Lana Del Rey - Amfiscenen, Hovefestivalen
Uforløste ballader
Det er mye som er kunstig ved Lana Del Rey, men hennes dempede livearrangementer har åpenbart noe for seg. Bare ikke så sent på kvelden.
Det er ikke uvanlig å dra på konserter der forhåpningene er høye, mens troen på faktisk suksess er langt lavere. Siden jeg først pinte meg gjennom Lana Del Reys skandaløst pinlige opptreden på TV-showet Saturday Night Live i vår, har jeg både gledet og gruet meg til å se det beryktede stjerneskuddet i levende live.
Den positive overraskelsen jeg har ventet på slår meg umiddelbart i det jeg titter over kanten til amfiet. For allerede sitter tre fiolinister og én cellist klare til å akkompagnere Del Rey. Men de musikalske overtrampene er der allerede fra første sekund, tross at hun i konsertsammenheng har latt alt av digitale arrangementer forbli i kofferten.
Orkestrale tapninger av åpningssporene «Blue Jeans» og «Born To Die» låter unektelig vakkert, men midtpunktets vokalprestasjoner er verken imponerende eller rungende, og Lana kveles av strykere og tangenter.
Hva scenepersonligheten Lana Del Rey angår, fremstår hun minst like kunstig som leppene sine. I tillegg til at hun (heldigvis) gir opp et uforståelig forsøk på å komme seg ned i gropen mellom scenen og publikum, fniser hun sporadisk og beveger seg frem og tilbake på scenen mer stivt og seksuelt tilgjort enn hva sjarmerende er.
Det er først etter at hun midtveis introdusert noe «a little jazzy», i form av en svært smakfull ballroom jazz-versjon av »Million Dollar Man» - at hun virkelig klarer å skinne som vokalist. Uheldigvis er det for sent, for det rimelig beduggede publikummet har forlengst mistet interessen. Det betyr dessverre at en rørende tolkning av «Carmen» til dels drukner i lyden av diskusjoner om hvor høy kvaliteten på lårene hennes er.
Etter monsterhiten «Video Games» og avsluttende «National Anthem» er det likevel noe uforløst ved hele konserten. Siste tredjedel settet gir nemlig flere hint om at Lana Del Rey faktisk kan ha noe for seg som liveartist. Dessverre fremstår hun som et svært malplassert navn på et så bråkete tid på døgnet som midnatt.
Kim Klev
Tags: amfiscenen, Festival, Hove2012, Hovefestivalen, Kim Klev, lana del rey, Lydverket, nrk p3, onsdag
[...] Les også: Lydverkets anmeldelse av Hovekonserten til Lana Del Rey [...]
Noen som fikk med seg Disaster In The Universe på p3 scenen? Feteste, rareste jeg har sett, from nowhere?? Beach House er årets sommerhit
http://www.facebook.com/disasterintheuniverse
Noen som fikk med seg Disaster In The Universe på p3 scenen? Feteste, rareste jeg har sett, from nowhere?? Beach House er årets sommerhit
http://www.facebook.com/disasterintheuniverse
[...] Del Rey gjestet Hove denne uka, og fikk en treer av Lydverket-anmelder Kim Klev. Den ferske videoen hennes er mer overbevisende. Lana selv spiller [...]
[...] har ikke vist seg fra sin skarpeste side hva angår å booke artister til riktige tidspunkter. Lana Del Rey ble satt til å spille på kanskje døgnets mest bråkete tidspunkt, og nå fikk A-Laget, gjengen som fremmer pulings og hedonistiske takter, æren til å spille når [...]
«I tillegg til at hun (heldigvis) gir opp et uforståelig forsøk på å
komme seg ned i gropen mellom scenen og publikum,..»
Gir opp? Hun kom seg ned hun, søt som hun er. Løp rundt og hilste på oss i publikum, da hun så skiltet mitt løp hun bort og kysset meg på kinnet. Hun har gjort det på de siste konsertene, men vanligvis på slutten etter National Anthem: http://www.youtube.com/watch?v=ejg2zFpvTzI
Det er så mye fjernt i denne anmeldelsen at hvis jeg skulle påpekt noe merkelig måtte jeg kopiert så mye at kommentarfeltet hadde sprengt
Det er så mye fjernt i denne anmeldelsen at hvis jeg skulle påpekt noe merkelig måtte jeg kopiert så mye at kommentarfeltet hadde sprengt
Dette er den dårligste anmeldelsen jeg har lest. Den er full av ting som anmelderen ikke er 100% sikker på og konserten passet perfekt til tidspunktet med tanke på at det blir mørkt og lysene gjør fremføringen hennes enda mer fabelaktig (ikke at det går an å bli mer fabelaktig enn live fremføringen hennes). Med tanke på at det er sent på kvelden i tillegg med hennes musikk, kan man ikke for å falle i vår egen lille lana-verden. Hun fortjener mye bedre enn terningkast 3