En psyk, psyk verden
Hva betyr egentlig world psych? Bli med vår rockarkeolog Thomas Felberg på en syrete skattejakt i fjerne verdensstrøk.
Iran
Finders Keepers, dette blodhundaktige platemerket fra England drevet av et DJ-kollektiv ledet av legendariske Andy Votel, ser ut til å klare å grave opp gull fra de rareste steder. Gleden var stor da de i 2010 ga ut en fabelaktig samler med iransk pop fra 60- og 70-tallet kalt Pomegranates – Persian Pop, Funk, Folk And Psych Of The 60s And 70s. Dette er iransk populærmusikk fra tiden før Iran ble tatt over av et islamsk prestestyre. Dette er overraskende funky og groovy, velsunget og velspilt av musikere med sine egne musikktradisjoner, blandet inn med vestlig populærmusikk av tiden.
Artister som Googoosh, Zia og Mohammad Nouri sparker alle bra fra seg. Finders Keepers fulgte opp i år med en egen samler med kun låter med den storartede kvinnelige artisten Googoosh. Funky Persia indeed…
1: Pomegranates – Persian Pop, Funk, Folk And Psych Of The 60s And 70s
Finders Keepers 2010
2: Googoosh: Googoosh 1970-1975
Finders Keepers 2011
Japan
Japan har en egen, heftig progressiv, psykedelisk rockescene fra 60- og 70-tallet som har kommet mer og mer frem i lyset i de senere år. JapRock, som det populært heter, er ofte representert med mye utfrika jamming og lydeksperimenter, en slags japansk parallell (for å trekke noen veldig store linjer her) til den tyske krautrocken fra samme tid, som også var veldig kompromissløs og eksperimentell med en dypere åndelig substans, og et ønske om å komme et nytt sted. Man tenker seg kanskje at dette er en slags mental flukt for både den japanske og tyske generasjonen etter 2. verdenskrig som skulle forholde seg til hva foreldrene hadde bedrevet med under krigen. Og ikke minst for Japans del, det og i tillegg få to atombomber sprengt på egen jord, med voldsomme ødeleggelser og død.
Det er bare 22 år senere at 60-talls kulturrevolusjonen er i gang, og rock´n´roll treffer Japan med et smell. Det kommer flere gode og varierte band ut fra Japan fra midten av 60-tallet og utover. Dette kan man lese utførlig om i Julian Cope sin bok om musikkscenen i Japan på 60- og 70-tallet som heter Japrocksampler, gitt ut på Bloomsbury i 2007. Den er fortsatt tilgjengelig i motsetning til Julian Copes bok, Krautrocksampler, fra midten av 90-tallet (apropos min innledning her), om den tyske krautrock-scenen som for lengst er utgått og går for skyhøye summer på eBay. Japrocksampler er en meget utfyllende og gjennomarbeidet bok som tar for seg mange aspekter ved japansk kultur og musikkliv. Den forteller mer og bedre om japansk rock enn det jeg har plass til her.
Her er Julian Copes 10 på topp liste for Japansk rock eller JapRock om du vil.
(Merk: Det er delt førsteplass her, ikke en trykkfeil.)
1: Flower Travellin’ Band – Satori, 1971 Atlantic
1: Speed, Glue & Shinki: Eve, 1971 Atlantic
3: Les Rallizes Denudés: Heavier Than A Death In The Family, 1995 Ain´t Group Sounds
4: Far East Family Band: Parallel World, 1976 Columbia/Mu Land
5: J A Caesar – Kokkyou Junreika, 1973 Victor
6: Love Live Life +1: Love Will Make A Better You, 1971 King
7: Masahiko Satoh & Soundbreakers: Amalgamation, 1971 Liberty/Toshiba
8: Geino Yasmashirogumi: Osorezan, 1976 Invitation
9: Takehisa Kosugi: Catch-Wave, 1975 CBS/SONY
10: J.A. Ceasar: Jasumon, 1972 Victor
Denne listen er opprinnelig fra en topp 50-liste hentet fra Julian Copes JapRocksampler – How The Post-War Japanese Blew Their Minds On Rock´n´Roll. Kjøp boken og lær mye mye mer om Japan enn du trodde du visste fra før. Sushi blir ikke det samme igjen…
Sør-Korea
Sør-Korea hadde flere artister på 60- og 70-tallet som bedrev med vestlig influert musikk og rock´n´roll.
Det amerikanske kvalitets re-utgivelseslabelet Light In The Attic Records ga i høst ut en samler med den legendariske koreanske gitaristen Shin Joong Hyun. Den strekker seg fra 1958 til 1974, og heter Beautiful Rivers And Mountains – The Psychedelic Rock Sound Of South Korea´s Shin Joon Hyun, akkurat kåret til månedens re-utgivelse i siste Mojo.
Nevnes må også rockbandet San Ul Lim, som ga ut flere halvprogressive rocka plater på koreansk, men med et veldig vestlig rock-sound på 70-tallet, som kan høres på samleren Prog Is Not A Four Letter Word Compiled By Andy Votel, Finders Keepers 2005, og Peace, Love & Poetry Vol. 3 – Asian Psychedelic Music, som tyske Normal Records ga ut i 2000.
1: Shin Joong Hyun: Beautiful Rivers And Mountains – The Psychedelic Rock Sound Of South Korea´s Shin Joon Hyun
Light In The Atiic Records 2011
2: Prog Is Not A Four Letter Word Compiled By Andy Votel (San Ul Lim 1 Spor)
Finders Keepers/Delay Records 2005
3: Peace, Love & Poetry Vol. 3 – Asian Psychedelic Music (San Ul Lim 1 Spor)
Normal Records 2000
Indonesia
Indonesia oppdaget også rock på 60- og 70-tallet, og det var flere grupper og artister som spilte og ga ut plater der. Det er tydelig at britiske hardrock-band fra tidlig 70-tallet inspirerte scenen veldig. Her synges det mye på engelsk, eller i hvert fall forsøk på engelsk. Ofte til overraskende sjarmerende resultater.
Indonesisk rock blir kanskje ikke så banebrytende som de tyske, brasilianske, tyrkiske, og japanske musikkscenene og alternative miljøene fra den tida, men det er vel verdt en lytt om man liker britisk 70-tallsrock med en liten asiatisk tvist.
Mer lemongrass og mindre fish & chips er hvordan du får IndoRocken servert. Det er gitt ut flere utgivelser med Indonesisk rock de siste årene, både samlinger og enkeltartister er blitt gjenutgitt i moderne form.
Du kan jo starte her:
1: Various Artists – Those Shocking Shaking Days: Indonesia Hard, Psychedelic, Progressive Rock and Funk 1970-1978
Now-Again Records 2010
2: AKA: Hard Beat – An Anthology Of AKA 1971-1977
Strawberry Rain 2011
Tags: Aérien Voyage, AKA, Andy Votel, Baris Manco, Caetano Veloso, Cloud Cuckooland, dengue fever, Deutsche Elektronische Musik, Edip Bakayram, Erkin Koray, Far East Family Band, Finders Keepers, Flower Travellin’ Band, Gal Costa, Geino Yasmashirogumi, Gilbert Deflez, Gilberto Gil, Glue & Shinki, Googoosh, Gruff Rhys, J A Caesar, Jean Claude Vannier, Jean Pierre Massiera, Krautrocksampler, Les Rallizes Denudés, love & poetry, Love Live Life, Maiden Voyage, Masahiko Satoh & Soundbreakers, Mogollar, Os Mutantes, Peace, Pomegranates, Prog Is Not A Four Letter Word, Selda Bagcan, Shin Joong Hyun, Som Imaginario, Speed, Stellar Voyage, Super Furry Animals, Takehisa Kosugi, Üc El-Hür, Unknown Deutschland, World Psych, Yamasuki
Har ingen gitt deg ros enda?
Koste meg med denne. Noe hadde jeg oversikt over, masse hadde jeg aldri vært borti.
Fin jobb, og nyttig, oversiktlig hinting!
Jeg kommer gjerne med ros. Dette var strålende.
Det aller meste var nytt for meg.
Strengt tatt er det kun Brasil jeg har sånn noenlunde kontroll på av det du har presentert her, så det vil ta en stund å sjekke alt.
Jeg startet ganske tilfeldig med Frankrike, og har blitt møtt med kun gledelige overraskelser hittil.
«Tyrkisk syrerock? Sluttet å høre på det når det ble for mainstream. Nå hører jeg kun på mongolsk post-psykedelisk jodlerock fra syttitallet.»
Det kommer i del 2. Men da har vel du gått armenisk doom metal. Good going.
Jaja.. men noen må holde tradisjoner.. Ære !
Jaja.. men noen må holde tradisjoner.. Ære !
Anbefaler på det sterkeste å lese Dag Erik Asbjørnsens: «Cosmic Dreams at Play : A Guide to German Progressive and Electronic Rock»
Super artikkel!
Yamasuki ( eller da under navnet «The Yamasuk’s») hadde jo en stor internasjonal hit i 1971 med «Yamasuki». Singelen ble utgitt i England og ble spilt mye på Radio Lux og BBC.
Jeg har 13 av disse skivene på vinyl. Hvem slår den? Thomas Felberg har ikke lov til å delta i konkurransen.