Hovefestivalen '09 er over. Hva husker vi? (foto: NRK Lydverket)

Hovefestivalen 2009 er historie og Lydverketredaksjonen er snart på vei til nye festiavalbesøk. Men først må vi fordøye inntrykkene fra Tromøya. Les hva et knippe av Lydverkets reportere, fotografer og anmeldere har gledet og irritert seg over under årets Hove:

Christian Scharning, reporter i Lydverket:

Konsert og båttur med Little Boots står ut blant oppturene. Bra dame og bra musikk! Ble satt ut av at folk fortsatt spiller Oasis sin «Wonderwall» på gitar på campingen til alle døgnets tider, og at alle er sjukt unge her. The kids are alright, men fy faen som dem drekker! Mye «han bare og jeg bare»-samtaler. Stygge solbriller trenden er på maks. Mindre hipsternerdemote på landet enn i Oslo – synd! Brandon Flowers var ekstremt nervøs backstage, men leverte nydelig fra scenen. Det gjorde også Lykke Li!

Njål Engesæth, reporter i Lydverket:

Det første som slo meg i det jeg ankom Hove, var at Janteloven med fordel kunne vært håndhevet strengere. Her var det  mange mennesker med mer sveis enn personlighet, og når var sist du møtte et menneske med bjørnedrakt som faktisk har noe å melde? Det er lov å la være å prøve og skille seg ut. Interessen for musikk hos deltakerne var mindre enn forventet, noe det labre oppmøtet på den flotte M. Ward-konserten vitnet om. Hadde Ward spilt på Øya, ville det nok vært fullt foran scena. (Og det kunne nesten virke som at M. Ward trodde han var på Øya, siden han to ganger sa «Thank you, Oslo!»…) Hove har blitt kritisert for å være svake på norske artister, og da var det godt å se at en av festivalens konsert-høydepunkt faktisk var med et norsk band, nemlig Casiokids sin opptreden på tirsdagen. Til slutt, i det eg forlater Hove, slår det meg igjen at festival som regel er bedre i ettertid enn når det holder på.

Ruben Gran, programleder i Lydverket P3:

I skrivende stund gleder jeg meg ekstremt til å få med meg siste halvdel av M83-konserten jeg hører pågår i bakgrunnen. Tidligere i dag intervjuet jeg dem kjapt ved stranda på Hove, som var trivelig. For, høydepunktet i løpet av denne lille festivaluka har utvilsomt vært å sende Lydverket live fra et campingbord inne på festivalområdet. Da M. Ward kommer for å spille live, men nekter – to minutter før vi skal på lufta – fordi det bråker fra konsertene, men verdens beste produsent Beate overtaler han til å spille inne fra huset ved siden av, da koker det godt og tilfredsstillende i liveradioenergien. Eller når to fra Fjorden Baby! laidback forteller om å kose seg, vår eminente reporter Siri rapporterer fra mosh pit’en, Architects forklarer gleden ved wall of death eller Jesse Hughes sjekker opp kameraansvarlig Trine.

Takk og lov har man rukket å få med seg konserter også. Jadakiss leverte, Q-Tip ytterligere, M. Ward-konserten var en oppvisning i den skjønneste gubberock og festivalens mest absurde publikum. Swing og jenka er ikke hverdagskost på festivalkonsertene jeg besøker.

Kritikk? Fuck it, det er fortsatt sommer og festival. Vi tar det seinere. M83 står på scenen, det er på tide å lade glow stick’en til The Prodigy etterpå.

Thomas Søbstad, fotograf i Lydverket:

Sterkeste minnet fra Hove 09 må bli metal-kidsa som regjerte Amfiscenen tirsdag kveld. Herlig stemning og en energi av en annen verden. Og Architects konserten var j…lig bra!

Fin norsk ungdom på Architects konsert (Foto: Thomas Søbstad, NRK)

Dessverre var det ikke alt annet som var like bra. Killers var helt ok (liker jo egentlig bare halvparten av låtene), Slipknot var ganske gøy, men lyden var tidvis fæl. Lykke Li dansa fint og rart, og låt bra. Men hva var det med alle de overraskende folketomme konsertene på Amfiscenen? Hvor var alle sammen…? Åja, de venta visst på Prodigy, herrregud for et sirkus!

Siri Narverud Moen, reporter/anmelder i Lydverket P3:

Opptur: at Killers har laga så sinnsykt mange fine hits! Jeg sto i en liten gjeng av venner som ble et kor: «I GOT SOUL BUT I’M NOT A SOLDIEER! I GAT SOOOUL BAT AIM NAT A SOOULDIEER!» Vi ble minna på alle de fine sangene av et drevent liveband som fylte ei stor scene så godt som jeg hadde håpet på.

Nedtur: At jeg prøvde å få noen tiltrengte timer søvn mens jeg egentlig lå og hørte at det måtte være sinnsykt fett å danse til bangerne The Crookers slang ut i teltet. Jaja. Kan ikke få alt her i livet.

Vivi Stenberg, vaktsjef Lydverket (NRK1):

Jeg smiler ennå etter onsdagens personlige dobbelthöjdare, Little  Boots som mer enn overbeviste meg om at hun er alt annet enn en hype (selv om én av våre anmeldere ikke var like enig) og rapfavoritten Q-Tip. Begge artistene fikk en sliten NRK-medarbeider til å glemme alle kjipe fotokontrakter og annet bransjeræl, og heller danse seg inn sørlandsnatten. Og helt på tampen av festivalen, så viste The Prodigy og managementet seg som en gjeng reale folk som har lyst til å leke mer med Lydverket, så stay tuned!

Festivalens siste kveld fikk også et anstrøk av absurditet da ryktet om Michael Jacksons død spredte seg lynraskt via SMS-meldinger, Twitter-oppdateringer og hyppige «Michael Jackson er død!»-rop fra telt til telt. Nyheten la ingen synlig demper på en stappfull Amfiscene under The Prodigy-konserten, men så fort de hyperaktive ravepunktonene fadet ut, var det ingen vei tilbake: Michael Jacksons fantastiske hitparade regjerte fra klubb og camp. Rart, trist og litt fint.

Tags: Festival, Hove09, little boots, Lydverket, Michael Jackson, the prodigy