The War On Drugs. Foto: Maryanne Louise Doman/promo

The War On Drugs. Foto: Maryanne Louise Doman/promo

The War On Drugs - Slave Ambient

Vrange viser

Appellerende miks av støyrock og klassisk, amerikansk singer-songwriter-håndverk gjør Slave Ambient til et album å regne med når høstmørket banker på døren.

Skrevet av:
Publisert 18:00 22 august, 2011

«Den Nye Dylan». Kanskje den mest klisjéfylte merkelappen en aspirerende singer/songwriter kan få klistret på sin bleke kropp, men dersom Dylan-referansen skal treffe noen av de nye, amerikanske artistene av i dag så er det vennene Kurt Vile og Adam Granduciel. De startet The War On Drugs sammen, men der Vile brøt ut og rendyrket seg som enkeltmannsforetak (sjekk ut gjennombruddsplaten Smoke Ring For My Halo av året), så gikk Granduciel en ganske annen retning, til den grad at han nå på Slave Ambient begynner å lukte på merkelappen Den Futuristiske Dylan: dette er lyrisk sterk amerikana plassert i verdensrommet.

Pakket inn i varierende grad av varm fuzz og ditto synther og med vokalen relativt langt bak i miksen, føles dette utover i albumet langt mindre Dylan/Petty/Reed-kopierende enn hva de tidlige låtene som «Brothers» skulle tilsi. Den første storlåten i så måte er den seksminutterlange, dronende «Your Love Is Calling Your Name», som føles som det naturlige lydsporet til en roadmovie på Mars. Det låter goldt og monotont, men samtidig varmt og drivende – og midt i alle naturlige referansene gnistrende originalt. I samme modus finner vi også et annet klart høydepunkt, «Come To The City».

Slave Ambient er befriende lite tilkneppet og svært variert, der det går fra det ekstremt fengende («Baby Missiles» er den beste låten Arcade Fire aldri lagde til Neon Bible), til instrumentale, men høyst lyttverdige spor som synthsterke «City Reprise #12″ og «Original Slave».

Sentralt er allikevel bunnsolid låtskriving, og som album har det blitt et av sensommerens aller mest spennende utgivelser.

Jørgen Hegstad

Albumet i Spotify

Tags: , , , , , ,

Del "Vrange viser"
 

4 kommentarer på “Vrange viser”

  1. [...] i himmelen Bon Iver – Beth/Rest Storstilt skogrydding Kurt Vile – Jesus Fever Vrange viser uten Vile Drake – Crew Love Drake dreper det PJ Harvey – The Last Living Rose PJ for president! [...]

  2. [...] har han flere gjesteopptredner av rang, og skal en trekke det lengst mulig går det an å si at det gagna gamlebandet hans at han ikke hadde tid til dem.  Den langhåra, flanellkledde Philadelphia-mannen kan godt kalles årets helt. Selv om han har [...]

  3. [...] den moderne og eksperimentelle americanaens største frontkjempere, og det med god grunn: albumet Slave Ambient – og ikke minst låta som nå er festet til film, “Brothers” – er svært godt [...]

Legg igjen en kommentar