Noen ganger møter jeg avisbudet. Klokka er såvidt tre på natta og det er bekmørkt. Vi hilser ikke. Bare nikker i det vi passerer hverandre.Ps. Jeg var våken til sending. Og gleder meg til imorgen – eller rettere sagt i natt.
Han er på jobb og jeg på vei til jobb. Bilen starter og kjører nesten av seg selv til NRK på Marienlyst. Samme rute hver dag. Noen ganger føler jeg meg opplagt. Da har jeg som regel klart å komme i seng før den yngste datteren min og før de har avsluttet Dagsrevyen. Andre ganger, som i dag så tenker jeg bare på søvn. Sove. En kopp kaffe, to kopper kaffe, så nettavisene, så papiravisene som kommer i fire-tida. Manus ser greit ut. Redaksjonsmøte klokka fem. Ingen endringer. Skifte klær. Ned til sminke. Opp i studio, skru på et par PC’r sjekke om det har skjedd noe i verden på den halve timen jeg har vært borte fra internets verden. Så kommer det over meg igjen. Sove. Og det er vel det jeg gjør.
-
Siste innlegg
Siste kommentarer
Arkiv
Kategorier
Meta
Hehe – så du er menneske altså 🙂
Morgenverter på radio og TV må uansett ha et eget morgenfugl-gen…
stakkars, med den lønna skulle du ikke fått sove på jobben :-p
hihi do er so morsomm!