28-åringen Derwin solgte platesamlingen sin for å ha råd til å studere japansk, for deretter å bo der en periode. Det skal vi være glade for. Londonerens musikk ville neppe vært den samme uten fascinasjonen for Japan og Asia, eller oppholdet hans der. Hvem man er formes av hvor man er, inspirerer til hva man er opptatt av, fører til hva man skaper.  Eller omvendt. Jeg setter pris på at han har remikset blant andre Little Boots, Health og Bloc Party tidligere også. I denne stund føles de imidlertid ikke så viktige.

De asiatiske elementene har vært hakket tydeligere på Gold Pandas tidligere utgivelser enn på den ferske albumdebuten Lucky Shiner. Der har han åpenbart knekt koden for hvordan inspirasjon ikke behøver presses på lytteren. For hvordan man kan klippe, lime og manipulere i lyd uten å braute.

Gold Pandas Lucky Shiner er ytterst sjelden en utagerende opplevelse ellers også. Han blåser ikke hodet av lytteren, bygger ikke opp til take offs, selv om han kan sin oppbygning, men roper ikke om oppmerksomhet. Dette er musikk skapt med forholdsvis enkle, elektroniske midler på et gutterom, for et «gutterom». Eventuelt bøttekott. Med lett dryss av Commodore-lyder, elektronisk knitter, stort sett subtile samples, baleariske stemninger, god tid og hypnotiserende dveling, setter de fleste av disse instrumentale sporene lytteren i aktivitet på både inn- og utsiden. Om du er alene eller har selskap, er Gold Panda lyden du vil høre når du demper belysningen, skrur opp panelovnen og lar høsten utenfor være høst.

Lyden av da jeg falt:

Tags: elsker, gold panda, lucky shiner, ruben gran