Veronica Maggio - Kongescenen, Slottsfjellfestivalen
Magiløst fra Maggio
Veronica Maggio er Juliette Lewis’ rake motsetning: Hun har låtene, men mangler gnisten.
Anmeldelse: Juliette Lewis,Slottsfjell (3)
Man skulle tro at dansbar soulpop treffer blink en lørdag ettermiddag på Slottsfjell. Alt er lagt til rette for det: deilig vær, god festivalstemning og svensk pop. For det liker jo vi nordmenn.
Men det første tegnet på at dette blir en slapp konsert er at Veronica Maggio entrer scenen iført en svart kjole som går i ett med bakteppet. Hun forsvinner jo! Med bravur blir «fantastiske Veronica!» presentert av sin keyboardist, tett etterfulgt av «Vinnaren» – en låt proppet full av selvtillitt der Maggio synger at «Inget hadde varit möjligt utan mig». Men heller ikke her er det noen gnist å spore.
Maggio framstår ikke som en vinner, men derimot som en helt ok artist. Låtene er langt fra svake, og Maggio synger heller ikke dårlig. Men hun fyller rett og slett ikke den store Kongescenen med sin tilstedeværelse. Musikerne hun har med seg er både samspilte og dyktige, men med en total mangel på karisma. Det hele er en «snill pike-konsert». Veronica Maggio er ei jordnær, søt jente som synger pent, men utstråler overraskende lite entusiasme og sjarm. Problemet med en jordnær konsert er at magien uteblir. Det er ingen sjanse for at konserten hverken tar av, eller faller sammen. Det hele utarter seg bare til å bli en forutsigbar, men fin nok fremføring.
Den skinnende, kommende popstjernen jeg så på Blå i Oslo for 1 1/2 år siden er borte. På Slottsfjell er ikke Veronica Maggio noe annet enn ei jente med gode vokalferdigheter og en bunke stilige, Motown-inspirerte soulpop-låter – som rett og slett mangler gnist.
Maggios myke soulvokal og tidvis fengende låter redder den uinspirerte opptredenen fra å bli en fadese. Hun avslutter med sin desidert sterkeste låt «Stopp», en sang om kjærlighetssorg som har en nerve og intensitet som treffer deg dypt inn i hjerterota. Fremføringen på kveldens konsert treffer ikke like hardt som på plate, men den er nære ved. Sammen med «Gammal Sång» og «17 år» er den konsertens høydepunkt og viser fram hvilken artist som egentlig bor i Veronica Maggio.
I tillegg til å være en delvis kjedelig konsert, er lyden på Kongescenen nok en gang ullen og rar. Topper du dette med Maggios usle 36 minutter på scenen og mangel på energi, er det ikke annet å gjøre enn be Veronica Maggio prøve litt hardere neste gang.
Ellen Ramstad
Tags: Ellen Ramstad, Kongescenen, Slottsfjell 2010, Veronica Maggio
Wow.. Har ikke vært på noen av de helt og delvis slaktede konsertene men.. Kan det være mulig at så mange hardt arbeidende artister har feilet totalt i sommer eller har NRK dekket begivenhetene med journalister som er så ferske i faget at de ennå ikke vet at en studioproduksjon vs liveversjonen er som himmel og helvete stort sett… Hvis en da ikke har et live-maskineri rundt seg på størrelse med Pink Floyd’s?? De som har vært så ‘grise’-heldig å oppleve dem live vet hva det vil si å levere åsså live…
Hva er egentlig vitsen med musikkanmeldere? Hvorfor skal konserter, plater osv på død og liv anmeldes med terningkast og meninger, som regel fra anmeldere som er alt for ferske i faget.
Når folk har betalt i dyre dommer for en festivalbillett eller konsert, så må det vel i himmelens navn være opp til den enkelte å bedømme om dette var vel anvendte penger eller ikke. Når konserten er over er det vel fint lite man kan gjøre om det ble 1 eller 6 på terningen. Derfor synes jeg at spesielt konsertanmeldere er totalt unødvendig.
Jeg syntes folk som kommenterer på poster som dette er totalt unødvendige..
Synes Lydverket anmelderne er altfor negative i disse konsertanmeldelsene. Det virker som om de ikke liker artistene i utgangspunktet og da blir det jo bare helt meningsløst. Man går jo på konsert fordi man er fan av bandet og liker musikken? Hva den ene surpompjournalisten synes (og som brukes i sin egen kred-markedsføring) er egentlig uinteressant, lag heller reportasjer der dere spør publikum og fansen.
Du verden får en dårlig skrevet anmeldelse. Hvorfor skal man gidde å lese en sammenhengende nedslakting som attpåtil ikke er noe morsomt og vittig skrevet. Teksten her er minst like «magiløs» som konserten den prøver å anmelde for å bruke anmelderens ord. Terningkast: 1.
Eg har aldri sett verken Juliette Lewis eller Maggio live, men eg synst at Ramstad si anmelding av Lewis var truverdig. Sånn oppfatter eg og Lewis ut frå det eg har sett på youtube.
Eg har heller inga problem med å tru Ramstad si anmelding av Maggio. Eg føler at Ramstad treffer godt. «Veronica Maggio er Juliette Lewis’ rake motsetning: Hun har låtene, men mangler gnisten.»
Eg har vore på Norwegian Wood, og der tør ikkje kritikarane å gje trekkplastra dårleg kritikk. Trekkplastra får minst terningkast 5 uansett endå dei er kjeisame.
[...] Veronica Maggio, Dungen, Robyn, Salem Al Fakir, Lake Heartbeat, Timbuktu, Kent, Melissa Horn, CEO og Andreas Grega. [...]