Hva er de tre kjiipeste tingene akkurat nå?
1. Jo, Nadia har fått influensa.
2. Ja, Nadia er dritsjuk og kommer kanskje ikke på sending
3. Joda, hvis Nadia ikke kommer må du gjøre alt sjøl.

Men båter. Det har jeg greie på. Ihvertfall noen. Jeg er nemlig i bruktmarkedet og jeg skal jo ikke ha en yacht, men en slik til fiske og badeturer:

1. Buster

2. Uttern
3. Ryds
Ja, og bare så det er sagt. De tre kuleste byene jeg vet om:

1. Barcelona
2. Praha
3. København.

De tre viktigste spillerne på Liverpool.

Kanskje det var da det var gjort. Listefeberen altså. Den alle vi gutta led av. Nå er vel listene blitt mer en måte å sortere felles opplevelser på. Kanskje fordi vi begynner å bli glemske. At vi har så mange TV-kanaler at vi må ha listene for å strukturere noe vi har opplevd omtrent samtidig. Gjøre opplevelsene levende igjen.

Det er vel det vi har tenkt å gjøre i ti lørdager framover. Fra 17. februar. Det hørtes egentlig ganske flott ut, smak på de ordene: «Gjøre opplevelsene levende igjen». Finnes det noe bedre enn å dra fram akkurat den låta, eller akkurat den tv-serien, eller akkurat det sportsøyeblikket.

Hvis noen sier, husker du «Bobby Brown» med Frank Zappa?
Det er klart jeg husker «Bobby Brown» – ikke bare låta, men alt som skjedde da. Jeg var ferdig med gymnaset. Livet lå foran meg. Jeg var fri. Dessuten husker jeg russebilen. Den rød Transit’en med vikinghjelm på taket. Den vi brukte hønsenetting og plastic padding på for å fjerne store rusthøl. Jeg husker at vi ga bånn gass på tre sylindre opp Lierbakkene og la Drammen bak oss i en mørk sky av eksos. Klart jeg husker «Bobby Brown».

Og sånn er det vel de med fleste av oss. Vi husker øyeblikk hvis vi blir minnet på dem. Øyeblikk som kanskje forteller oss at vi lever og har levd. Øyeblikk som kanskje også inneholder en lykkefølelse. Nettopp fordi den er delt med flere.

– Senor, hvem er det som har bursdag? Er det din vakre kone?
– Nei, sa jeg.
– Åhhh, da må det være senorita!
Han dro fram et skrapelodd og ga henne det i hånden. Og da var det jo bare for den lille jenta å skrape, akkurat slik hun hadde sett pappa skrape loddene fra den lokale håndballklubben hver jul. De pappa egentlig burde fått noen til å kjøpe, men som det aldri ble tid til.
-Pappa, se her. Jeg tror jeg har vunnet!
Et par barneøyne lyver ikke om sånt. Vår spanske venn ble helt fra seg.
-FIRST PRICE! FIRST PRIST! ropte han og hoppet opp og ned.
-Senorita, first price!
Ja, ja tenkte jeg. Sikkert en kosebamse eller noe annet nyttig.
-Nei, sa mannen alvorlig. Dette er ikke noe tullelotteri. Hun har vunnet 14 dagers ferie her på Gran Canaria, så kom en lang regle om borgermesteren, rådhuset, coctailselskap og jeg vet ikke hva. Vi måtte bli med umiddelbart, her var det jo snakk om 1. premie.
Jeg tenkte raskt at her er det best å få familen på stranda så kan far sjøl i huset ordne opp i det praktiske. Spansk byråkrati er ikke noe man leker med i 40 varmegrader.
Det var først da mannen protesterte. Selvfølgelig måtte vakre senorita som faktisk hadde vunnet følge med og før vi visst ordet av det satt vi i en drosje på vei et eller annet sted. Det var først da jeg så havet forsvinne bak meg at jeg begynte å forstå og mine mistanker ble ytterligere bekreftet da vi kom fram. Den hyggelige mannen med skrapelodd forsvant umiddelbart ned mot byen og vi ble stående igjen med vårt vertsskap.
Jeg så bare bort på kona, litt brydd nærmest veste jeg:
-Timeshare!
Vi kom oss ut etter 10 min. Da hadde den stakkars svenske selgeren fått klar beskjed om at vi aldri, aldri, aldri kom til å kjøpe noe som helst. Uansett hva han sa. Tjukk i hue, hvem da?
Det er vel nå vi kommer til St. Datt – fetteren til St. Ditt. For noe må man jo feire. I dag fikk jeg en mail på jobben. Jeg avskyr kjedebrev. Kanskje jeg hadde guarden nede. Jeg vet ikke. Antakelig. Dessuten når noe er gratis så blir man interessert. Ja, sånn rent bortsett fra at jeg VET at det «there is no such thing as a free lunch».
Nå hadde det seg altså slik at jeg fikk en mail. Hvis jeg bare sendte den videre til tjue personer ville jeg få en helt gratis Ericsson Mobil, og hva gjør man ikke når ens egen mobil akkurat har sagt takk for seg. Det så jo ut som skjebnen endelig hadde funnet fram til Claus Wiese og ikke alle de usynlige menneskene som vinner 3-4 millioner i lotto hver uke.
Jo, jeg svarte på mailen. Sendte den videre til alle de gode vennene mine. Da var den i boks tenkte jeg.
Det var da jeg fikk mail fra broren min. Han bruker ikke store ord. Han skrev bare: «Har du googlet Ericsson 320»?
Pinlig – det hadde jeg altså ikke gjort.
Nå har jeg gjort det. Det er en mobiltelefon fra forrige århundre.
Det finnes rett og slett folk der ute som er direkte tjukke i hue.

Det er blir et listeprogrammet som forhåpentligvis setter følelser i kok i de tusen hjem. Ti lørdager på rad skal vi kåre vinnere innen forskjellige kategorier. Hva er for eksmpel det største norske sporsøyeblikket, eller hvem er norges morsomste mann eller beste kvinnelige artist?

Håpet er vel at dere skal bli så engasjert at dere ringer oss ned – at dere skriver nye forslag til lister på sidene våre:

http://nrk.no/topp10.

Ja, jeg vil gå så langt som til å oppfordre dere til å se hvem som er nominert på lørdagskvelden, sett opp en egen liste og inngå et veddemål om hvem som kommer nærmest. Selv har jeg utfordret sønnen i huset. Jeg setter tre oppvasker på at jeg kommer nærmest. Skal man ikke aktivisere ungdommen da?

I høst deltok seerne eller brukerne av nett på en avstemning på NRK.no
Til slutt satt vi igjen med 15 navn i hver kategori. De sendte vi til TNS Gallup som gikk ut og spurte folket hvem de ville plassert hvor på listene…med andre ord – om noen uker får du hvite hva som er det største idrettsøyeblikket for Norge!

Jeg elsker lister. Jeg gjør det i så stor grad at jeg kan bruke timer på en fest bare for å få poengtert at min liste over verdens beste fotballspillere MÅ være den korrekte. Jeg har ingen venner som er enig, men spiller det noen rolle da…Er det en guttegreie dette med lister? Min bedre halvdel er også god til å skrive lister, men da snakker vi om handlelister.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke har sendt henne avgårde til butikken med en av mine, jeg mener det ville ikke vært så kult å komme ned på Rimi med en enkel liste på fem navn:
1) Kevin Keegan

2) Ray Clemence
3) Johan Cruyff
4) Pele
5) Cafu

Ja, og bare så det er sagt. Maradona er ikke med. Skulle jeg skrevet en liste han var med på måtte det bli en over de som dreit seg ut.
Hva er så norges største idrettsøyeblikk…?

En lørdagskveld om ikke så lenge får vi svaret på det på NRK1. Jeg har min favoritt, men kan ikke røpe den, noen vil kanskje tro at jeg har svaret. Det har jeg ikke ennå, og før jeg får snusen i det skal jeg skrive opp min favoritt på en lapp – dytte den ned i en konvolutt og gi det til en god venn før sending. På den annen side, som regel vinner jeg ikke, ikke engang i vinlotteriet på jobben.

Kjærlighet kan være så mangt. Nå skal vi altså teste kjærligheten blant det norske folk. Det er ikke noe vi har funnet på selv. TNS Gallup og Human Content har hjulpet oss. Og i bakgrunnen svever en amerikansk forsker fra Yale som heter Robert Sternberg. Det blir vitenskaplig og forhåpentligvis litt morsomt.

Hvor er bor norges mest lidenskapelige mennesker? Er det i nord, syd, øst eller vest? Hvordan ser drømmekvinnen ut?

Som sagt etter at ha snakket med ekspertene har jeg funnet ut en ting. Det nytter ikke å sette seg ned å si at nå er jeg jammen fornøyd. Et forhold må tydeligvis jobbes med hele tiden. Du får ingenting gratis.

Det minner meg om min yngste datter som en mørk høstkveld stod å gnei seg inntil den møkkete bilen min foran Coop. Det var en sånn dag med høyt blodtrykk. Løpe fra jobb, hente barn, handle mat….ganske stressa, men jeg klarte likevel å bevare fatningen og sa så mildt jeg kunne.

– Ikke stå og gni deg på bilen, jakka blir møkkete.
– Kan du ikke bare vaske bilen da, pappa?
-Jo, det kan jeg sikkert, men det koster penger. Husk det, det finnes ingenting som er gratis her i verden. Lille venn, ingenting.
Det er da hun ser på meg og sier:
-Jo, pappa. Himmelen er gratis. Der koster det ingenting.

End of discussion.

Lørdag kveld har dere altså sjansen. Hvis jeg ikke tar helt feil kan dere ta testen på nrk.no allerede fra klokka 18.00 .Dere kan få testet hvilken partnertype dere er. I studio har vi eksperter som også kommer til å svare på spørsmål, og etter sending på nrk.no. blir de nettprat med Sissel Gran og Andreas Løes Narum. Om de må diskutere himmelen er jeg usikker på, men jeg har nok redd for at de kan finne på å si at når det gjelder forhold så er det ingenting som er gratis.

Lykke til alle sammen. Lørdag morgen tar jeg testen. Uhu…litt skremmende, men mest gøy! Lykke til!

At lister engasjerer det vet vi. For en ukes tid siden skrev VG at juryen hadde «glemt» Oluf. Det førte til en massiv folkeaksjon i nord. Oluf ble stemt rett inn og et forslag om å få med den nord-norske komikeren Finn Arve Sørbøe har også gitt resultater. Han ligger også i et finaleheat i øyeblikket.

Men når noen klatrer på listene så ramler andre. Ute av topp fem som betyr kvalifisering til finalen er altså folk som Øyvind Blunck, Jon Skolmen, Arve Oppsahl, Øystein Sunde…nå er det kun få timer igjen.

Det er en tett og jevnt og nå er det bare få timer igjen å stemme. Klokka 12.00 stenges linjene.

Sagt på en annen måte; er det noen du vil ha med? Da bør du stemme nå…
http://www.nrk.no/topp10