Voldtektsflørt i musikk
Er musikalsk lefling med seksualitetens mørke et uttrykk for forkastelig moral, ufarlig fantasilek eller viktig problematisering av tidsånden? I Lydverket på P3 tar vi debatten, og din mening er ønsket.
Denne uka stilte Lydverkets Maria Horvei følgende spørsmål i artikkelen Menn som hater kvinner: Hvorfor er voldtekt et så forlokkende tema for mannlige artister?
Les artikkelen og se eksempler her
Utgangspunktet er artister som på mer eller mindre subtilt vis tar for seg voldtekt og alt som befinner seg i grenselandet rundt; sammenblandinger av sex, maktbruk, rus, «du sier nei men du mener ja» og generelt mørke følelser.
Eminem, The Weeknd, Justin Timberlake, Jamie Foxx, Limp Bizkit og Tyler, The Creator er blant de som står bak låter eller videoer som berører dette.
I Lydverkets P3-sending på tirsdag tar vi for oss problemstillingen i Elsk eller hat-panelet. Maria Horvei og Kingsize-redaktør Mathias Rødahl stiller til debatt, men også din stemme trengs! Så les artikkelen, gjør deg opp en mening og del den med oss – i kommentarfeltet her, og i pollen til høyre på sida.
Er artistene kunstnere som gjennom fiksjonen viser oss samfunnets styggeste sider, eller er de moralsk forkvaklede mennesker? Sier de bare det mange tenker, prøver de å provosere – eller gir de rett og slett faen?
Og har det egentlig noe å si? Eller det bare musikk?
Er det for eksempel greit at den tenåringsomfavnede tv-serien Glee gjør en versjon av det Maria Horvei kaller en «date rape-hymne»; Jamie Foxx-låta «Blame It (On The Alcohol)»?
Tyler, The Creator: «I used the welcome mat as a cum rag / And all the Wolves fucked her too, yeah she’s a cum bag / Filled with a bunch of shit I purchased at a drug store»
Limp Bizkit skremmer (og overvinner?) uskyldsren jente:
Maskinen rakker ned på voldtektsmenn. Med å feste.
Tags: debatt, Elsk eller hat, Lydverket, P3, voldtekstflørt
[...] Voldtektsflørt i musikk [...]
Det største problemet med artister som The Weeknd er at låta er så bra at det er umulig å ignorere den, eller boikotte den.
Det blir mer en låt med mye syk smerte, og som lytter må vi lide oss inn i psykopatens narrativ, mens empatien blir (forhåpentligvis) hos offeret.
Hei! Kan noen være greie å rose Maria Horvei for den utrolig velformulerte oppsummeringen av argumentasjonen som ble brukt i programmet. Kunne ikke sagt det bedre selv, både holdningene og framleggingen var perfekt! Bra at det finnes oppegående hoder i musikkbransjen som ikke bare ser på det som kunst og «frihet», men som holdninger som blir reprodusert med lydbølgene! Takk igjen Maria!!
Boooooooooooooooooooooring. Omtrent like interessant som: «Rosabloggere – er de den nye kultureliten».