Hvert år har vi i NRK muligheten til å tippe utfallet av Eliteserien, samt hvilke lag som rykker opp fra 1.divisjon. 213 tips ble levert inn i vår. Med fotball som mitt sportsfaglige hovedfelt, burde jeg kanskje hatt ambisjoner om å havne i tetsjiktet. Jeg endte på 143. plass og sier meg tilfreds med det. Hadde jeg vunnet, ville det ikke vært basert på et såkalt eksperttips. For såkalte eksperter kan jo ikke seriøst ta høyde for så mye tull og tøys…
FOLLO FIKSET DET
Ved sesongslutt i fjor var Sandnes Ulf degradert til 2.divisjon. Ingen uten utsikt til Gandsfjorden lå søvnløse av den grunn. Men så måtte Follo kaste sine dårlige kort og tåle ydmykelsen av et NFF-regisert nedrykk. Sandnes Ulf fikk beholde plassen, sikret seg tre Bosman-spillere (Frejd, Skjølsvik og Saaliti). Sandnes-Ulf tapte fem av seks mulige i starten, men fikk opp en imponerende rekke ubeseirede kamper gjennom sommeren og tidlig høst og sikret opprykket en runde før slutt. Hønefoss var laget som tilslutt slo følge, men det kunne like gjerne vært nyopprykkede Ham.Kam. Eller Ranheim, eller Kongsvinger (dersom Tom Nordlie hadde blitt ansatt to kamper tidligere og fullført mirakelet), eller Bodø/Glimt, eller Sandefjord.
Året før hadde Løv-Ham spilt kvalifisering til Eliteserien. De rykket ned. Skal man ty til kalkulert synsing i sine forhåndstips, eller innse at det meste er ren bingo. Vel, det ble vel en slags kombinasjon av det. Hønefoss innfridde, mens resten av opprykksstriden lignet på medaljekampen i Eliteserien. Alle gjorde sitt ytterste for IKKE å ta vare på sjansen til å avgjøre og tilslutt var det tilfeldighetene som vant!
SARP INNFRIDDE
I Eliteserien var utgangspunktet greit. Rosenborg og Vålerenga skulle kjempe om gullet. Utfordrerne var Viking og Lillestrøm. Outsider var Stabæk, mens det var knyttet spenning og forventning, men usikkerhet til Tromsø, Molde og Ålesund.
Sarpsborg og Sogndal skulle ned, mens FK Haugesund og Brann måtte passe seg. FK Haugesund fordi laget hadde «overprestert» (jeg misliker det begrepet fordi det er så selvmotsigende. Det går faktisk ikke an å spille over evne gjennom en hel sesong), mens Brann – ja, fordi veldig mange hadde plutselig bestemt seg for at mannskapet til Rune Skarsfjord var veldig dårlig.
Etterhvert var det tre lag som stabiliserte seg sånn noenlunne. Sarpsborg i bånn og Molde og Tromsø på topp. Resten var et salig rør. Gode perioder ble avløst av elendige – eller omvendt. Start vant mye, men tapte resten. Odd Grenland tapte mye og vant resten (nesten). Lag solgte sine suksessfaktorer (Lillestrøm og Stabæk) med det resultat at resultatene uteble og resultatet av det var sparking av trener (Henning Berg) Jeg håper i det minste det var prosenter av salgene av Ujah og Nosa han fikk i sluttpakken sin). Jeg mener også Molde tok en pokersjanse ved å selge Pape Diouf midt i sesongen. Tromsøs salg av Tom Høgli var mer en dyd av økonomisk nødvendighet og dessuten mindre risikabelt.
Utover høsten hadde mange lag muligheten til å utfordre Molde og Tromsø til en sluttspurt, men verken Rosenborg, Brann eller Vålerenga var i stand til å gripe den. Jeg fikk på et tidspunkt spørsmål om hvem jeg trodde ville kapre sølv og bronse bak Molde (jeg var jo til det siste usikker på om Molde ville vinne, men det inngikk ikke i spørsmålet). Svaret mitt var: Ingen! For det virket som om alle kandidatene gjorde sitt ytterste for å unngå pallplass.
Tromsø grep tilslutt invitasjonen. Også rappet Rosenborg begjærlig tredjeplassen i siste runde da Brann, Odd Grenland og Strømsgodset trynet i sine forsøk.
BEST ELLER MINST DÅRLIG
Molde vant – fortjent, men det er på sin plass å minne om følgende. Solskjærs lag tapte begge kampene mot Rosenborg. Molde tapte mot både Sarpsborg og Sogndal. Molde tapte 0-5 mot FK Haugesund (- Man blir ikke seriemester når man taper 0-5 mot FK Haugesund, sa Solskjær.) Molde vant to av sine ni siste kamper. Tre lag i Eliteserien scoret flere mål enn Molde. Fire lag slapp inn like mange, eller færre mål enn Molde. Og de oppnådde mindre enn to poeng i snitt. Men de var best og de vant. Det kan ingen ta fra dem (håper jeg). Så får romsdalinger heller tåle diskusjonene om det var egen fortreffelighet eller andres udugelighet som var årsaken til at det tippet 100-årsjubilantens vei.
Og dette skulle jeg altså sitte i slutten av februar å forutse? Og basere det på kalkulerte veloverveide fotballfaglige argumenter? Javel! Jeg tar min 143. plass og bukker og takker. Hadde jeg fått muligheten til å tippe en gang til, ville jeg havnet på plass nummer 143 igjen.
Og til deg som vant tippekonkurransen: Du hakke peiling!
