Det krever sin soveromsprodusent å skulle holde hodet klart –  og interessen oppe – for klipp-og-lim-basert instrumentalelektronika gjennom et helt album. Britiske Gold Panda slutter seg herved til denne eksklusive klubben (som fra før først og fremst består av Four Tet, Bibio og Hudson Mohawke), med et debutalbum som både maner til avslapning, mild forvirring og «intimrave i høstvarme stuer«, som Ruben Gran skrev i Lydverket elsker-saken om mannen.

Mellom knitring, driftig sample-manipulasjon og slentrende trommebeats oppstår det hygge. Enten det er den optimistiske (og misvisende fengende) åpningslåten «You», akustisk gitar-drevne «Parents» eller den noe opprivende, Aphex Twin-aktige «After We Talked»; Gold Panda vralter rundt i sitt mosaikkpregede lydunivers uten å nødvendigvis ta spesielle hensyn til lytteren på ferden. Dette har ført til en plate med tidvis høy vanskelighetsgrad, men – ikke uventet – med store belønninger til den tålmodige.

Nennsom bruk av vokalsamples, en interesse for hiphop som tidvis sniker seg frem (eksempelvis i den avsluttende «You.») og et visst orientalsk tilsnitt (i den andre «You» og «India Lately») er velkomne nyanser inn i et album som hele tiden føles å ligge på grensen til å bryte ut i kakofoni: det er nervøsitet og rastløshet over Lucky Shiner, og det er her mye av sjarmen og identiteten til Gold Panda ligger.

Han truer med å matte ut tilhøreren ved å ha de mest intense øyeblikkene mot slutten, men når det første sjokket får lagt seg er det like mye å hente her som i dets lunere stunder: Lucky Shiner er et debutalbum med senkede skuldre, og Gold Pandas rastløse energi har gjort dette til et album med bemerkelsesverdig mange kvaliteter.

Jørgen Hegstad

Tags: albumanmeldelse, anmeldelse, gold panda, Jørgen Hegstad, lucky shiner