City Of Refuge, som ble sluppet da 2011 fortsatt var duggfriskt, er den 31 år gamle Illinois-singer/songwriteren Abigail Washburns tredje – og hittil sterkeste – plate. Selv om musikken utspiller seg på godt opptråkkede stier, i krysset der amerikansk folk, backwoods-gospel og naken bluegrass møter en like deler uvøren og elegant pop, hviler det en uvanlig friskhet over Washburns tilskudd til tradisjonen.

Kanskje skyldes det artistens unge år i Kina, som har preget flere samarbeidsprosjekter hun har vært involvert i siden debutplaten i 2005 (ikke minst 2009-EPen Afterquake, gitt ut under samme navn). Ekteskapet med banjolegenden Bela Fleck har trolig farget låtene hennes, men det har åpenbart også samarbeidet med produsent Tucker Marine, som tidligere har samarbeidet med så ulike størrelser som Mudhoney, Bill Frisell, The Decemberists og My Morning Jacket.

Disse – ved første øyekast motstridende – impulsene har alle fått sette sitt preg på City Of Refuge. Det gjør det vanskelig å beskrive musikken, men desto mer givende å høre på den. Sjekk en av de beste Fleetwood Mac-låtene Fleetwood Mac aldri skrev, «Chains» (som ironisk nok ligner mer på «Dreams» enn «The Chain»), eller lån øre til det rustikke tittelsporet eller den eventyrlystne barokkpoplåten «Ballad Of Treason», som begge byr noen av de smekreste vokalharmoniene på denne siden av Robert Plants’ og Alison Krauss’ Raising Sand. Derfra går veien videre av seg selv.

Se video om innspillingen av City Of Refuge, med smakebiter fra albumet, her:

Lengter du etter nytt materiale fra Marit Larsen eller Gillian Welch, vil City Of Refuge kunne gjøre ventetiden overkommelig. Det er en uforbeholden anbefaling, om du skulle være i tvil.

Marius Asp

Tags: abigail washburn, Bela Fleck, City Of Refuge, Lydverket Elsker