– Gøy å oppleve ting man bare hadde sett for seg

– Jeg synes alltid at det er gøy å lese bøker før jeg reiser. Og så kommer jeg dit og tenker «oi, var det sånn det så ut?». Plutselig kan man oppleve disse luktene og ting som man bare hadde sett for seg, sier forfatter Ida Løkås.

En av favorittbyene hennes er London, og boken hun anbefaler deg å lese hvis du skal dit, er Oscar Wildes klassiker fra 1891, Bildet av Dorian Gray.

Forfatter Ida Løkås debuterte i fjor med «Det fine som flyter forbi», en roman med handling lagt til London. Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK

• Les også: – Boken gjorde det morsommere å være i Barcelona

Skildrer forskjellene mellom øst og vest

Romanen handler om den unge og vakre Dorian Gray, som får et portrett av seg malt av kunstneren Basil Hallward. Når det er ferdig, ønsker Dorian at portrettet skal eldes mens han selv får beholde sin ungdom for alltid.

Han får sitt ønske oppfylt, og lever et utsvevende liv uten at utseendet forandres. Men alle som kommer i hans nærhet, rammes av ulykke. Til tross for at han prøver å gjemme vekk portrettet på løftet, driver det fortsatt ham mot katastrofe.

Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray har blitt oversatt til norsk flere ganger siden 1923. En av de mest kjente er Ragnar Kvams oversettelse fra 1959. Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK

Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray har blitt oversatt til norsk flere ganger siden 1923. En av de mest kjente er Ragnar Kvams oversettelse fra 1959.

– Boken skildrer det overfladiske livet på vestkanten av byen, med fester, teater, kunst og fransk cuisine. Men så drar Dorian til østkanten for å bruke opium, bli høy og late som om han er en annen. Disse forskjellene mellom steder i byen gjenspeiler også forskjellige sider ved Dorian: det vakre ytre og det stygge som er inne i ham selv, sier Løkås.

– På den fattige og falleferdige delen av byen er det skittent, folk er stygge, det lukter vondt. Den fine vestkantdelen var veldig inspirert av Frankrike på den tiden; alt skulle være fantastisk, klærne skulle være ekstravagante og middagsselskapene skulle være overdådige, fortsetter hun.

«Det var begynt å falle et kaldt regn og lyktene skinte uhyggelig ut i den fuktige, tette luften. Pubene ble nettopp lukket, og mørke flokker av menn og kvinner spredte seg i nabogatene. Fra noen kneiper hørtes rå latter. I andre var det fulle folk som skjelte og skrek. Dorian Gray satt i drosjen med hatten skubbet bak i nakken og så sløvt ut på den store byens skumle berme. (…) Langt nede på himmelen kom månen opp som et gult dødningehode. Av og til strakte en tung, uformelig sky seg opp som en lang arm og skjulte den. Lyktene ble etterhånden sjeldnere, gatene trangere og mørkere. Et øyeblikk fór kusken vill og måtte kjøre en lang vei tilbake. Hesten dampet og sprutet vann opp fra pyttene, drosjens ruter var belagt med grå tåkedamp.» (Oscar Wilde, Bildet av Dorian Gray, oversatt av Ragnar Kvam)

Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien, men på Oscar Wildes tid var det likevel få som fikk ta del i imperiets makt og velstand.

I etterordet til Ragnar Kvams oversettelse fra 1959, skriver Unn Falkeid at arbeidsledigheten var høy, mange sultet eller frøs i hjel i løpet av de kalde vintermånedene og i bakgatene «vrimlet det av unge jenter og gutter som solgte seksuelle tjenester».

Løkås mener at det er interessant å sammenligne byen slik som Wilde beskriver den på slutten av 1800-tallet, med hvordan den er blitt i dag.

– Man ser at byen har blitt mye mer integrert siden den gang, selv om det fortsatt finnes forskjeller. Men de bygger for eksempel trygdeboliger mer spredt nå enn før.

Handlingen i Løkås’ debutroman fra i fjor, Det fine som flyter forbi, er også lagt til London. Den handler om 14 år gamle Jamie, som vokser opp «på feil side av elva» i kanalområdet Little Venice.

– Jeg har fått tilbakemelding fra folk som har besøkt de områdene som jeg skriver om i boken, og sier at det var gøy å gå på de samme stedene som karakterene i boka går på, sier hun.

London har lenge vært en av nordmenns favorittdestinasjoner. Foto: Janis Smits /Colourbox

– Folk lar deg være den du er

Løkås bodde i London mens hun tok mastergrad ved Kingston University.

– Jeg liker at det er så forskjellige områder i byen. Etter en eller to tube stops så er man plutselig på et helt unikt sted. Hvert område har sin originalitet.

Det hun liker best ved byen, er likevel mangfoldet av mennesker og det yrende folkelivet.

– Det er så avslappet fordi folk lar deg være den du er. Du kan ha på deg fjærboa, høyhælte sko og pyjamasbukse, og det er ingen som ser rart på deg. Folk har sett alt før. Du blir fort en del av massen, på godt og vondt. Det er også en by som er lett å forsvinne i.

Det er mange steder i Øst-London som hun mener du bør få med deg dersom du reiser den britiske hovedstaden i sommer.

– Brick Lane, for eksempel, er et sted som jeg liker veldig godt. Der kan du sitte på en benk og bare se på alle de forskjellige typer mennesker som går forbi. De har også noe som heter Sunday UpMarket, et marked med masse forskjellige nyetablerte kunstnere og designere som selger ting de har laget.

Hun anbefaler også konsertscenen Koko i bydelen Camden, nord i London.

– Koko er en fantastisk konsertplass som er bygd om fra et gammelt teater. Det er gigantisk. En gang var jeg på konsert der og gikk jeg meg bort. Det endte opp med at jeg ikke fikk med meg konserten, fordi det tok så lang tid å finne veien tilbake.

Lesetips til deg som skal til London

Ian McEwan, Lørdag (2005): Romanen handler om en skjellsettende dag i livet til nevrokirurgen Henry Perowne. Dagen er 15. februar 2003, og stedet er London. Fra han våkner denne dagen, er han på vakt. Først ser han et fly fra soveromsvinduet, som han tror holder på å styrte. Siden må han manøvrere seg rundt i bytrafikken for å rekke sin ukentlige squashavtale. Byen er full av hundretusener av mennesker som demonstrerer mot krigen i Irak.

• Les anmeldelse av Lørdag

Elif Shafak, Ære (2011): I en kurdisk landsby ved Eufrats bredd blir tvillingsøstrene Pembe og Jamila født i 1945. Som voksen følger Pembe sin mann til London, der de starter et nytt liv med de tre barna sine. Den eldste sønnen minnes hjemlandet og føler at han er blitt utsatt for et stort svik. Søsteren er lojal og trofast til tross for smerten og kjærlighetssorgen hun bærer på. Og yngstemann, som er født i London, er sky og annerledes. Barna er fanget i fortiden, og en dag blir livet deres smadret og forandret av et brutalt drap. Ære er den tyrkiske forfatteren Elif Shafaks åttende roman. Den kom ut på norsk, oversatt av Bente Klinge, i år.

Zadie Smith, Hvite tenner (2000): Handlingen foregår i London og vi følger familiene Jones, Iqbal og Chalfen gjennom de 30 siste årene av det 20. århundre. Smith beskriver et flerkulturelt miljø hvor hovedpersonene veves sammen sosialt, historisk og genetisk.

Charles Dickens, Bleak House (1852-1853): Det er vanskelig å snakke om London-bøker uten å nevne Charles Dickens. Bleak House, Dickens’ niende roman, er en av verdenslitteraturens mektigste byromaner. Den inneholder mysterier, tragedie, mord, tilgivelse og svært utholdende kjærlighet. Romanen ble nyoversatt av Ragnhild Eikli i anledning 200-årsjubileet.

Monica Ali, Brick Lane (2011): Hovedkarakteren i boken er Nazneen, som kommer til London som 18-åring og kan bare to engelske ord: sorry og thank you. Nazneen og mannen Chanu bor i en liten leilighet i Londons East End, i boligstrøket Tower Hamlets. Nazneen steller hjemme, mens Chanu går på jobb hver dag. Romanen tar opp store og viktige spørsmål som ekteskap og kjærlighet, identitet og tilhørighet.

Har du tips om bøker med handling lagt til London? Del dem i kommentarfeltet eller bruk #lesetips på Twitter/Instagram!