Perspektiv, please

38+13+6+6=63. Der har du grunnen til at Manchester United ikke slo Benfica på onsdag.
 
1 poeng på bortebane mot den tøffeste motstanderen i gruppespillet. Fletcher fikk verdifull kamptrening. Det samme fikk Lindegaard, Evans, Fabio, Carrick og Giggs. Tilnærmet full pott for Ferguson. «Gamblingen» lyktes. Han kunne stilt med samme lag som mot Bolton og vunnet 4-0. Men hvis det samme laget hadde spilt mot Chelsea på søndag igjen og tapt 2-1, så hadde hylekoret skreket: De så jo så slitne ut! Ferguson vet det er lenge igjen, og at lite avgjøres nå. Selv om ingen lag sier nei takk til en god start, selvfølgelig.
 
5-0-0. 21-1. Noen flere tall. Dette var Chelseas status etter de 5 første seriekampene i fjor. I England var det mange som seriøst stilte spørsmålet om serien var avgjort allerede i midten av september. Hvordan gikk det til slutt? De blå fra vest-London endte 9 poeng bak serievinnerne. Noen lærer aldri. Serier er ikke avgjort etter så få kamper. Derfor blir det latterlig å konstatere allerede nå at kampen om årets seriegull kun kommer til å stå mellom City og United. Det kan godt hende at det kommer til å skje. Men det gjenstår 34 kamper og Chelsea er to poeng bak! For meg er også United og City de to største favorittene, i den rekkefølgen, men mye kommer til å hende i løpet av de neste 8 månedene. Fotball har den fenomenale egenskapen at den sparker deg i trynet når du minst venter det.
 
I Norge er vi også flinke til å utpeke serievinnerne tidlig. Da Rosenborg var på sitt beste for ti år siden, så kunne man faktisk gjøre det. Men nå er nivået så lavt at det er ekstremt vanskelig. Det er ikke lenge siden det var en bestemt dreining i norsk media mot at Molde nesten hadde gullet i lomma. Men nå ser det ut til at RBK begynner å røre på seg. Vinner de sine to hengekamper, er de kun seks poeng bak Molde. Samtidig har Molde avgitt poeng i 2 av de 4 siste kampene. Det blir spennende å se hvordan Solskjær takler det gamlesjefen er mester på, nemlig «squeaky-bum time». Hvem holder lengst ut når ting virkelig skal avgjøres mot slutten av sesongen? Husk at det skal spilles seriefotball nesten til juletreet står klart i stua.
 
Media har skylda. Hvert fall mye av den. Allerede etter den første serierunden kom spørsmålene til de ulike lags trenere: Tror du dette kan holde til medalje? Er du bekymra for å rykke ned? I løpet av de ti siste årene har den rasende teknologiske utviklingen ført til et utall av mediekanaler. Alle kjemper om de beste sitatene for å få mange klikk eller selge nok papiraviser. Da må man strekke strikken enda litt lenger enn man gjorde forrige sesong. Trekke konklusjonene enda litt tidligere. Det er et evig jag. På veien dit har man lett for å miste perspektivet.
 
Men tilbake til Ferguson. Han har en utrolig evne til å tenke flere tanker samtidig. Hvilke valg må han gjøre for at det eneste han bryr seg om, laget hans, står best rustet til det som skjer i morgen? I løpet av uka? Og hvilke konsekvenser får det for hva som skjer om 5 måneder? Det er ikke førsteelleveren din som vinner seriemesterskap. Det er troppen. Og den benytter han seg av på en suveren måte. Han driter i om supportere og media var skuffa etter onsdagen. For det har jeg hørt og lest om mange som var. Både over laguttaket og prestasjonen. Ja, det grenset opp mot litt fornærmelse over mangelen på den festfotballen vi har sett i løpet av de fire første serierundene. Men det er umulig å spille festfotball en hel sesong. 
 
For hva er tallene øverst? Antall kamper United kan komme til å spille med full pott i de tre cupene, i tillegg til serien. Sleng inn en håndfull landskamper for nesten alle spillerne, og du har en vanvittig anstrengende sesong som gjenstår. Du verden som jeg gleder meg til fortsettelsen!

Publisert i Premier League | Skriv en kommentar

Mens mannen var ute etter øl

De danske spillerne hadde størst grunn til å juble etter siste ukes kamper i gruppe H.

Lett henslengt etter kampen i Parken kommer en smørblid Dennis Rommedahl ut mot de ventende pressefolkene. De må imidlertid vente litt. Den danske landslagspilleren skal først bort å hilse på noen kompiser på tribunen. I den høyre hånda har han en kald øl fra det danske landslagets sponsor, bryggeriet Carlsberg. På vei bort skåler han med noen søkkvåte tilskuere som har blitt stående for å hylle sine helter. Les videre

Publisert i Erik Strand | Skriv en kommentar

I live tross Nyhavn

Det hadde vært en perfekt dag. Norske supportere hadde inntatt København som i landslagets virkelige storhetstid på 90-tallet. Sola skinte fram fra skyene. En vennlig gest fra værgudene på tampen av den nest våteste sommeren i Danmark noen sinne. Det gikk en konstant strøm av nordmenn gjennom Strøget fra Rådhusplassen til Nyhavn. Noen hadde riktignok problemer med å stake ut riktig kurs etter en litt vel fuktig feiring dagen før. Men det var en optimistisk stemning som rådet. Seieren var riktignok ikke vår ennå, men den skulle bli det. Les videre

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Blir det godt å være norsk i Danmark?

Egil Olsen under pressetreffet

Regnet øser ned over København. Parkeringsplassen utenfor Parken ser ut som en byggeplass. Det er grått, trist og vått en mandags formiddag.  Flere fotballag med norske journalister begynner så smått å bli litt utålmodige. En gjeng norske supportere har også funnet veien. Overraskende edru, men så er klokka også så vidt begynt å nærme seg tolv.

Alle venter på det norske landslaget. Når bussen kommer blir den kjørt rett inn under tribunen, og omtrent inn på gressmatta. Det lukter lett av fjøs, råttent gress og gammel svette. Det norske pressekorpset blir ført inn i dansk fotballs aller helligste, som en bøling kveg på vei til slakteriet. De norske supporterne blir høflig, men bestemt avvist i døra. Taket over Parken er trukket på plass, ingenting skal forstyrre de siste forberedelsene. Alt er lagt til rette.

Vel innenfor er stemningen god. Det råder en optimistisk tone. I morgen skal vi klå dem. De breiale danskene som kalte oss for ”fjeldaber”. Allerede på Gardermoen på vei nedover søndag kunne vi merke optimismen. Alle var i strålende humør. Fra toppfotballsjef Nils Johan Semb til spillere og støtteapparat. Og ikke minst sjefen selv. Drillo var rolig og avslappet og smilte lunt til alle. Selv en del pessimistiske journalister tror at det skal gå veien denne gangen. Er stemningen FOR god? Er vi rett og slett for optimistiske?

I danske aviser er det er lengre mellom skjellsordene denne gangen. Dette til tross for et spedt forsøk på å ta fra John Arne Riise selvtilliten. Han blir omtalt som Norges svakeste ledd. De danske spillerne har lagt om taktikken. Vi blir ikke mobbet lenger. I stedet sier Nicklas Bendtner at vi spiller god fotball. Han skryter av kampen mot Tsjekkia. 

Landsslagssjef Morten Olsen sier at ett poeng er bra nok for danskene. Men jeg tror dem ikke. Dette må være spill for galleriet. De vil ikke kalle fotballen vår for primitiv lenger. De vil få oss til å tro at de liker oss. Om ikke godt, så i hvert fall bedre nå. De vil få oss til å tro at vi er bedre enn vi er. De kommer til å kjøre over oss fra start. Gå ut i hundre å satse på at de norske spillerne lurer på hva som traff dem. De må jo ha en baktanke? Hva er det de pønsker på denne gangen?

Noen timer senere er det kaos på det norske pressetreffet. Alle vil ha en bit av Drillo, Riise, Carew og resten av de norske spillerne. Riise friskmelder seg selv etter skade. Sier han blåser av stempelet som Norges svakeste ledd. Carew har bursdag og er blid som en sol. Han forteller at han har fått en klem i gave av Moa. Drillo svarer rolig og avbalansert på alle spørsmål. Nils Johan Semb er like blid som på Gardermoen. Tonen er ikke til å ta feil av. Alle tror at dette skal gå. Denne gangen tar vi dem!

Magefølelsen min er ikke god. Jeg tror danskene er i ferd med å finte oss ut. De er rett og slett for blide, for høflige og for respektfulle.  Vi nordmenn er for optimistiske. Det gjelder alle. Spillere, trenere, journalister og supportere. Vi tror vi kan klare dette. Vi har endelig gått i fella. Vi tror slagordet om at det er godt å være norsk i Danmark kommer til å gjelde også tirsdag kveld.

Regnet øser fortsatt ned over Kongens by nå. Jeg tror vi trenger flaks. Og det kan vi ha, men da må Drillo ta fram ”pælene” igjen, bretta ned som i gode, gamle dager. Ellers kan det fort bli grått, trist og vått å være norsk i Parken i morgen kveld.

Publisert i Erik Strand, Landslaget, Ukategorisert | Merket med | Skriv en kommentar

Proffane var ikkje velkomne på landslaget

Mange utanlandsproffar er ikkje nødvendigvis eit kvalitetsstempel for norsk fotball, sa Drillo for nokre dagar sidan. Det har ikkje alltid vore ei relevant problemstilling. For nokre tiår sidan var utanlandsproffane uønska på landslaget.

Les videre

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar