I morgen offentliggjøres vinneren av Nordisk råds litteraturpris. Hvis prisen får oss til å lese flere bøker fra våre naboland, da er den verdt sine 350 000 danske kroner.
Nordisk ministerråd
Hvor ofte leser du en roman på svensk? Eller dansk? Jeg vedder mitt gode navn og rykte (om det finnes…) på at du oftere leser en engelsk bok på originalspråket.
I forkant av offentliggjøringen av Nordisk råds litteraturpris i morgen, har jeg lest en dansk kandidat og begge de finske og islandske (i svensk oversettelse). Og jeg har tenkt: Så flotte bøker som finnes der ute, og som jeg aldri hadde lest hvis ikke de tilfeldigvis ble nominert til denne prisen.
Da prisen ble opprettet for 50 år siden – ja, det er jubileum i år – var formålet:
Nordisk råds litteraturpris gis til en roman, et drama eller en dikt-, novelle- eller essaysamling som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav. Hensikten med prisen er å øke interessen for nabolandenes litteratur og språk, samt for det nordiske kulturfellesskapet.
Har prisen økt interessen for våre nabolands litteratur? Prisen får i alle fall stor mediedekning, noe som kan bidra til at bøkene oppdages og blir lest. At også de nominerte bøkene blir lest, er denne bloggen et bevis på:
http://knirk.wordpress.com/2011/04/10/samlesning-en-oppsummering/
Bokbloggeren Knirk oppfordret andre bloggere til å skaffe seg alle de nominerte roman-kandidatene som var tilgjengelig på et forståelig språk og lese dem og diskutere dem. Resultatet er en heftig og aktiv debatt om nordisk litteratur, som til og med går ut over den ene boken som faktisk får prisen. For det store publikum er det selvsagt vesentlig hvem som vinner i morgen:
Men for disse bloggerne blir det mindre viktig. De har allerede fått noen gode – og kanskje overaskende – leseropplevelser, og fine diskusjoner på kjøpet.
Jeg heier gjerne på de norske kandidatene Beate Grimsrud og Carl Frode Tiller, som begge har skrevet romaner av høy litterær kvalitet. Men først og fremst heier jeg på den nordiske litteraturen og diskusjonene omkring den.
Gratulerer med 50 års samarbeid!
Måtte det vare og vokse i 50 år til.
En av gevinstene ved å lese de nominerte var nettopp å lese på dansk og svensk på originalspråk. Det gjør jeg sjelden, men det er jo ikke noe problem.
«Kulturhuset» fra 11. og 12. april ligger ikke ute som podkast… Hva skjedde?
Vi her i NRK fikk den svenske utgaven direkte fra Nordisk Råd. Boken er utgitt på svensk på det islandske forlaget Uppheimar. Må nok bestilles spesielt.
Fin-fin bok, men overraskende vinner, egentlig, siden den er så åpen og antydende i stilen. Men jeg liker den godt. Og som sagt tidligere: Den tjener på å bli lest flere ganger.
Boka Skugga-Baldur er av Sigurjón Birgir Sigurðsson (psevdonym Sjón). Selv kjøper jeg svenske bøker i Sverige, men det er også mulig å bestille dem fra f.eks. Norli eller en annen lokal bokhandel.
Gratulerer til Island!
Jeg finner ingen steder på nettet hvor man kan kjøpe boka på svensk – vet du om noen steder? Jeg kom til å tenke på den islandske boka Skugga-Baldur av…tja…hva het han? En islending, mener han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for den. Rar bok, ganske stilig med mange elementer fra islandsk sagntradisjon. Gleder meg til å lese Eliasson nå.
Gratulerer Island og Gyrdir Eliasson med prisen!
Boken er utgitt på svensk på Uppheimar forlag. Åpningsnovellen «Inferno» kan høres i nettradio, søk på NRK P2, Kulturhuset, 12.04.2011.
Jeg læser masser af bøger på svensk og norsk. Senest Knausgaards store værk og Grimsruds helt utrolige «En dåre fri». Jeg er lige ved at læse Oksanens «Renselse» som er meget gribende. Jeg har mange gode nordiske forfattere at vælge imellem – også selv om jeg for nogle år siden valgte IKKE at læse flere skandinaviske krimis.Spørg efter den nordiske litteratur på dit bibliotek!
Godt å høre at det er noen som leser svensk og dansk! Larssons krimbøker har jo også fått flere nordmenn til å lese svensk de siste årene.
Og Torgny Lindgren, en favoritt! Det skal mye til at en oversettelse beholder alle originalens nyanser.
Ikke jeg! Som bestemt motstander av all anglifisering i norsk samfunn leser jeg overhode ikke bøker på engelsk. Litt dansk blir det derimot. Mine favoritter Hans Scherfig, Villy Sørensen og Johannes V. Jensen nydes gerne med bløde konsonanter.
Så hjertens enig! Jeg synes ikke bøker på svensk og dansk bør oversettes til norsk. Og jeg har støtte hos «gode folk», som vi sier her nede på Sørlandet. Vårt bibliotek hadde en gang for et par år siden besøk av en av mine store favoritter, selveste Torgny Lindgren (som jeg selvfølgelig bare leser på svensk!), og han mente bestemt at bøker på de tre skandinaviske språkene ikke skulle oversettes. (Han var også forferdet over at vi ikke hadde noe monument over Knut Hamsun, men det får vel være stoff til en annen blogg …)