Kent - Röd
InkonseKENT
Kent:Röd RCA/ Sony Music De publikumsvennlige og velkomponerte popmelodiene fra slutten av nittitallet er totalt fraværende denne gangen. At Skandinavias største popband åpner sin åttende utgivelse med kirkeklokker etterfulgt av middelmådig korsang, er mildt sagt en grandios overraskelse. Og flere skal det bli. På Röd kommer nemlig overraskelsesmomentene hyppigere enn bandet er tjent med. […]
Kent:Röd
RCA/ Sony Music
Foto: Promo/Sony Music
De publikumsvennlige og velkomponerte popmelodiene fra slutten av nittitallet er totalt fraværende denne gangen.
At Skandinavias største popband åpner sin åttende utgivelse med kirkeklokker etterfulgt av middelmådig korsang, er mildt sagt en grandios overraskelse. Og flere skal det bli. På Röd kommer nemlig overraskelsesmomentene hyppigere enn bandet er tjent med.
De religiøse undertonene er mange, og allerede på platas andre spor, «Taxmannen», kan teksten tolkes som en bønn om tilgivelse. Joakim Bergs velkjente, karakteristiske vokal presenterer en form for plassering av skyld på «Idioter». Tekststrofen » Jag har aldri nogon gong hatt tro på at tro» er besnærende, særlig når det i det foregående sporet «Vals for Satan» berettes om en «stille bön om lugn igjen«.
Skyld, skam og destruktivitet er gjennomgående tematiseringer på Röd, men når dette blir tonesatt av kjølige, metalliske og programmerte rytmer, fremstår Kent som fint lite vitale. Det snuses på house og techno-sjangeren, bandet bader i seige synthtrakteringer, og du trenger ikke hete Olle Abstract for å skjønne at denne sjangeren er det andre band som behersker langt bedre.
Tankene mine flakser tur/retur treningssenteret Elixia og et russetreff på Tryvann for drøye ti år siden. Det sier litt om lydbildet på Röd, som oppleves som pompøst, utdatert og lite lystbetont. Hva som er motivasjonen bak denne house-pop symbiosen er ikke godt å si, men kanskje prøver Kent å fange opp den samtidige musikktrenden. Resultatet er dessverre ikke særlig vellykket. Svenskepop-skomaker, bli ved din lest!
Trine Sollie
Tags: elixia, house, Kent, Lydverket, olle abstract, pop, rock, R¨d, techno, Trine Sollie, tryvann
Tror du bør høre albumet flere ganger først kanskje?. Det er mye synthbruk, men låtene vokser etter flere gjennomlyttninger. Å si at det er utdatert er vel merklig da det er mange band som tyr til dette om dagen (et av dem er A-ha med siste album). I tillegg til den velkjente Kent-sound’n som også er der, så passer det bra i mine ører og de har alltid brukt mye synth i lydbildet. Bare hør på de mest kjente låtene fra Hagnesta Hill, Vapen & Ammunition, Du og jag döden og Tilbaka til samtiden. Dette er mye bedre enn sistnevnte album som var en nedtur for meg og det er mange potensielle radiohits her spør du meg. Tekstmessig er det vanlig godt varemerke fra Jocke, og til sammen med musikken blir dette helstøpt. Bedre får du knapt i Norden. Jeg er glad vi alltid kan forvente noe nytt fra dette bandet. Kopier av tidligere hits finner du ikke og da blir det heller ikke kjedelig og forutsigbart. Dritbra!
Syntes dette hørtes ut som et vanlig middelmådig synthband første gangen. Men den vokser med hver nye gjennomhøring, men skulle gjerne hatt mere klassiske gitar-riff
Sangen Sjukhus er meget bra, fantastisk text om frykten for å bli gammel og syk.
Synes ikke lydbildet er utdatert. Det er desverre slik musikk laget med garageband høres ut.
Enig med RayKay!
Dette er rett og slett en håpløs anmeldelse. Før jeg skal argumentere så er i utgangspunktet en anmelslese subjektiv så anmelederen må jo få lov til å mene det hun skriver men jeg bare blir så utrolig overrasket. For det første: At popmelodiene er totalt fraværende er totalt feil og jeg klarer overhodet ikke å forstå dette synspynkt. Det er jo flere «hooks» på nesten hver eneste låt og melodiene er der. Albumet vokser veldig så man hører ikke alle melodiene ved første gjennomlytting. Dessuten er det enkelte låter (f.eks Sjukhus) som utvikler seg igjennom låten og selv om det høres enformig ut i f.eks 2 min så kan låten gjøre en vending også bare tar det helt av. Det er med andre ord viktig å høre HELE låten noe kanskje ikke anmelderen har gjort. Jeg vet ikke.
At overraskelsemomentene kommer oftere enn bandet er tjent med skjønner jeg heller ingenting av. Dette er et band som tør å utvikle seg SAMTIDIG som de beholder «kent-magien». Hadde de spilt inn et album med gamle «gitar-kent» hadde de vel blitt kristisert for å ikke fornye seg og at de kjører i det samme sporet igjen og igjen. Anmelderen nevner russetreff for 10 år siden, treningssenter osv og hun var sikkert veldig fornøyd med å komme på disse karakteristikkene og blir bare for dumt til å i det hele tatt kommentere. Utdatert lydbilde??? Lite lystbetont??? De kombinerer synther med gitrarriff her og der og det er egentlig mer gitarer på skiva enn man kanskje først tror. Denne kombinasjon har de klart på en genial måte og tror ikke det er noe utdatert over det.
Som sagt innledningsvis er denne anmeldelsen en persons synspunkt på skiva og det må man bare godta. Jeg bare har så veldig vanskeligheter med å forstå argumentasjonen.
Avslutningsvis må jeg bare si at skiva er helt fantastisk og de har gjort det igjen og det er rett og slett nesten ikke til tro:-)
Hygge for deg at du digger albumet magsie! Kos deg med det. Hvis du virkelig er i tvil så kan jeg bekreftet at jeg har hørt samtlige spor mange ganger, noe som er en forutsetning for at jeg skal kunne gjøre meg opp en mening om det jeg hører.
Da jeg var russ, og da jeg trente på Elixia, ble jeg utsatt for en del dårlig house som jeg syns jeg hører fragmenter av på Kents nye plate. Fordi dette er musikk jeg hørte på for mange år siden oppfatter jeg lydbildet utdatert.
Det hadde vært festlig om du ville poste din egen anmeldelse av plata?! Du skal få premie.
Ja Kent er stor hygge og ja jeg har kost meg masse med det og det skal jeg gjøre lenge til:-) Synd du ikke likte det! Med bakgrunn i måten du formulerte deg på i anmeldelsen så var jeg faktisk i tvil om du hadde hørt låtene flere ganger. At du etter å ha gjort det allikevel lander på den anmeldelsen du gjør kan jeg ikke si noe på fordi det er din oppfatning av skiva og ikke noe poeng i å prøve på å gjøre noe med det selv om jeg er helt uenig. Det er faktisk din mening og jeg klarer selvfølgelig ikke å overbevise deg om noe annet. Da er ikke anmeldelsen din så håpløs allikvel siden det er grundig lytting som ligger til grunn og som sagt kan jeg ikke gjøre så mye med din personlige mening. Housemusikk er ikke min sterke side så at du hører fragmenter av dårlig house på «Röd» kan godt hende men det blir sekundært for meg. Som sagt så er det jeg hører, enten det er fra house eller trance, kjølige maskiner, gitarer osv TOTALT sett veldig bra.
En egen anmeldelse av plata???? Premie??? hehe….ironisk ment antar jeg og tar den med et smil. Sikkert ikke lett å skrive anmeldselser. PS! Har sendt skrytmail til både Dagsavisen og Aftenposten for veldig gode anmelselser av skiva (den fikk 5 der). Vi må gi ros når det er bra og ris når det er dårlig. Akkurat som du gjør når du skriver dine anmeldelser!
Nei, jeg er alvorlig og hadde satt pris på om du postet en kortversjon av en anmeldelse slik du ser det!
Eller, slik du hører det..
OK, jeg prøver og leker musikkjournalist for en liten stund:-) Klarer ikke med en kortversjon så det blir en langversjon (dessverre)…..jeg beklager eventuelle skrivefeil.
Anmeldelse «Röd» Kent:
Kent er nå ute med sitt 8 album med tittelen «Röd». Ryktene har gått om at dette skulle bli et enda mer elektronisk album enn forgjengeren «Tillbaka til samtiden» og ryktene stemmer men bare delvis. Dette albumet er på en måte en logisk og naturlig forlengelse av det forrige albumet. De tar synthene enda litt lenger frem i lydbildet enn noen gang og gitarene litt lenger bak men til min lille overraskelse gjør det ingenting. For å slå fast med en gang så ER det fortsatt gitarer her og gitarist Sami Sirviö har heldigvis ikke blitt arbeidsløs noe som enkelte kritikere har fleipet litt med. Gitarriffene kommer tettere enn man først tror og ved flere gjennomhøringer oppdager man stadig flere detaljer i lydbildet og bl.a de nevnte gitarriffene som man hører både her og der.
Albumet åpner med en korsang som praktisk talt er en «ikke-låt». Dette er en åpning som vitner om et band stinne av selvtillit som våger å la noe sånt åpne albumet. Overgangen fra den til platas egentlige start «Taxmannen» er imidlertid strålende og når man hører de første sekundene tror man kanskje ikke dette er Kent for innledningen av låten kunne kanskje gjort seg på et rave-party eller noe sånt. Låten bygges rundt en enformig synthmelodi og i det Jocke synger «älskling, det är livet som leker» så er den bare fantastisk. Dette ER Kent allikevel for raskt kommer de enkle og geniale melodilinjene frem som er typisk Kent slik vi kjenner dem. På flere av låtene har låtskriver Berg byggd de opp på en sånn måte at de vokser og utvikler seg hele tiden. Det er liksom ikke den tradisjonelle introen og med vers, refreng, vers og refreng. På bl.a den vakre «Sjukhus» så starter den som en ballade og kan virke litt monoton de første minuttene men så eksploderer den etter ca 3 min og der ifra og ut er den plutselig blitt en storslått og episk låt som tar deg med til nye høyder. Outroet er magisk og jeg påstår det bare er Kent som klarer å konstruere slike låter. Låtene «Ensamheten» og «Det finns inga ord» er også låter som utvikler seg veldig igjennom låtene. Det er derfor viktig å høre på hele låta for når man tror man har hørt «alt» etter ca 2-3 minutter så kan brått låten gjøre en liten vending som griper tak i deg igjen for å liksom fortelle at «hallo, det kommer mer».
Albumet har blitt et helhetlig album med et veldig høyt «minstenivå». Det er først og fremst veldig melodiøst og det er flere «hooks» på albumet. Du hører ikke alt dette på en gang (men det er det jo sjeldent man gjør) og derfor har albumet et veldig vekstpotensial. Synthene har som nevnt innledningsvis fått stor plass i lydbildet men dette blandet sammen med gitarer og et mer rocka uttrykk kler Kent veldig godt. Man hører i aller høyeste grad at dette fortsatt er Kent slik vi er vant til men med en litt mer moderne og fremtidsrettet innpakning selv om sjangeren synthpop/rock er en gammel sjanger. Det er disco, det er rocka, det er sexy, det er kaldt og møkkete. Det er strålende!
Albumet får en ørliten ripe i lakken av at refrengene på et par av låtene «redder» dem. Enkelte vers kan kanskje virke litt tafatte men så kommer det refrenger som er så vakre som gir deg gåsehud (f.eks «Hjärta» og «Idioter»).
Jocke Bergs tekster er igjen kryptiske og det er opp til lytteren og tolke dem slik man vil. Generelt sett kan de MULIGENS handle om hvordan vi mennesker kan opprettholde kjærlighet, varme og tro i et kynisk og likegyldig samfunn. Albumtittelen «Röd» kan bety mye men kan kanskje relateres til varme, vennskap og kjærlighet?
Jeg tror de nå har laget et album de har drømt om å lage lenge for Kentgutta er egentlig gamle synthere. De har nå opparbeidet seg en såpass stor selvtillit og lojal fanskare at de kan bestemme nærmest helt og holdent selv hva de vil gjøre. De er fullt fortjent det størte bandet i Skandinavia og slik jeg ser det det er det ingen som er i nærheten av å levere varene gang etter gang slik Kent har gjort album etter album. Og jeg konstaterer at de har gjort det nok en gang. Når Jocke i den storslåtte avslutningslåten «Det finns inga ord» synger «vi känner alltid samma sak, vi känner alltid samma saaaaaaakkkkkk» etterfulgt av magiske gitrariff får jeg en liten gledeståre i øyekroken.
På en skala fra 1-10 får albumet en soleklar 9′er!
Hjertelig takk, magsie. Ikke galt i det hele tatt dette!
«Det er disco, det er rocka, det er sexy, det er kaldt og møkkete. Det er strålende!»
Godt å se at folk mener forskjellige ting uten å oppføre seg som om de diskuterte innvandring på db.no!
Andreas Øverland
Til Andreas: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!
Dette er en plate som er viktigere enn en platt og litt så der «kul Trine jobber i Lydverket anmeldelse…
Skiva er en reise i mørk /lys materie som gir mange lyttere en utfordring i total stil kaos. men jævelig vakkert !
“Det er disco, det er rocka, det er sexy, det er kaldt og møkkete. Det er strålende!”
Du skriver en mye bedre anmeldelse enn anmelderen! Bra! Du har skjønt hva denne plata prøver å være.
Hei Magsie. Det der var en fin anmeldelse (selv om den kanskje ble litt vel lang). Men du har mange gode poeng og alt i alt er jeg (og svært mange med meg vil jeg tro) veldig enig i konklusjonene dine.
[...] band, med tjue år på baken og sekken full av hits. Bandet er aktuelle med sitt åttende album Röd, og påstås å være det bandet i Norden som har opplevd størst suksess ved å synge på sitt [...]
[...] med varierende hell gitt ut plater med et par års mellomrom også på 00-tallet. Sist med albumet Röd (terningkast 3) i 2009 og fjorårets En plats i solen (terningkast 5). Mats Borch Bugge, musikksjef i NRK P3. Foto: [...]