Hvorfor er Merethe Lindstrøms noveller så gode? Og hvordan klarer hun å skape så mye lavmælt uro? Novellesamlingen ”Gjestene” er Månedens bok i NRK i april. Bli med og diskuter boken hos oss!
I slutten av mars ble forfatteren Merethe Lindstrøm tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen ”Dager i stillhetens historie”. Samme bok fikk hun Kritikerprisen for en knapp måned tidligere. For det brede publikum må dette kalles hennes definitive gjennombrudd – ventelistene på Lindstrøms bøker på bibliotekene er lange.
Men Merethe Lindstrøm har skrevet godt i mange år, det har kritikerne gitt henne flerfoldige tilbakemeldinger på. Mest kjent er hun for sine utsøkte noveller – det var da også som novelleforfatter hun debuterte, allerede i 1983.
Merethe Lindstrøm har fått mange utmerkelser for bøkene sine. Foto: Ole Berg-Rusten / Scanpix
Gjestene – Månedens bok
Også for novellesamlingen ”Gjestene” (2007) ble Lindstrøm nominert både til Kritikerprisen og til Nordisk råds litteraturpris. Dette er tekster som ulmer av uro og lengsel, fortellinger om mennesker som ikke når frem til hverandre. Det er ikke vanskelig å finne likhetstrekk mellom den boken og fjorårets roman.
Les NRKs anmeldelse:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.3952456
Har du lest ”Gjestene”? Hvorfor skaper novellene slik uro? Og har den noen likheter med «Dager i stillhetens historie?»
Vi vil gjerne høre din mening!
Det er jo ikke april lenger, men jeg vil likevel legge inn en kommentar her. Jeg har lest mye av Merethe Lindstrøm gjennom flere år. Novellesamlinga «Gjestene» er den jeg har likt best, sammen med «Svømme under vann». I går kveld hadde jeg Merethe Lindstrøm som gjest på bokkafé på Averøya, her jeg bor (et samarbeid Averøy kulturkafé, som jeg driver, har med Bjørnsonfestivalen og Averøy kommune). Det var utrolig fint å få snakke med henne, få spørsmål fra salen og utforske hennes univers på en nær og varm måte. Hun er nemlig flink til å snakke om bøkene sine.
Jeg skriver blogg om bla litteratur, og her er noe fra innlegget mitt om «Gjestene». Innlegg om bokkafeen skal komme så fort jeg får summet meg.
Fra bloggen min, Sogeland, http://www.sogeland.blogspot.com
Novellesamlinga kom i 2007 fikk veldig gode kritikker. Den ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Jeg kan godt skjønne hvorfor. De er så gode at de gjør vondt å lese. Er det vondt å skrive? Dette håper jeg Merethe Lindstrøm vil svare på når jeg får henne som gjest om ikke mange dagene.
Samlinga består av 7 noveller. De handler om mennesker som strever med å kommunisere. Flere ganger ønsker personene å holde rundt datteren, sønnen, moren osv. Men det blir med tanken. De er fjerne fra hverandre, og vi som lesere, ser dem gli saktere lenger og lenger bort. Er det håp? For noen kanskje.
Jeg likte spesielt godt novella «Det må ha vært ensomt der», som handler om en mann og en dame som kommer i snakk i et fly. De sitter ved siden av hverandre, og de kommer til å fortelle hverandre mye, slik man fort kan gjøre til fremmede man ikke kommer til å treffe igjen. Det er noe med samtaleemnene som griper inn i situasjonen de er i. En plutselig nærhet. Hele tida får vi tilbakeblikk, fra hans barndom, mens vi følger dem i flyet. Han prøver å virke uinteressert, men samtidig prøver han å se henne i speilbildet i vinduet. En sjenanse, en ensomhet, en slags innelukkethet, et vakum. Så er det plutselig noen der, men man tør ikke å åpne opp. Mye av det de sier til hverandre har dobbel bunn.
Ellers er det noveller om utroskap, om hvor vanskelig det er å være foreldre, om å bli truet med kniv mens man sitter med et sovende barn på fanget, om forhold som har stagnert, om fortielser osv.
Tittelen er ikke hentet fra en novelletittel. Men jeg ser at det i novella «Sneglene» er brukt ordet gjestene. Faren til en tidligere straffedømt ung mann, tenker, mens de er på jakt etter leilighet til sønnen: «Stopp. La det være. Vi har blitt sluppet inn her. Vi er bare gjester her.» Dette tenker han fordi sønnen gjør narr av en gammel mann, bak ryggen på ham. Det er gjennomgående en følelse av at hjemme ikke er ordentlig hjemme. Alle er bare gjester i sitt eget og andres liv. De slår seg aldri helt ned, kommer ikke så nær som de burde.
Her er noen sitat:
s 102: «I bilen får jeg lyst til å legge armen rundt skulderen hans»
s 151: «Sammenhengen er som en vag, men påtrengede lyd som summer i øret hele tiden»
Avslutningen på samtlige noveller er også veldig godt formulert. Det ligger lag på lag med betydning, og man kan lese mye av dem.
Vi vil gjerne ha kommentarer om Merethe Lindstrøms novellesamling «Gjestene». Har du bare lest én novelle, så si din mening om den. Lesesirkelen onsdag 25. april er jo forbeholdt de som kan komme til Marienlyst. DU kan snakke med andre Lindstrøm-lesere her!
Og hold av datoen 25. April. Da kan du møte Merethe Lindstrøm på Marienlyst. Vi åpner dørene for en mega-lesesirkel: Alle som vil, er velkomne. Gratis adgang etter prinsippet «Først til mølla». Send en Mail til NRKbok@NRK.no.
Og ta gjerne med et spørsmål om novellesamlingen «Gjestene», som er Månedens bok i NRK, eller om den Nordisk råds litteraturpris-vinnende «Dager i stillhetens historie».
«Kysset» fra «Gjestene» kan nå leses på merethelindstrøm.no!
Så bra! Anbefales.
Tilbaketråkk: Merethe Lindstrøm Månedens bok i NRKMerethe Lindstrøm