- Jeg trengte Metallicas baller
Se vårt eksklusive intervju med Lou Reed og Metallica om deres forening av krefter. Vi deler også noen av musikkhistoriens mest bisarre samarbeid.
De fleste har trolig fått med seg at Metallica og The Velvet Underground-frontmann Lou Reed har slått seg sammen for å lage musikk. Resultatet er Lulu, et album basert på et teaterstykke ingen av dem egentlig har sett. Det slippes offisielt om to uker, men allerede nå kan du høre hele albumet her!
Lydverkets Siri Knudsen møtte James Hetfield, Lars Ulrich og Lou Reed selv, for å få hele historien om hvordan dette samarbeidet oppsto. Ifølge Ulrich var det slett ikke komplisert som man kanskje skulle tro:
- Han spurte oss om vi ville spille inn en plate med ham. «Greit». Problemet er at ingen spør oss.
Det lover med andre ord godt for artister som går rundt å drømmer om å spille inn album sammen med Metallica. Også Lou Reed har et enkelt syn på hvorfor han ønsket å samarbeide med metalbandet:
- Jeg trengte ryggraden til Metallica. Metallicas baller.
Hele intervjuet ser du øverst i saken! Reportasjen sendes også på Lydverket TV-sending på NRK2 klokken 21.30 i kveld.
En verden av absurde samarbeid
I sakens anledning har vi samlet sammen noen av de mest absurde samarbeidsprosjektene – flere av dem fra Helvetes mørkeste avkroker. Metallica og Lou Reed er nemlig langt fra å være de første til å overraske sine fans på denne måten.
Allerede i desember fulgte de sutrete nu-metalhodene i Korn opp trenden. I en tid der dubstep-begrepet omfavner stadig mer brutale synthlyder, var det nesten uungåelig at et metallband skulle velge å gi ut en dubstepskive. Albumet skal hete The Path of Totality, og huser deltakelse fra flere elektroniske produsenter. Verdens første dubstepsuperstjerne, Skrillex, står bak flere av låtene, inkludert den elendige singelen «Get Up!»
En historisk topp av musikalsk elendighet ble til i det selveste Scooter og gubberockerne i Status Quo slo sine hoder sammen i 2008. «Jump That Rock (Whatever You Want)» er tre og et halvt minutt med det desidert verste av to verdener. Legg også merke til det åpenbare tyveriet fra Run DMC & Aerosmiths «Walk This Way» i musikkvideoen.
Selveste hertugen av testosteronfylt synthpop, Michael Bolton, har en god del snodige samarbeid bak seg. Ikke bare har Bob Dylan vært med på å skrive «Steel Bars», men han har også samarbeidet med Lady Gaga på «Murder My Heart». Hans ferskeste absurditet er imdlertid Lonely Island-låta «Jack Sparrow».
The Freddie Mercury Tribute Concert ble holdt i april 1992, fem måneder etter at Queen-vokalisten døde av AIDS i 1991. Blant bidragsyterne på minnekonserten fant man Metallica, Guns N’ Roses og Bob Geldof. Det kanskje største øyeblikket for ettertiden er likevel at Axl Rose, Elton John og de resterende Queen-medlemmene klinte til med deres desidert største anthem, «Bohemian Rhapsody». Entréen til Axl er ene og alene grunn til å se klippet.
I anledning Live Aid i 1985 smelte David Bowie og Mick Jagger hverandre på tjukka med Motown-klassikeren «Dancing In The Street». Coverlåten skulle egentlig bli gjennomført live som en duett på tvers av landegrenser. Det var imidlertid inntil man snublet over teknologiens baksider, og innså at selv satelittsignaler bruker tid på å komme over Atlanteren. For musikkhistoriens del viste det seg å være hell i uhell, for de to spilte i stedet inn tidenes desidert mest homoerotiske musikkvideo. Hadde aldri Rick Astley blitt født, kunne dette fort tatt rickrollingens plass.
Wu-Tang Clan-grunnlegger Ol’ Dirty Bastard døde dessverre av en overdose i 2004, men han rakk heldigvis dette fantastiske samarbeidet med Macy Gray. «Don’t Go Breaking My Heart» er i utgangspunktet en klassiker av Elton John og Kiki Dee, men Ol’ Dirty Bastard og Macy Gray tilfører låten helt nytt liv. En sak er Grays svake og hvesende vokalprestasjon, en annen er Ol’ Dirty Bastards. Si hva du vil om stemmen hans, men gode, gamle Dirty Bastard skal ha for det hjerteskjærende forsøket.
Selv om Ozzy Osbourne selv ikke skal ha så mye ære for det, så må vi likevel aldri glemme Muppet Show-bidraget hans. The Prince of Darkness’ knarkslitne tolkning av «Born To Be Wild» inneholder nemlig et rimelig seksuelt bidrag av evig vakre Miss Piggy.
William Shatner er nok mest kjent for sin rolle som Captain Kirk i den originale Star Trek-serien fra slutten av 60-tallet. Selv om det er over 40 år siden James T. Kirk takket for seg, nekter Shatner likevel å gi seg som håpløs musiker. I en imponerende alder av 80 år kom albumet Seeking Major Tom i forrige uke. Blant en lang bunke coverlåter og gjesteartister finner man William Shatners tolkning av Black Sabbaths «Iron Man», hvor han har fått hjelp av Zakk Wylde.
http://www.youtube.com/watch?v=orKKbLr96oE
Mange klødde seg i hodet da det ble kjent at Dr. Dre og Burt Bacharach, kjent for låter som «Raindrops Keep Falling on My Head, hadde inngått kunstnerisk partnerskap. På Bacharachs album fra 2005, At This Time, sto hip hop-giganten for fleire av beatsa, blant annet på låta «Is Love Enough?»
Tags: axl rose, David Bowie, Elton John, Kim Klev, Korn, Lou Reed, Lydverket, Macy Gray, Metallica, Mick Jagger, Miss Piggy, Ol' Dirty Bastard, ozzy osbourne, Queen, samarbeidsprosjekter, Scooter, Skrillex, status quo, William Shatner, zakk wylde
Uungåelig konsept i musikkverdenen.
http://www.youtube.com/watch?v=h2RG68yGE68
En fantastisk kombinasjon av det beste fra to verdener. In Flames og Pendulum.
Veldig morsomt at Elton John framfører Bohemian Rapsody, da han fikk høre den før den ble utgitt (Elton John’s manager ble Queen’s manager også) og han sa at den aldri kom til å funke for den var for lang
Musikk verdenen er ikke lett å forutse alltid!
[...] Les også: -Jeg trengte Metallicas baller. [...]
Jeg hørte igjennom «Lulu» i går. Lastet den ned fra TPB. Jeg hadde latterkrampe igjennom hele albumet! Dette er det største makkverket jeg noensinne har hørt. Ukoordinerte og reppetetive instrumentaler, og den mest uinspirerende vokalisten jeg noensinne har hørt. 60% av tiden matcher ikke vokalene i det hele tatt det instrumentale! Høres ut som om det er 2 album som er satt oppå hverandre. Og herregud så lange alle sangene skulle være! Lengste og siste sang på plata, «junior dad», varer i nesten 20min. Det kunne lett blitt kuttet ned 40 minutter av dette albummet, for nesten alle sangene forholder seg til ett eller to riff som repeteres hele veien mens en irriterende Lou Reed gnåler i vei. Til tider føles det ut som om han aldri kommer til å stoppe.
Nei fyfaen. Etter at singelen «The View» ble sluppet ut for en drøy måned siden visste jeg at dette kom til å bli dårlig, men ikke såpass dårlig som dette. Jeg anbefaler alle å høre igjennom ihvertfall èn gang, for albumet er faktisk så dårlig at det blir morsomt.
Gleder meg til å lese anmeldelser ^^
Jeg vil også understreke at dette IKKE er et Metallica album! Dette er et side prosjekt Lou Reed satte i gang, og som Metallica takket ja til å være med på. Ryktene skal ha det til at de driver på å skriver et «ordentlig» Metallica album. Hvis dette stemmer, vil nok det albummet komme i 2013.
[...] Jeg trengte Metallicas baller [...]
[...] Andre uventa artistsamarbeid som på alle måter har funka dårlig kan du lese om her. [...]