Prodigy, Amfiscenen -
Stødige brannstiftere
Prodigy, Amfiscenen Å nyte The Prodigy i 2009 fordrer at du er på godfot med din indre knøl. En periode på 90-tallet var The Prodigys store, dumme dansemusikk på alle popkulturelle bauger og kanter. Den hyperenergiske ravepunken Liam Howlett knadde til med Music For A Jilted Generation (1995) fant et visuelt motstykke i Keith Flint, […]
Prodigy, Amfiscenen
Stemning under The Prodigy, Hove 2009. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Å nyte The Prodigy i 2009 fordrer at du er på godfot med din indre knøl.
En periode på 90-tallet var The Prodigys store, dumme dansemusikk på alle popkulturelle bauger og kanter. Den hyperenergiske ravepunken Liam Howlett knadde til med Music For A Jilted Generation (1995) fant et visuelt motstykke i Keith Flint, og resten er, som de sier, historie. Er bandet fortsatt relevant? Svaret er tja.
Det er uansett et fornuftig trekk å plassere trioen som siste band ut i amfiet: For første gang under årets festival er det fullt, og dirrende forventninger til en helvetes utblåsning er tilstede i alle deler av publikum. De innfris på mange måter, ikke minst på grunn av den rutinerte galskapen og publikumstekket de tre på scenen legger for dagen.
For hvert staselige øyeblikk («Breathe», «Poison» og «Voodoo People» er blant dem) tar publikum fornøyd imot mindre slående ferskvare. Nivåforskjellen er påfallende. Dét er også den aggressive rusen som bygger seg opp blant deler av publikum, og mens to guttegjenger braker sammen ved siden av meg, slår det meg i hvilken grad dette er musikk som utstråler dårlige vibber. På sitt beste låter det som en heidundrandes berg-og-dalbane-tur inn i selve kjernen av nittitallet, på sitt verste høres det ut som en karikatur av det samme.
I et større perspektiv vil Prodigy-konserten på Hove først og fremst huskes for meldingene som tikket inn på folks mobiltelefoner underveis. Hvil i fred, Michael Jackson.
Marius Asp
Tags: amfiscenen, anmeldelse, Hove09, konsert, Live, Prodigy
Tullete å bringe Michael Jackson inn i en musikkannmeldese. Det har da vitterlig ingen ting med konserten å gjøre….
Herregud for en dårlig anmeldelse, får du betalt for dette? Omtrent ingenting har noe med konserten å gjøre, bare masse fine ord satt sammen.
Må si meg enig med kim her… ikke spesielt imponert over anmelderen her! Hva anmelderen selv mener om 90-tallets musikk får være en privatsak, de aller fleste jeg kjenner (som er rundt 20-25 år) digger den dag i dag The Prodigy! Dette var nok en av de aller beste konsertene på Hove i år!
Kjenner meg godt igjen i anmeldelsen! Helt utrolig stilig å se hvordan amfi ser ut når det er stappa fullt! Men klarte ikke helt å nyte konserten pga den store nyheten. Det blir litt sånn «hvor var du når du fikk vite det?»…
[...] død!”-rop fra telt til telt. Nyheten la ingen synlig demper på en stappfull Amfiscene under The Prodigy-konserten, men så fort de hyperaktive ravepunktonene fadet ut, var det ingen vei tilbake: Michael Jacksons [...]
[...] Bortgjemt støykos (4) Faith No More: Ikke helt trua (3) M83: Bittersøtnos (4) The Prodigy: Stødige brannstiftere (4) Disturbed: Flekset muskler (4) Micachu&The Shapes: Eksentrisk eleganse (5) Dag [...]
Anmeldelsen her er jo nesten like døv som Moslet sine tanker om FNM sin opptreden. Sommervikar?
Prodigy pumpet adrealin in i folket å konserten var legendarisk. Aldri har Amfiet vært sprengfult og bandet kjørte sat*ns hardt!
Om anmelderen lengtet hjem til ipoden og Heal The World mens han ser et av verden mest unike live band får være hans problem.
Bandet leverte,puplikum leverte.
I et større perspektiv burde vell strengt tatt ikke anmeldere som deg få lov til å skrive om band som dette.
Doesent matter if youre black or white.
Hvor mange irrelevante faktorer er mulig å ta med i en anmeldelse? Pga du står og sutrer over MJ betyr vel ikke at konserten var dårlig? En god anmeldelse burde vel være en god opplevelse mellom det subjektive og det objektive, jeg kan se at du prøver å holde anmeldelsen innafor med noen facts, men alvorlig talt. Det virker som du brukte mesteparten av denne konserten til å sparke i bakken fremfor å gjenkjenne entusiasme og musikalsk verdi. For oss som var der for selve konserten var det noe helt annet. Takk hove.
«Mindre slående ferskvare» er du helt føkkings skækk i hue?! Hvor er det du skriver anmeldelsene dine fra, et kott i Polen? For enten er du hjernedau eller så bare finner du på shit etter å ha hørt om det fra andre!
Den konserten var en av de beste på Hove og stemninga var helt sjuk! MINST 5 av 6 på den, udiskutabelt! Fattig journalistikk.
If anyone from the band would ever read this: We’re all fucking embarassed of this so-called «reporter». The concert kicked the shit, period.
En kost fra et kott i Polen kunne ha skrevet noe bedre. Dette er en anmeldelse, dude, ikke et sammendrag der du skal imponere læreren med fin ordbruk. Ta heller å skriv en ny anmeldelse, denne gangen fra selve konserten, ikke fra publikum.
Denne konserten var den beste på hele Hove 2009. Det var et fantastisk lysshow og ikke minst var energien fra Prodigy syk.
Dette er konserten jeg lenge kommer til å huske, den beste jeg noengang har sett.
Og en ting til. Fat Joe fikk 5 for sin konsert og Prodigy får 4? Sorry, hvis vi sammenligner de to., så fortjener Prodigy minst 15.
Må bare få sagt det: Omen og Invaders Must Die er to konge sanger, som beviser at Prodigy faktisk kan gjøre comeback. Å kalle det «mindre slående ferskvare» er bare et bevis på overdreven inkompetanse innen musikkens verden. Har mr. Asp i det hele tatt hørt Prodigys samarbeid med Pendulum? Sistnevnte har sikkert ikke hørt om Pendulum en gang..
Ellers er jeg helt enig med Sara!
haha terningkast 4?! dette var den beste konserten på hele hove, og når encore’n er smack my bitch up som inkluderer en crazy-test, kan det ikke være noe annet enn helt sykt.
»Og en ting til. Fat Joe fikk 5 for sin konsert og Prodigy får 4? Sorry, hvis vi sammenligner de to., så fortjener Prodigy minst 15.» hahaha amen
Amen!
Var du der egentlig? Jeg har vært på Hove festivalen alle gangene det har vært. Og dette var en av tidenes konserter der. Music for the Jilted Generation kom vel i 1994 også hvis jeg husker rett.
Prodigy skal F ikke huskes fordi nyheten om Michael Jackson spredde seg, men fordi konserten var fantastisk !
Skaff deg heller en jobb som jodrbærplukker enn anmelder!
Det som slår meg når jeg leser kommentarfeltene fra .. egentlig alle anmeldelser – er hvor utrolig lite de som kommenterer klarer å distansere seg fra egne følelser for bandet. Egentlig greit nok. følelser er bra.
Men å kalle Marius Asp «sommervikar» og «amatør» viser at dere antagelig aldri har lest en anmeldelse på Lydverket før.
Husk at anmeldelser er SUBJEKTIVE meninger fra en eller annen som lever av å høre på musikk – og ikke har tid til å fordype seg så inderlig i ett band som det blodfansen gjør. Det gjør også at de ikke får like mye ut av konsertene og da må en akseptere at de gir en 4er. Personangrep på folk som bare gjør jobben sin er ufint.
Det jeg prøver å si er: Cut the anmelder some slack!
Men det er viktig å ta dem på faktafeil – … Jilted Generation kom ut i UK i juli 94
Kudos til Kåre G
Må skyte inn noe her:
Jeg var på musikkleting akkurat når prodigy slo til og ble frelst!
Jeg elsket hele giggen og det faktum at 7-10000? Ravet villt på en utendørsarena.
Var på Faith No More rett før med en dødhard fan, han elsket FNM jeg syntes de var gjennomsnittlig. Jeg elsket Prodigy han syns det var gjennomsnittlig musikk men elsket følelsen og energien crowden ga.
Syns anmeldelsen var litt slapp og nevner ikke produksjonen som var langt ifra minimalistisk (jamført med Fat Joe og Jadakiss ihvertfall).
Kommer aldri til å glemme denne konserten/kvelden med Major Parkinson, I was a king, disturbed, FNM, Rusko!!!!! og toppen på kransekaken Prodigy!
De vanligvis dø harde HIPHOP-Politiet informerte resten av folket at MJ var tatt kvelden og dedikerte 45 min. til ham. Respect
RIP MJ
Ja vel Kåre G. Synd at jeg faktisk egentlig er mer hip hop fan enn Prodigy, men jeg har ikke noen problemer med å innrømme at konserten til Fat Joe sugde, og en 5′er er mer enn han burde fått.
Prodigy hadde hele pakka, lyd, lys, energi, ALT. Konserten var utrolig bra. Var du i det hele tatt på Prodigy? Sammelign den med de andre konsertene fra Hove.
jeg var ikke der.
og det spiller ingen rolle. synes uansett det er litt drøyt å komme inn på jobben til noen og skjelle dem ut. Konsertopplevelsen din blir jo ikke dårligere av at en NRK-dude gir den en karakter lavere.
Trikset er å finne ut hvilke anmeldere som har en noenlunde lik musikkbakgrunn som seg selv, og følge dem.
Kanskje Lydverket skulle kjørt en musikkprofil på hver av journalistene? Kunne kanskje hjulpet oss å forstå vurderingene bedre.
Er det bare jeg som får inntrykk av at Marius Asp føler seg veldig mye smartere enn alle andre? I følge han er jo så og si alle artister dumme?
han gjorde jobben sin ja….men da skal han ikke gjøre en dårlig jobb?
jeg er metal fan og ikke helt prodigy fan, men de lagde liv og det var fett konsert 
Så du var ikke på konserten, men likevel skal du si om anmelderen har rett eller ikke ?
Og trikset er ikke å finne en anmelder som har lik musikksmak som seg selv, fordi at jobben til en anmelder er å være mest mulig nøytral.
Daaaa !
jeg var der jeg…sa jo det. og du finner aldri en som er nøytral. hvis du først skal ha en som anmelder noe så må ha en som liker den type musikk. siden de som hører på musikken er ikke nøytrale, men de liker det. så hvis de hadde noe hatt noen som hadde likt prodigy, men så failer de, så hadde han som anmeldt det. var det en sugen konsert så hadde han anmeldt det som en dårlig konsert, men det var bra og alle de som hører på prodigy digga det! nøytral anmelder funker bare hvis det er en konkurranse etc
Sorry, var ment til Kåre G.
Men uansett, har du en som liker bandet, så blir anmeldelsen bra, har du en som ikke liker bandet/musikken, så resulterer det i dårlig terningkast i anmeldelsen. Det gjelder å ikke være for personlig.
Hei, dere.
Og takk for all respons.
Denne anmeldelsen er nok ikke noe jeg velger å ha med i mine samlede verker, om noe sånt skulle kommet på tale. Det den derimot belyser – som kanskje er vel verdt å ha i bakhodet om man har for vane å lese konsertanmeldelser – er at en konsert aldri er et objektivt opplegg. En anmelder – uansett om vedkommende er fan av bandet eller ikke – kan aldri vurdere en konsert kun etter publikumsresponsen, selv om man står midt oppi det. Man er dessverre også tvunget til å lytte til lydene som kommer ut av høyttalerne, ta bandets historie i betraktning og vurdere om de er der de burde vært, rope ut om man synes stemningen blant publikum er velfortjent eller litt for betinget av drita godvilje. Jeg opplever nok Prodigy som has-beens, men ikke i verste forstand. De har tekke og (tildels) låter til å holde en kveld oppe, men ikke kom her og si dette var på nivå med avslutningskonserten i 2007, for eksempel (The Gossip). Da er du nemlig en KNØL. Men for all del: Lev med det, og la oss komme oss videre snarest mulig.
Sara – ingen klarer å være nøytral om musikk! Og det er helt greit å være dypt uenig med anmelderen, men det er ikke greit å sammenligne dem med polske rengjøringsremedier og skjelle dem ut som amatører og idioter.
Marius – du kan ikke mene at en konsertanmeldelse skal inneholde en vurdering om hvor de er på karrierestigen? Det blir som å si til David Beckham «Bra kamp, men du får en 4er på børsen siden du var mye bedre for 8 år siden». På plateanmeldelser kan du kanskje ta det med, men konserter? Plate = sesongvurdering – Konserter = cupkamp..
Beklager dårlige metaforer…
Pent poeng Kåre. Nå vil jeg tørre å påstå at musikkprestasjoner er mer kontekstavhengige enn fotballprestasjoner, men poenget står like fullt.
Og til dere andre, en god anmeldelse tilsvarer ikke nødvendigvis en god karakterer. En god anmeldelse burde inneholde velbegrunnede argumenter om hvorfor noe er bra og dårlig som igjen kommer frem i karakteren. Selv om Marius Asp åpenbart føler seg snytt over at avslutningsbandet på hove09 ikke er hyppig nok nevnt på pitchfork, prøver han nokså helhjertet å skildre konsertens helhet. Det jeg stusser over er at bandets innsats på scenen og øvrige prestasjoner blir nevnt i en bisetning. Publikumsentusiasmen blir trukket frem som noe negativt og underlig nok lar Marius Asp utsagn som «Nivåforskjellen er påfallende» stå alene.
Dette kunne vært en morsom anmeldelse om Marius, som åpenbart ikke er spesielt begeistret for Prodigy, hadde hatt en ironisk distanse til begivenheten. I stedet kan man kjenne en bitterhet som farger hele teksten.
Jeg håper du får oppdrag du liker bedre i fremtiden, Marius Asp.
Kåre,
1. Jeg sammenlignet han ikke med noe.
2. Det jeg mener med å være nøytral er at er du fan av bandet, så kan du ikke gi bedre karakter, og hvis du ikke liker det, så skal du ikke gi det lavere karakter, skjønner du? Så klart må man høre på musikken som gruppa gir fra seg på scenen, det er jo det som utgjør en stor del av anmeldelsen.
3. Marius Asp – jeg mener ikke at du skal gi en anmeldelse av publikum, men av konserten så klart. Desverre, virker det som om du har fokusert mer på publikum enn showet i denne sammenheng.
Til Marius Asp.
Du skulle helt klart ha vært i Spektrum. Jeg tror helt klart at du ville følt «andre» vibber på denne konsertern kontra den på Hove.
Prodigy leverte så det holdt. Klassikere som Firestarter, Poison, Voodoo People og Out of Space gjorde stemning elektrisk!
[...] anmelder Håkon Moslet.Se flere av konsertanmeldelsene fra Hovefestivalen her.Dessuten hadde The Prodigy et forrykende show, og Radioresepsjonen hadde live-sendinger hver dag fra P3-campen. De var et yrende liv og perfekt [...]
[...] scenen er perfekt for energiske nattkonserter – noe fjorårets ganske absurde opplevelse med The Prodigy slo fast, en gang for [...]
Det er udiskutabelt at Marius Asp gjør sitt absolutt beste i spisse og spydige setninger. Dette gjør han utrolig bra, og det hadde også vert morsomt. Om Marius ikke hadde vert musikkanmelder og om den ikke representerte lydverket, så hadde ikke det vert provoserende hvem og hva man lot publisere på LYDVERKET.
Musikk er ikke BARE subjektivt, det er også objektivt. Å disse historien til Prodigy er det så muligens man skal være forsiktig med. Music for the gilted generation kom ut i 1994, ja. IKKE 1995. Og i 1992 kom Experience ut, også en kultplate. Prodigy bidro med å etablere nye elskede musikksjangere som Ravepunk, breakbeat, bigbeat og genrell fusion av sjangere.
Gratulerer med et ypperst bra eksempel på hvordan man får et skare folk til å fungere som ytterst negativ markedsføring for Lydverket.