Coldplay - Mylo Xyloto
Forsiktig opptur
Chris Martin & co. stikker seg fortsatt ut som de verdigste tronarvingene etter U2, men velger litt for ofte de enkle løsningene.
Så enkelt det er å hate Coldplay. Så riktig. Og så dønn forutsigbart.
Sannheten er at den bleiknebbede britiske kvartetten har langt betydeligere evner – både som låtskrivere og formidlere – enn en overveldende andel av de mange middelmådige indierockerne som skytes opp i den daglige bloggosfæren, for så å fisle ut av både syne og sinn når døgnet skal begrave sine fluer.
Bandet rotet seg riktignok bort med den ujevne, Brian Eno-produserte forgjengeren Viva La Vida or Death And All His Friends – et album der låtfattigdom og en høflig, uforløst avstandsforelskelse i ideen om å eksperimentere utgjorde en nokså defensiv helhet. På Mylo Xyloto, gruppas femte album, virker det imidlertid som om Chris Martin og hans tre kumpaner har sett seg i speilet og konkludert med at, ”jo, vi er visst et stadionband, tross alt, og denne gangen får vi rett og slett drite i hva folk måtte mene om det”.
De skimrende gitarene og store faktene er på plass på spor som ”Hurts Like Heaven”, ”Charlie Brown” og ”Major Minus”, til presumptiv glede for den delen av fanbasen som fortsatt setter ”Yellow” høyest i Coldplay-katalogen. Det samme er dessverre Chris Martins hang til å skrive tekster som vingler mellom altfor generelle livsbetraktninger og reinspikka selvhjelpsmantraer, gjerne akkompagnert av en dvask ballade – sjekk ”Us Against The World” og ”U.F.O.” om du absolutt må.
I tillegg spinner kvartetten – ikke overraskende, med tanke på den generelle utviklingen i popverdenen de siste årene – enkelte av sine tråder videre i retning urban radio, der indie, r&b og trance ikke lenger er gjensidig utelukkende størrelser. Drypp av sistnevnte ligger tjukt utenpå den bortkastede muligheten av en førstesingel, ”Every Teardrop Is A Waterfall”, mens ”Paradise” fortsatt er et klamt, pompøst skall av en ikke-låt, også i albumsammenheng.
«Paradise»:
Modigst og kanskje best av disse 14 sangene (eller 11, om vi skreller bort tre stemningsbyggende snutter), er ”Princess Of China”, der Rihanna nokså ubesværet stjeler showet. Den låter, som mye annet her, dyrt og glossy, men er samtidig en mye mer sømløs omvei rundt forventningene enn da Jay-Z la sitt knippe overbetalte linjer over ”Lost” ved forrige korsvei.
Summa summarum: Mylo Xyloto er ikke noe dårlig album. Det låter trygt og litt kjedelig. Og kanskje det også er den enkleste måten å beskrive bandet Coldplay anno 2011 på. Men la det være sagt: Det finnes langt verre ting å skusle bort tre kvarter på enn dette.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Coldplay, Lydverket, marius asp, Mylo Xyloto, plate
«Det låter trygt og litt kjedelig», sa Marius, og trillet en trygg og kjedelig 4-er på terningen.
Jeg er ikke veldig uenig i det du skriver, bortsett fra det om forrige skiva. Jeg synes «Viva La Vida…» var knakanes flott jeg, og en enorm opptur fra den dølle «X & Y». «Mylo Xyloto» har gått noen runder nå, og den er ikke fryktelig spennende, men passe trivelig. Terningkastet er jeg 100 % enig i.
X&Y er jo den eneste Coldplay-skiva som fortsatt er verdt å høre på!
Dette var en svært useriøs anmeldelse…
Hvordan får personer som dette lov til å anmelde plater?
Hva i helvete? Princess of China er beste låta på albumet? Hvis det er én låt man regelmessig hopper over på albumet, så er det Princess of China. Latterlig.
Akkurat det jeg sier…. en svært useriøs anmeldelse…
Ikke useriøs, men er uenig i endel av det selv. Uansett han har sin mening.
Ikke useriøs, men er uenig i endel av det selv. Uansett han har sin mening.
Ikke useriøs, men er uenig i endel av det selv. Uansett han har sin mening.
Jøss. Trodde det var opplest og vedtatt av Viva la Vida… er edn eneste egentlig gode og originale Coldplay-plata. Hm…
Seriøst? Princess of China best lot?? Viva la Vida ugjevn go låtfattig??? Useriøst.
Seriøst? Princess of China best lot?? Viva la Vida ugjevn go låtfattig??? Useriøst.
Seriøst? Ulike meiningar? Nei, me kan vel konkludere med at dette nesten må vere useriøst.
Jeg syntes de har gjort en god jobb. Albumet fortjener kanskje ikke mer enn en firer fordi det blir litt kjedelig i lengden, men etter min mening lukter det sterkt på femmeren. Every Teardrop, Hurts Like Heaven, Paradise og Charlie Brown er sanger jeg sitter meget høyt for tiden, mens sanger som U.F.O. og Princess of China trekker albumet ned.
For å øse ut flere av mine meninger til folk som ikke kjenner meg lager jeg en topp fem-liste over Coldplays album:
1. Parachutes
2. X&Y
3. Viva la Vida
4. Mylo Xyloto
5. A Rush of Blood to the Head
Arrester meg om du må, men husk at alt er relativt.
U.F.O er jo helt fantastisk..
[...] på det siste året. Etter plateslippet av Mylo Xyloto tidligere denne uka, som vår anmelder trillet fire øyne på terningen for, spiller selveste Coldplay på Folketeateret i Oslo neste [...]
[...] mye omtalte nye album, Mylo Xyloto er med på å befeste bandet som en av deltakerne i musikkens absolutte mesterliga. I hvert fall [...]
[...] Les hele anmeldelsen her [...]
[...] spiller P3 to låter fra det samme albumet: ”Every Teardrop Is A Waterfall” og ”Paradise”.Les også: Lydverkets anmeldelse av Mylo Xyloto.Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download [...]
[...] Anmeldelse: Coldplay – Mylo Xyloto [...]
help people, let them live. don’t take a life. have friends. be cool. be tired. do the right things. be open, dont let people down. i pray for a free world, with no war, and no poredoom and forfeit of personal options to follow or something like that. come to me. iwant a job.
help people, let them live. don’t take a life. have friends. be cool. be tired. do the right things. be open, dont let people down. i pray for a free world, with no war, and no poredoom and forfeit of personal options to follow or something like that. come to me. iwant a job.