I kulturhovedkvarteret Bergen Kjøtt i Skuteviken er det fullt fokus på kunstutstilling på gateplan. Tegneserieaktige bilder vises frem i det interesserte spankulerer frem og tilbake mens de nipper til ølbokser. Høykultur og lavkultur på samme tid. To etasjer over har John Olav Nilsen & Gjengen låst seg inne i det lydtette Duper Studio som er åsted for innspillingen av bandets tredje plate.

- Ølen var gratis der nede, bemerker Tim Bjerke, bassist i Gjengen, i det jeg ankommer studioet. Gamle analoge innspillings-konsoller, gitarer, forsterkere, synther, og et virrvarr av ledninger gjør at Duper ser ut som en blanding av en rotete stue og et museum. Sjel, kalles det nok. Men Duper er faktisk et av de mest kjente studioene i Norge. Åsted for innspillinger av blant annet Kaizers Orchestras siste par album, og et studio John Olav Nilsen & Gjengen har spilt inn musikk i flere ganger tidligere.

Tim Bjerke

Utenfor går solen ned over Askøy, og bussen til Loddefjord går hvert kvarter, men akkurat busstider er det siste John Olav og resten av gjengen tenker på. Nå handler det om å skrive tekster, og om å løse problemene de strir med på en til nå navnløs låt. Mens resten av bandet diskuterer en av overgangene i sangen, og hva som må gjøres, sitter John Olav Nilsen krøket stille i et hjørne. Han skriver. Tekstene blir laget til musikken. Ordene skrives her og nå. Og tekstene er fremdeles viktige for John Olav Nilsen, som titter opp fra notatblokken.

- Ja, absolutt. Men så langt har jeg jobbet stort sett melodisk, men jeg skriver hele tiden. Så det med tekstene er lett, men det er også vanskelig å gjøre kompromiss med det melodiske. Det har vært fint å utvikle tekstene i sammenheng med musikken denne gangen, og kanskje skrive om ting som er litt mer flyktig.

Tidligere har tekstene handlet mye om deg selv, og de du kjenner, har det forandret seg?

- Dessverre, nei. Jeg formidler nok mye av det samme, det jeg opplever, ting jeg tar på, det jeg ser, og det folk rundt meg opplever. Jeg skulle kanskje ønske at jeg kunne skrive om fiktive ting, men samtidig skulle jeg ikke ønske det, for tekster for meg er viktig. Så jeg skriver fortsatt om de tingene som er viktig, men man forandrer jo seg som person, og derav kommer tekstutviklingen. Det hadde jo vært trist om man bare stod stille på ett sted, eller om man bare skrev om en tid.

John Olav Nilsen & Gjengen eksploderte nasjonalt i 2008, og da debuten kom året etter falt mange musikkinteresserte av stolene sine av beundring. To år etter dukket Det Nærmeste Du Kommer opp, og allerede til høsten skal altså bandets tredje plate slippes løs.

- Jeg har alltid tenkt at albumet skal komme ut i høst. Høsten er en fin tid å slippe musikk på. Jeg håper at folk hører på, og det tror jeg folk gjør mer om høsten enn om sommeren.

- Vi har spilt så mye de siste årene at da vi fikk tid til å gå tilbake i øvingslokalet var det så mye å gå på, siden vi var blitt mye flinkere å spille. Det var så mye å ta av, og jeg hadde ting å si om det vi hadde opplevd. Denne platen er hovedsaklig laget i øvinglokalet med nesten alle i bandet tilstede. I motsetning til tidligere da musikken ble laget litt hjemme hos meg, og litt hjemme hos Einar (gitar). På denne platen har alle vært med å bidra på majoriteten av låtene.

Einar Vågenes

Bortsett fra pirkingen på den allerede innspilte overgangen i låten er det stille i studio. Stemningen er avslappet. Medlemmene tenker på sitt, og vil ikke forstyrre John Olavs skriblerier i tekstblokken. Stille før stormen.

- Det er en ny og spennende følelse denne gangen. Ting har ikke vært så jævlig satt musikalsk. Låtene og skjelettene har vært klare, men fargemessig på låtene har ikke ting vært så satt. Og det har gjort at det har vært både mye jævligere, fordi det alltid er en litt usikker greie, men også hakket gøyere. Mer av det beste og det verste. Det handler fremdeles om å dokumentere stemninger og følelser, og det tror jeg vi klarer enda bedre enn før.

Den første platen var rå, overraskende og skranglete, mens andreplaten kanskje var litt mer voksen, hvor er dere nå?

- Litt rart at du spør om det, for det er det samme jeg går gjennom nå overfor meg selv og denne platen, prøve å finne ut av akkurat det. Når man er midt inni det, sånn som nå, så er det vanskelig å skulle svare. Men om jeg skal prøve virkelig hardt å si noe om det, så er denne platen enda hardere enn vi noen gang har vært, men på samme tid mer svevende. To nye ytterpunkter. Og det er jeg glad for. Den dagen man føler at man tråkker i gamle spor er det på tide å legge sportsjakken på hyllen.

Hva med presset? På førsteplaten var det ingen som forventet noe, mens dere kanskje la litt mer press på dere selv på oppfølgeren. Hva med tredjeplaten, litt mer avslappet igjen?

- For oss var andreplaten også veldig gøy med lite press i, fordi vi plutselig følte at vi mestret mer det vi holdt på med. Men denne gangen har vi bare det presset vi legger på oss selv. Ingenting fra verden, ingenting fra selskaper, eller økonomiske ting. Det er bare oss først og fremst vi skal glede. Og så er det veldig kjekt om folk tar seg tid til å høre på det. Det har aldri vært et mål for meg at folk skal digge det, men man har alltid lyst på en respons.

Hør eksklusivt klipp fra den umiksete låten «Bensinbarn»:

JohnOlav

Lytting på innspilt låt sammen med produsent Yngve Sætre

Så langt har John Olav Nilsen & Gjengen hatt et godt tak på hva som fungerer på radio. De fleste singlene de har gitt ut har fått et langt liv på P3. Men vet John Olav Nilsen selv når han har skrevet en fengende låt?

- Det med fengende låter tror jeg bare eksisterer i forhold til hva man selv liker. Så nei må jeg si til det. Men man merker jo på seg selv hva som treffer. Jeg tror det handler om å følge sin egen gode smak. Denne gangen er sangene såpass ferske på kroppen, så jeg er ikke lei av de på forhånd slik som jeg har vært før. Så det der å se bort på de andre i bandet når de ikke vet at jeg ser, så ser jeg at de digger musikken. Det er en vakker ting. Med så mange menn i et rom blir det vanskelig å snakke om nære ting, så da er det fint å bare kikke bort og se at de feller en tåre…

Lars Eriksen

Etter forrige plate har både John Olav og Gjengen drevet med utenomsportslige ting. Singelen «Vinterkarusell» med Nils Bech viste en annen side av bandet, mens John Olavs samarbeid med svenske Kristian Anttila på singelen «Josefine», og gjestingen på remixen av rapperen Jonas Vs «Sonar Ut, Flippar Ut» ikke inluderte Gjengen i det hele tatt.

- Jeg har vært mye utro. Men samtidig har jeg savnet å ha den totale kontrollen som vi har når vi lager musikk med Gjengen. Man trenger av og til å gjøre andre ting for å sette pris på det man har.

Det er på tide for John Olav å gjøre innspillinger av vokal. De små kuttene jeg har hørt så langt gjennom miksebordet får meg til føle på forventninger. Sangene låter definitivt som John Olav Nilsen & Gjengen, og det låter like bra som tidligere. Men hva er John Olavs egne følelser for platen som er i starten på svangerskapet?

- Veldig fin og litt vemodig. Det er litt vanskelig, men vemodig er kanskje ordet. Jeg gleder meg til å høre hvordan det blir, og er spent, men som alltid er det litt trist å ta farvel til sangene. Men jeg gleder meg til å gjøre det.

Hør hele intervjuet her (merk at den navnløse sangen som er nevnt i teksten dukker opp litt her og der i bakgrunnen på intervjuet):

Intervju John Olav Nilsen

Tags: album, audio, john olav nilsen & gjengen, studio