Ariel Pink's Haunted Grafitti - Vika, Øyafestivalen
Er du der, Ariel?
Ariel Pink lengter tilsynelatende tilbake til tida da han ble buet av scenen.
I likhet med stadig flere er jeg overbevist om at den LA-baserte gærningen Ariel Pink og hans Haunted Grafitti, som først nylig har blitt et band på ordentlig, med Before Today står bak et av årets aller beste album.
«Kunst eller kødd?»-brannfakkelen (etter reaksjonene å dømme, i det minste) jeg slang ut tidligere denne uka blir aldri noen reell problemstilling i tilfellet Pink; det er begge deler, og samtidig noe helt annet. Et overflødighetshorn av rå låtteft og viltvoksende ideer som makter å fiksere det ene øyet på den mest obskure delen av pophistorien og vende det andre mot det verdensrommet.
Det gjelder i det minste på plate. Live er saken en ganske annen. Ariel Pink, for anledningen kledd opp som Kenny McCormack fra South Park, bruker store deler av konserten på å hvese, ule, skrike og mumle seg gjennom sine gamle og nye låter, uten helt å synes klar over at han befinner seg på en scene. Under en konsert. Sin egen.
Bandet er habilt og lojalt, men det har liten betydninge når hovedpersonen selv er såpass ute av det at han makter å ødelegge i utgangspunktet idiotsikre øyeblikk som «Menopause Man» og «Fright Night (Nevermore)».
To øyeblikk stikker seg ut: Singelen «Round And Round» og «Bright Blue Skies», som begge er så melodisk sterke og formfullendte at de vel knapt lar seg kløne til. Ellers? Publikumsflukten, som starter lenge før M.I.A. i det hele tatt har begynt å tenke på å entre scenen, har sjeldent vært enklere å sympatisere med enn i kveld.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Ariel Pink's Haunted Graffiti, konsert, Lydverket, marius asp, Vika, øya, Øyafestivalen2010
for meg som aldri har vært på konsert eller hørt noe særlig på ariel pink før jeg kjøpte det siste albumet for en uke siden, ble dette den konserten jeg hadde håpet på, psykedelisk, og like opp og ned som materialet de spiller. 50min konsertene på en bortgjemte scener syns jeg er verre å ta alvorlig. Det er et format jeg syns færre og færre artister takler, men sånn ER festival konserter, og jeg syns igjen Ariel Pink taklet dette bra. 4+
[...] Er du der, Ariel? (2/6) [...]
Vet ikke om vi var på samme konsert jeg, men det jeg så var fremragende fremføring av både bright blue skies og fright night, uavhengig av formfullendthet og tilstedeværelse. Utvilsom höjdare!
[...] Angeles-eksentriker med band spiller på Garage torsdag. Øya-konserten deres fikk terningkast 2 av Lydverket, men plata Before Today ble belønnet med en femmer da den ble sluppet tidligere i [...]
[...] Les hele anmeldelsen her: Er du der, Ariel? [...]
[...] ting er at relativt ferske artister som Ariel Pink og Oskar Linnros (begge står bak to album jeg har spilt MYE i år) skuffer i liveformat. [...]
[...] som denne ferske rapporten fra en konsert i New York da også bekrefter (i likhet med vår anmelders dom fra Øya ‘10). Men under mer kontrollerte forhold er det ingenting å si på låtmaterialet, ei heller [...]