Klaxons, Oslo Live Festival -
Samme nummer som i ’06
Klaxons, Oslo Live Festival De dauer ikke av utstråling, de gutta her. Jeg likte albumet Myths Of The Near Future svært godt (uten at jeg har spilt det ihjel de siste to årene, det skal sies), og konserten på Hove i 2007 var ladet med akkurat nok desperasjon, MySpace-know-how og tenårig kjærlighet til å stikke […]
Klaxons, Oslo Live Festival
Klaxons. Foto: TomTimmy Øverlie, NRK P3
De dauer ikke av utstråling, de gutta her.
Jeg likte albumet Myths Of The Near Future svært godt (uten at jeg har spilt det ihjel de siste to årene, det skal sies), og konserten på Hove i 2007 var ladet med akkurat nok desperasjon, MySpace-know-how og tenårig kjærlighet til å stikke seg fram som et av «hvor var du»-øyeblikkene på Tromøya det året. Situasjonen er en ganske annen nå, og for å gjøre fortellingen kort: Slitne, britiske nü-ravere gjør langt mindre inntrykk på Oslo Live Festival.
Konserten starter med «Atlantis To Interzone», en av bandets signaturlåter. Og signatur er ikke nødvendigvis en faktor som jobber i Klaxons‘ favør – snarere tvert imot. Formelen som i sin tid føltes innbydende og uunngåelig – mollstemt, referensiell, potent, relativt episk og høyst bloggbar apocalypso – føles nå som en underlig lite tilfredsstillende reise tilbake et par-tre år.
De nye låtene, som det ryktes har blitt blitt forkastet av plateselskapet, lover verken godt eller dårlig; de føyer seg inn mellom bredbånd-klassikere i uvanlig blodfattig tapning, som om hele konseptet verken tåler raust norsk sommerlys eller folkemengden som desperat forfekter det. Formelen (to stemmer i hver sin oktav, stakkato trommer og skittengrått oppsyn) forstås og fordøyes allerede før «Golden Skans», som brennes av som fjerde nummer ut.
Coverlåten «It’s Not Over Yet» er et høydepunkt; det er da Klaxons insisterer på at de er et forrykende, viktig og ikke minst bra band. Når de velger å spille videre etter den, føles det som en trassig påminnelse om hvor mye bedre disse låtene var for tre år siden. Herregud, som tida flyr.
Marius Asp
Flere bilder fra konserten:
Tags: anmeldelse, Festival, klaxons, konsert, kontraskjæret, oslo live 09, Oslo Live Festival
[...] ANMELDER Marilyn Manson, Quart Kleerup, Oslo Live Festival Klaxons, Oslo Live Festival Dillinger Escape Plan, Quart Slash&Friends, Quart Prodigy, [...]
hehe, de gjør ikke det, dauer av utrstråling? moro. fyttinøkken for en boring konsert det var. 2 many djs var oslo live-høydepunktet i går. anmeldes?
Fullstendig enig med agbriel, 2 Many DJs var ein fantastisk konsertopplevelse. Flotte mixer sammens med kjempegodt scenedesign gjorde det til ein av dei bedre konsertene eg har sett. Klaxons blei ein grå opplevelse i forhold. Håper me får anmeldelsen fra lydverket!
Beklager, men det ble ikke tid til det. Hørte fire låter eller så; en klar opptur fra Klaxons, ja.
2manydjs er den største konsertopplevelsen på lenge. Helt rått – og overlegent.
Jeg synes det er dårlig av P3 å kun legge ut anmeldelser av de dårlige konsertene fra Oslo Live. Kleerup var dårlig, helt enig. Anmeldte den til en 2′er selv. Men N.A.S.A. overrasket, 2 Many DJs var ekstreme, og jeg tviler på at dere i Lydverket er uenige. Når P3 kun velger å fokusere negativt, virker det nesten som dere har noe imot Oslo Live. Et bredere spekter av anmeldelser burde være mulig for en institusjon som NRK.
[...] du glipp av Radioresepsjonen og The Killers på Hove, Black Eyed Peas på Quart eller Klaxons på Oslo Live? Ikke fortvil – vi foreviger minnene. Og festivalsommeren har jo bare så vidt startet!Følg [...]
[...] Etter å ha sett dem på Oslo Live i fjor ble jeg imidlertid i tvil om prosjektets langsiktige bærekraft, og Surfing The Void bekrefter langt på vei den gnagende mistanken om Klaxons beste år allerede ligger bak dem. Om modus operandi på overflaten er identisk ved forrige korsvei – mollstemte, klagende lag av vokal, gitar og synth over fuzzbass og hakkete rytmiske anslag – mangler ellers det meste som gjorde forgjengeren verdifull. Og mest blendende av alt glitrer typisk nok fraværet av gode melodier. [...]