Lars Vaular - Hove 2010, Amfiscenen
Javisst!
Folkens. I kveld ble det skrevet et lite stykke norsk hiphophistorie. På norsk.
Man skal være i overkant raus om man ikke er litt drittlei av bergensdialekt nå. Samtidig har Loddefjord-miljøet gitt oss den mest spennende og beste musikken den siste tiden. Det kan og skal ingen ta fra disse suburbane poetene, enten de heter John Olav Nilsen eller Lars Vaular – spydspissene i et musikkmiljø som har et eget språk, og som aktivt bruker egenart og forskjellighet som styrker. En slags eksklusiv inkludering.
Den litt mørke Amfiscenen (også kalt ”metallkulpen”) er stor å fylle for et hvilket som helst band, og jo tidligere på kvelden – desto verre er det. Slik sett hadde Lars Vaular og en stor oppgave. Samtidig er årets norske banger, ”Rett opp og Ned” den mest spilte låten ute på Hove-campen, og mange ville selvsagt få denne servert fra scenen.
Etter fyndig oppvarming fra en haug folk fra A-laget, kommer Lars Vaular på scenen og fester grepet om publikum med sped, men stødig hånd fra første stund. Hiphopkonserter kan fort bli dørgende kjedelige å se på, men med scenen etter hvert fylt av hele A-laget, Store P (som fremstår stadig bedre på mic’en) og kveldens andre hovedingrediens; Girson, flyr tida som karrieren til Vaular har gjort det siste året. ”Kem skjøt Siv Jensen” fører tusenvis av hender i været, og en gjeng bergensere har bergtatt et festivalpublikum på reservebatteri.
”Neeei!” viser en rapper med en flyt som ville fått Heraklit til å riste av glede. Settet er stramt komponert, og selv de amfisittende rister på rassen. Girson fyller rollen som sidekick til fulle, det er derfor ikke på grunn av at Yelawolf kommer på scenen at showet får en amerikansk, unnskyld uttrykket, realness.
Selv uten alt for mange etablerte hits i ermet, kommer selv lavenergiske låter som ”På Tide” helt til sin rett denne kvelden. Bulderet i brystkassene når den klassiske live-favoritten ”Gi meg noe bass” bankes inn i Tromøya, sørger for at folk får fullstendig fot. Og så er det selve kronen på verket, en plankeversjon av det som vil stå igjen som en av 2000-tallets aller beste danselåter, ”Rett opp og ned”. Det er nesten pussig hvor fort det hele er over – men vi vil ha minnene fra dette med oss videre.
Neeei! Denne var ikke for et utested, denne var for store Amfiscenen – og for norsk hiphophistorie.
Mats Borch Bugge
Tags: anmeldelser_uke26
Er det noen som vet om det blir sendt noe fra Hove på TV?
E det nåkke i veien? «Man skal være i overkant raus om man ikke er litt drittlei av bergensdialekt nå». Tror du ikke vi bergensere er drittlei østlandsgnålet som dukker opp alle steder?
Vil ikke kalle det for en dialekt engang, det er en sammensuriumdialekt som de siste 20 årene er blitt utvannet til å være gebrokken og full av rare gloser som ikke har noe historiske røtter.
Skal ikke utdype dette, men stolt over dialekten er vi og blir fremdeles glad hver gang jeg hører noen snakke dialekten min, så tenk så glad jeg er når jeg er hjemme i Bergen.
Pass på hva dere sier, hvis ikke får dere ikke høre på hiphopen vår. Vi gir ikkje ved dørene!
Hahaha! Ingenting er som en fornærmet bergenser!
[...] – Det ble skrevet et lite stykke norsk hiphophistorie, skrev Mats Borch Bugge om Lars Vaular-konserten. [...]
[...] Sekserne ble nemlig trillet for både britiske Gallows og supergruppa Them Crooked Vultures. Men Lars Vaular stakk også av med en sekser på [...]
Utrolig dårlig til å synge. Utrolig patetiske og banale tekster. Men det treffer sikkert «ungdommen».
Han synger ikke, han rapper, og det krever helt andre kvaliteter enn å synge…. Kan være enig i at tekstene er enkle, akkurat slik som veldig mye annen populærmusikk. Det må man jo kunne leve med
En 6`er til en som lager lyder,stønner,bæljer og vræler idiotiske tekster på en stygg dialekt?.Hallo i luken,hva er i veien med folk ?.Please,ikke kall det musikk ihvertfall!
Var du på konserten? I så tilfelle så du nok at omtrent hele publikum hoppet opp og ned med hånden i været til størsteparten av låtene hans. Lydene, stønningene, bæljingen og vrælingen du snakker om er kalt rap, noe Lars Vaular uten tvil har klart å bli best på i Norge den siste tiden. Stort sett alle rappetekster handler om det å være ekte og tilhørighet til «gaten», noe Lars Vaular skriver sabla bra om. Du har tydeligvis noe i mot Bergen og dialekten vår? Vel, såpass trangsynt går det ikke an å være, spar meg. Usmaklig. Lars Vaular skryter mye, og det har han sin fulle rett til. Han er best.
Dedikert bergenser
[...] Les også: Lars Vaular – et lite stykke norsk musikkhistorie [...]
[...] Field Music, Blood Command, Ariel Pink’s Haunted Graffiti, Lindstrøm & Christabelle, Lars Vaular, Robyn, Purified In Blood og Susanne Sundfør på plakaten viser festivalen at de kan tilby noe for [...]
[...] Lars Vaular og John Olav Nilsen & Gjengen har i følge Lydverkets anmeldere henholdsvis “skrevet norsk hiphophistorie” og “spilt vakkert som livet sjæl” i løpet av festivalsommeren, og helgens [...]
[...] litt av en tradisjon å følge opp. Anmelder for Lydverket og musikksjef for P3, Mats Borch Bugge, trillet en sekser for bergenserens hovekonsert i fjor, og kalte begivenheten norsk [...]