radio 3: 192 kbit/s
· BBC Radio 4: 128 kbit/s
· BBC FiveLive: 64 kbit/s (mono)
· BBC 6 Music: 128 kbit/s
· BBC 7: 80 kbit/s (mono)
· BBC 1extra: 128 kbit/s
· BBC Asian: 64 kbit/s (mono)
· BBC World: 64 kbit/s (mono)
· Capital FM: 160 kbit/s
· Capital Gold: 128 kbit/s
· Capital Disney: 64 kbit/s (mono)
· Century London: 128 kbit/s
· Classic FM: 160 kbit/s
· Core: 128 kbit/s
· Kiss: 128 kbit/s
· LBC 97,3: 64 kbit/s (mono)
· LBC News 64 kbit/s (mono)
· Life (Capital): 128 kbit/s (mono)
· Magic: 128 kbit/s
· Oneword 64 kbit/s (mono)
· Planet Rock: 128 kbit/s
· Prime Time Radio: 128 kbit/s
· Smash Hits: 96 kbit/s (mono)
· Sunrise: 64 kbit/s (mono)
· Talk Sport 64 kbit/s (mono)
· Virgin Radio: 160 kbit/s
· XFM: 128 kbit/s
Dette viser at nye lydkodere gjør det mulig å slippe flere aktører til på digitalradio, lytterne får mer å velge i og samfunnets frekvensressurser blir fordelt på flere. Det er nå solgt over 5 millioner DAB-radioer i England. Vi mener det er sløsing med fellesskapets frekvensressurser å sende alle kanaler i 192 kbit/s og velger heller å bruke datakapasitet dynamaisk for å få ut mer innold. Dette kan vi gjøre fordi vi har tatt i bruk nye lydkodere som gir bedre lyd ved mindre bitrater.
Heisann,
Jeg forstår Sverre Holm dithen at han kun tar til orde for en mindre økning i bitraten (ca 25%). Om jeg leser rapporten hans, så ser jeg at han ønsker kun 160kbit, og at han mener at det vil tilfredstille hi-fi-entusiastene.
Ikke det at jeg klager, jeg er jo fornøyd med DAB-lyden, som jeg synes er bedre en FM:)
Til Asian:
Dersom sjefen har som jobb å verne oss andre i NRK fra sjenerende innvendinger fra utsiden, så har han gjort en dårlig jobb.
Til Øyvind:
Hovedankepunktet til Holm er 128 kbit/s opp mot 160 kbit/s og du kan jo spørre om hvorfor det blir så mye bråk ut av det? Jeg har da også litt vanskelig å forstå hvotfor vi beskyldes for å bryte stortingsvedtak med å sende i 128 kbit/s og at han skal delta på en konferanse til sommeren dersom det ikke er noe mer enn dette. Jeg vet ikke.
Alle våre FM-sendere mates med digitale signaler, så det skal veldig godt gjøres å få de til å bli bedre når signalet er analogisert igjen og mottas hjemme på kjøkkenet. DAB i 128 kbit/s er etter mine ører bedre enn FM og kutter høye toner på samme sted som FM.
NRK har blitt en slags barnehage der barna får gjøre akkurat som de vil. Sjefen i NRK tilfører bare mat og drikke, og vern mot sjenerende innvendinger fra utsiden.
Når jeg lytter til P1 på DAB her i Hønefoss får jeg Hordaland lokalsending.
Hvorfor blir det aldri rettet på dette ?
Hei Arne
Jeg klarer ikke å oppfatte brevet til kringkastingssjefen på noe annen måte enn at de ber han gripe inn og stoppe oss fra å delta i debatten. NRK har påvist feil i rapporten og det er på det grunnlaget vi deltar i debatten med UiO. Når UiO ber kringkastingssjefen sørge for at debatten ikke forsetter på dette «nivået», er dette å be om munnkurv istedet for å kommentere saken kjerne; at rapporten tar utgangspunkt i lydkodere som ikke lenger er i bruk.
Ellers er jeg for alle mulige lyttertester. Problemet er at det er vanskelig å få DAB-kritikerne til å delta i slike tester.
Så er jeg helt enig i at det er i alles interesse med en nøktern debatt om digitalisering av radio. Men det får en vanskelig start når første innlegg handler om at NRK blir beskyldt for å bryte stortingsvedtak. Da er på en måte standarden satt. Dessverre.
Ola, det blir rettet til sommeren. Da har vi kommer så langt med å bygge ut det regionalt oppdelte DAB-nettet at alle som kan motta DAB også får riktig DK-sending.
Vi kunne ikke gjøre det før. Da hadde P1 forsvunnet helt for de som bor i områder med bare riks-DAB. Men fra 1.juli har vi altså både et riksnett og et regionalt oppdelt nett i Norge.
Ifølge brevet du refererer til, som er tilgjengelig på http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/1175246653.2 så ber ikke UiO kringkastingssjefen om å hindre dere i å delta i debatten, men om å hindre at debatten fortsetter på det nivået som den er på nå. Uten noe ønske om å kritisere noen av partene så synes jeg at en slik feiltolkning er ganske representativt for det nivået som man snakker om.
Jeg kan ikke se at rapporten fra UiO er så skrekkelig kritisk som man skal ha det til, men den peker på noen viktige poenger som burde forfølges, f.eks. ved at man utfører ytterligere lyttertester, også her til lands. Burde ikke dette i utgangspunktet være interessant for NRK? Er det ikke en viss fare for at dette er blitt en storm i et vannglass som følge av at noen overivrige journalister i visse aviser presenterer en ganske nøktern forskningsrapport som at «universitetsprofessor SLAKTER dab» for å få en mer sexy overskrift? Er det ikke i alles interesse at man ser på poengene som denne rapporten (og andre) måtte ha istedet for å la det bli en personkonflikt mellom universitets- og NRK-ansatte?
Det er da ingen som helst problemer med å få DAB-kritikerne med på tester. Sogar helt nøytrale, ikke-subjektive tester: Når man kan se i displayet på mottakeren at det sendes i 128 kbps, så er det et nøytralt, objektivt bevis på at det kringkastes i en elendig kvalitet. Som Holm har vist, så kan det bekreftes nøytralt og objektivt også ved bilder fra et oscilloskop.
Tenk om man skulle basert seg på noe så totalt upålitelig og uholdbart som LYTTE-tester! Da ville jo lydtesting blitt rene texas. Heldigvis har så godt som alle DAB-mottakere en indikator i displayet for bitrate, slik at vi kan SE når lyden blir dårligere. Da er vi sikret muligheten for å klage på lydkvaliteten på NØYTRALT grunnlag!
Hei j b
Informasjonen i displayet på en DAB-mottaker forteller bare hvor mye kapasitet vi bruker på selve utsendelsen. Det forteller ikke noen om hva slags lydkodere som brukes, hvordan musikken er digitalilsert før utsendelse, komprimering, mikrofonbruk, mating av semdernett og kvaliteten på radiomottakeren. Å kun forholde seg til informasjonen i DAB-displayet blir bare en del av hele bildet.
mvh
Øyvind