Den Los Angeles-baserte duoen No Age kapret massive mengder velfortjent blogg- og hypeterreng etter utgivelsen av Nouns i 2007. I 2010 er de tilbake med Everything In Between – og siden sist har Randy Randall og Dean Allen Spunt lagt vekk den mest bråkete gitarstøyinga og tonet ned tempo i sin enkle, men intense indierock et par hakk.

Med førstesingelen «Glitter» som et udiskutabelt høydepunkt sparker de fire første låtene (og til dels de to påfølgende) i gang Everything In Between på best tenkelige måte; kort, konsis og perfeksjonert musikk i skjæringspunktet mellom støyrock, shoegaze og garasjepunk. Desperasjon, energi og resignasjon kanaliseres ut på en måte det er umulig å ikke la seg gripe av – og det er nettopp denne nerven No Age mister mot slutten av sitt nye album. Andre halvdel av skiva blir rett og slett for anonym og innadvendt – et par  av de mest dronete partiene er for all del fine, men det blir for mye av det.

Rolige, balladeaktige «Common Heat» må også nevnes spesielt – her formidles sårhet og håpløshet på en ny måte i No Age-land, over rolig gitar og et nedstrippet lydbilde.

Det absolutt beste med Everything In Between er den umiddelbare nærheten man føler til musikken – den manende vokalen har mye av æren for dette, selv om den til tider blir masete og nasal. Men albumets første halvdel sniker seg langt godt under huden – og blir der såpass lenge – at man kunne levd godt på det uten de seks siste låtene.

No Age – «Glitter»

Hør Everything In Between i Wimp.

Sjekk også ut: Wavvves | Japandroids | Les Savy Fav | Best Coast | Male Bonding

Tags: anmeldelse, Everything In Between, no age, Terningkast 4, trine aandahl