aviser og internett og sånn…

Jeg må bare innrømme det. Jeg er blitt en av dem som gjør at papiravisene sliter. Har jeg skylda for det?Kanskje. Problemet er vel snarere at jeg som en følge av jobben bor på internett. Og jeg som i utgangspunktet er så glad i aviser, men når jeg legger meg om kvelden, la oss si i tolvtiden så er altså det siste jeg gjør å scanne nettet for å se om det har skjedd noe nytt.

Dagen etter skriker førstesidene mot meg og jeg får en slags dejavu opplevelse og man behøver ikke være nevrokirurg for å finne ut at jeg har rett. Avisene ender opp med å kjøre et oppslag som allerede er 12 timer gammelt. Jeg har lest det før. På internett. Kjøper jeg den avisa ? nei, jeg tror ikke det.
Hva skal de da gjøre med det? Avisene altså. At de alltid ligger etter. At andre kommunikasjonsplattformer går så mye raskere. De kan selvfølgelig gjemme godbitene i den tro at jeg vil kjøpe avisa fordi jeg er avhenig av en kronikk eller en god leder de har skrevet i papiravisa og som ikke finnes i nettutgaven. Så lett er det nemlig ikke for oss storforbrukere av media. Hvis kronikken er godt skrevet og skaper debatt kan jeg jo bare høre på 17.30 på eller Dagsnytt 18. Eller se Tabloid eller redaksjon 21. Nei, avis på papir har et problem. De må gi meg en grunn til å kjøpe den ? eller sagt med andre ord – gi meg noe jeg ikke kan få gratis et annet sted. Nå sitter opplagstaperne og klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal få til akkurat det. Jeg forstår dem. Vi konsumenter vil ha noe mer. Noe nytt, eller annerledes, noe som gir oss kunnskap om noe vi ikke visste.
Den som fant svaret på det ville antakelig blitt rik, men når John Fredriksen plutselig har bestemt seg for at fisk er interessant, ja da kan jo Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen plutselig finne på å kjøpe Orkla Media. Om ikke annet så for moro skyld. De får sikkert spalteplass. Både på avispapir og på nett.