Det lokale bandet Ghost:Dog spilte på Scene 2 under Parkenfestivalen. Det var nesten 8000 publikummere hver av de to dagene festivalen gikk av stabelen. Foto: Gisle Forland/NRK

Quart går med titalls millioner i underskudd, Hove regner ikke med å tjene penger med det første. Kan det være at mindre profilerte alternativer som Parkenfestivalen i Bodø er fremtiden for norske festivaler?

Det er snart ikke mulig å rusle over en ås i Norge uten å finne en festival. Mens vi på 90-tallet grovt sett kunne velge mellom Kalvøya og Quart, eller eventuelt dra ut av landet for å spise røde pølser på Roskilde, er det nå festivaltilbud i omtrent hver eneste norske bygd eller by.

Og mens Quart, Hove og Øya stikker av med mye av oppmerksomheten, har flere norske festivaler i det stille jobbet seriøst og langsiktig med å skape lokale alternativer til festivalene som er anerkjent av rikspressen.

Les også: - Media overser trønderne

Slottsfjell er en av disse festivalene, Pstereo i Trondheim passer også beskrivelsen, og Parkenfestivalen i Bodø er en annen. I Bodø har man en god stund, i hvert fall så lenge jeg kan huske, hatt problemer med å bygge opp en vital livescene for pop og rock, og publikum har ikke vist nevneverdig interesse for livemusikk. Med Parken har dette endret seg, og de to dagene jeg var på årets festival vitnet om en vital festival bygget på entusiasme, profesjonalitet og nøkternhet.

Parken gjør mye riktig. Blant annet er Rensåsparken perfekt designet fra Gud og kommunens side for festivalmoro, og arrangementet har en forbilledlig logistikk. Det viktigste elementet er likevel at Parken konsekvent fyller programmet med gode liveartister. Bodø-folket og de tilreisende bryr seg ikke om hvorvidt et band er namedroppet i NME forrige uke, her handler det om å levere et solid og inkluderende show. I år ga det seg blant annet utslag i en forbløffende god konsert fra The Hives, et band som hipsterverden omtrent har glemt etter at de likevel ikke ble «Det neste store».

Videre leverte Danko Jones digg bluesrock slik bare han kan, NERD demonstrerte at de kan lage folkefest av damehyllesten ”She Wants To Move”, stripperhyllesten ”Lap Dance” og kokainhyllesten ”Everybody Nose”, Röyksopp tok opp tråden fra Øya og viste seg som et band som forener by og land med et hitbasert sett, Bigbang gjorde som vanlig ingen feil og det meste riktig, de lokale glamguttene i Trouble Circus ga publikum et knippe gode Los Angeles-inspirerte låter, Joddski fylte Scene 2 til randen med sitt homecoming-show, og Manic Street Preachers fikk fram 6-eren hos Avisa Nordland og 5-eren hos Avisa Bodø.

I følge festivalledelsen var det tett opp mot 8000 besøkende hver dag (og tallet er det riktige tallet, ikke sånn kreativ telling som Quart holder på med), og selv om det regnet klinkekuledråper hele lørdag, var nordlendingene strålende fornøyd med hvert minutt av festivalen. De har rett og slett fått en gjennomarbeidet festival som byen er skinnende stolt av.

Et annet viktig moment ved Parkens suksess er at de har tatt seg tid til å bygge festivalen på en sunn og organisk måte, og dette har jeg sett i all sin tydelighet de tre årene jeg har besøkt festivalen. Parken har booket store navn (Chris Cornell før Timbaland fanget og ødela ham, DumDum Boys, Madrugada, Turboneger), men ikke tatt seg vann over hodet. Økonomien virker å være under kontroll, de har bygget opp lokal tillit og entusiasme, og det de står igjen med er en festival som garantert kommer til å være utsolgt i løpet av fellesferien i 2010. Det er lite tvil om at vi vil se festivaler stupe i konkursasfalten med tennene først i året som kommer, jeg tror ikke Parkenfestivalen kommer til å være en av de festivalene som må tørke opp rotet og låse etter seg.

Nå gjenstår det å se hva som skjer i årene som kommer, for med suksess for lokale festivaler som Slottsfjell og Parken får publikum en mindre grunn til å dra til pengetapende festivaler som Quart og Hove. Poenget her er nemlig ikke Parken sin suksess isolert sett. Det handler mest av alt om at man har fått dyktige, profesjonelle festivalarrangører rundt om i landet, og de kommer til å få stadig mer oppmerksomhet fra publikum.