Eagles - Norwegian Wood / Frognerbadet
Eagles uten vinger
Eagles ble siste band ut under årets Norwegian Wood-festival, men et av verdens mestselgende band klarte aldri å nå helt ut mandag.
Solen skinner i Frognerbadet denne mandagskvelden og en liten visitt fra California føles ganske riktig. Badet er fylt opp til maks. Ida Jenshus har akkurat avsluttet sin konsert og i den susende praten fra publikum føler man en litt stigende stemning.
Det er vel bare å håpe at gutta i Eagles er i godt humør og er klar for å gi oss litt musikalsk blå himmel og vibrasjoner fra California.
Det mytiske og nå smått mystiske California som Eagles på 70-tallet var en av hovedeksponentene for.
Let the show begin!
Flerstemte vokalharmonier
Så kommer Eagles på til god jubel og setter i gang med flerstemt vokalharmonier med en gang og låta «Seven Bridges Road» som også var med på Eagles Live fra 1980. Det føles som California er på vei her og nå. Solen skinner litt ekstra. Gi oss vellyd Eagles!
Så går hele bandet i gang (de fire Eagles medlemmene er supplert av åtte andre musikere), harmoniene sitter der de skal. Lyden er ikke verst, men litt hard ennå.
Les også: Eagles for millioner
«How long» fra deres siste studio plate Long road out of Eden fra 2007 setter stemningen. Litt avventende ennå. Band og publikum prøver å bli vant til hverandre. Vi trenger nok noen eldre hits for å få løftet publikum opp – et publikum som alle ser litt nølende ut.
Når låta slutter stiger varmen hos publikum og Glenn Frey hilser alle velkommen og skryter av Norge og været. Glenn Frey lover så at her skal det bli lite prating og mye spilling. Bandet senker skuldrene og setter inn i en typisk lavmælt California-countryrock låt ala Eagles – «Take it to the limit» fra One of these nights fra 1975.
Tette og skarpe harmonier
Harmoniene er tette og skarpe. Man kan nærmest kutte smør og spre det på brødskiva med disse vokalene. Dette er Californiarock og vokaltradisjoner på sitt ypperste. Så setter en trompet i gang en fanfareintro og alvoret sprer seg. Treet foran meg her på Frognerbadet ser mer og mer ut som et palmetre fra California. Og der borte skimter jeg en kaktus som holder på å vokse opp fra musikken som blir presentert.
Når gitarist Joe Walsh lirer av seg en ektefølt solo så er det trivelig nok, men knapt noen revolusjon…
Så – tidlig i settet – kommer Eagles store signaturlåt «Hotel California». Man kan ikke ønske seg mer på en solfylt mandagskveld. Lydbildet har også bedret seg og bandet begynner å bli bevisst dynamikken på scenen og seg imellom. Don Henly er nå på trommer og synger som om ingenting har skjedd på 35 år.
På en storskjerm bak kommer Califiorniske palmer til syne. Men som låta går, er det noe litt puslete over spillingen og intrykket man får.
Vi får håpe at de gamle menn bare holder litt igjen før de er ordentlig varme. Når gitarist Joe Walsh lirer av seg en ektefølt solo så er det trivelig nok, men knapt noen revolusjon. Så går Eagles rett på «Peaceful easy feeling» fra debutalbumet Eagles (1972) med Glenn Frey på vokal. Den trivelige følelsen fortsetter og harmoniene er hele veien Eagles’ sterkeste kort.
Men noe fandenivoldsk rockmonster er Eagles anno 2011 ikke. Glenn Frey setter seg ved det elektriske pianoet og bassist Timothy B. Schmit synger «I can´t tell you why» fra 1979 og albumet The long run. Det er vakkert og fint. Frognerbadet begynner å flyte på Californias skyer.
Men vil dette holde gjennom kvelden?
Avventende
Endelig rocker det seg litt til med «Witchy woman» – igjen fra debutskiva fra 1972. Vi er fortsatt i en typisk midtempo-groove. Publikum er litt avventende og står å lytter. Spørsmålet er om dette når helt ut til de bakerste radene. Men igjen, når Joe Walsh entrer scenen igjen med en eminent gitarsolo, glimtes et lite håp om at dette skal rocke seg litt opp. Men nok en gang er harmoniene og vokalen som en kjole spytta på en kvinnelig modell. Tettsittende og herlig.
Glenn Frey snakker litt mer med publikum og prater om når Don Henley og han delte et hus i Hollywood, han vitser om at de hadde separate soverom. Så kommer «Lyin´eyes» enda en harmoni og en solfylt countryrocker fra fjerdeplata One of these nights og 1975.
Det er her konserten kommer til et punkt hvor det bør begynne å stritte litt.
Så kommer et ørkenlandskap til syne på storskjermen og tittelsporet fra 2007, «Long road out Eden» smyger seg inn. Don Henley er tilbake på gitar og synger hovedvokal. Mens universet flyter rundt på storskjermen bak. Jeg har nå akseptert at dette ikke blir en forrykende rockeoppvisning. Så la oss hygge oss med det som er. «Long road out Eden» er slettes ikke en dårlig låt.
Man blir ikke blåst av stolen, men man får en hyggelig vind mens man sitter på den. Låta strekker seg ut med en god og jammete følelse. Kan man nå spore tendensen til litt rockeoppdrift? Vi får til og med en liten bass-solo fra Timothy B. Schmit helt til slutt.
Mange sololåter
Så er det tid for den første av mange sololåter i Eagles-settet. Joe Walsh sitt første band James Gang sin låt «Walk away» fra plata Thirds fra 1971. Det er så klassisk rock det kan bli. Og med Joe Walsh sin karakteristiske stemme på plass. Men Eagles har countryfisert låta litt. Var vel ikke annet å forvente. Men et lite break fra de Henley og Frey drevne låtene gjør at temperaturen tar seg litt opp. Og gitaren til Joe Walsh er som alltid i førersetet her. Låta avsluttes til en av de største applausene så langt i kveld. Gi oss noe mer rock nå Eagles!
Men det tar ikke helt av. Begynner Eagles allerede å tenke på at de skal hjem?
Men så er det Don Henleys tur med solomateriale og hans eviggrønne 80-talls solo hit «Boys of summer» fra 1984 og albumet Building the perfect beast føles faktisk helt riktig. En bra låt uansett. Konserten begynner å leve litt mer i det steriliserte og kalde 80-talls lydbildet, som blir godt gjengitt fra scenen. Et lite paradoks men «Boys of summer» oppleves som foreløpig et av de mest intense øyeblikkene under konserten så langt.
«In the city» – Joe Walsh sin låt som både er på Eagles sin «The long run» og på soundtracket til New York gjengfilmen «The Warriors» kommer. En av mine store favorittlåter uansett. Men den går litt for treigt i forhold til originalen og ender opp med å være litt bakpå. Men for et rifftema og igjen noen herlige personlige gitarsoloer fra Joe Walsh.
Det kommer også en hel blåserekke ut på scenen og resten av bandet korer og harmoniserer mesterlig. Men det tar ikke helt av. Begynner Eagles allerede å tenke på at de skal hjem?
Har vært på veien siden 2001
Don Henley tar så mikrofonen og mumler – og igjen får vi en låt fra The long run – nemlig tittelkuttet. Dette er regnet for å være den dårligste Eaglesplata fra 70-tallet. Men er den eneste Eagles-albumet fra den tiden som har alle fire nåværende medlemmer med. Dette kan være noe av forklaringen på at Eagles velger å spille hele fire låter fra denne. Men foreløpig ingen fra for eksempel tredjeplata, den ganske så glimrende On the border fra 1974. Så langt har vi heller ikke fått noe fra klassikeren Desperado fra 1973. Litt merkelig kanskje, men «The long run»-låta går sin gang og er et kompetent stykke 70-tallsrock. Men heller ikke noe mer.
Så introduserer Glenn Frey hele bandet og sier at Eagles nå har vært på veien med dette bandet siden 2001. Det blir en lang og utfyllende presentasjon av det 12 mann sterke bandet som er her i Forgnerbadet i kveld. Inkludert introduksjon av hverandre, til stor jubel og god stemning.
Joe Walsh blir presentert til slutt som bølla i bandet. Noe som sikkert stemmer. Så får han litt «call and response» fra publikummet. Og de får til slutt si tittelen på hans største solohit fra 1978 og plata But seriously folks… Vi hører publikum annonsere «Life´s been good, so far…».
Dette er en morsom og ironisk oppsummering av Joe Walsh (og sikkert resten av Eagles-gutta) sin hedonistiske livsstil på 70-tallet. Igjen går den litt saktere enn på originalen. Litt sirup i knærne , rett og slett. Men jøss, fin låt og bra spilt. Det tar bare ikke helt av. Men en kul design på storskjermen, med Joe Walsh løpende inn i noen postkort er med på å gjøre det hele litt mer underholdende. Men for et fett riff denne låta har!
Det går litt på rutine
Applausen er ikke enorm og det blir fort stille. Det er tydelig at folk vil ha mer nå. Igjen velger Eagles å bruke tid på en sololåt fra et av medlemmene isteden for en Eagleslåt. Men Don Henleys første solohit fra 1982 «Dirty Laundry» passer igjen (som «Boys of summer») bandet bra og 80-tallslyden blir godt gjengitt og det føles så intenst som det kan bli denne kvelden.
Eagles er varme og kjører på. Men det hele føles som det går litt på rutine. Selv om gutta oppleves som blide og joviale.
Er Eagles fra 2011 rett og slett for flinke til å spille? Slik at noe av den spontane rockeoppdriften, som alle vellykkede rockekonserter bør ha blir kvalt av det tekniske aspektet ved spillingen? Dette er tanker jeg gjør meg underveis. Det voksne publikummet hopper ikke opp og ned. Men de står og lytter og er med. Det er det Eagles også gjør. Så sånn sett funker dette.
Så blir det en liten gitarjam fra herrene Frey og Walsh som roter seg litt bort, men som er inntroen til nok en James Gang-låt fra Joe Walshs penn. Nemlig «Funk #49″ fra Rides again-albumet til James Gang som kom ut i 1970.
Igjen går låta litt for sakte i forhold til originalen og den opprinnelig feiende og eksplosive partylåta havner igjen litt i midtempo-grøten som Eagles har tendert mot gjennom hele konserten.
«Funk #49″ i Eaglestapning har fått nytt blåserarrangement og bandet rocker det er gode for. Det er bare det at dette er først og fremst trivelig og ikke altfor bombastisk. Men det er tilløp til klapping og litt dansing i publikum nå og folk koser seg helt tydelig med gamle helter.
Når ikke helt ut
Så kommer «Heartache tonight» også den fra 1979 og The long run. En skikkelig bluesdilter av en låt, med Glenn Frey på hovedvokalen. Det er spredt dansing på de første radene, men resten av publikum står og ser på. Følelsen av at dette ikke når helt ut er mer og mer tilstede. Det er ikke mulig å sette musikaliteten til Eagles og kompani på prøve. Disse gutta kan spille og synge som få. Men det uventede og spontane som gjør forskjellen på en knallgod opplevelse og en god opplevelse er (i hvert fall for meg) fraværende.
Hovedsettet avsluttes med klassikeren «Life in the fast lane» fra Hotel California. Den rocker så hardt den kan.
Det er vel sånn det er når gjennomsnittsalderen på Eagles er på 60 pluss og vel så det. Det tatt i betraktning så ser gutta overraskende friske og sunne ut. Det spørs om ikke de ville kokain-, alkohol- og festdagene til Eagles for lengst er over.
Det applauderes og jubles når Eagles går av. Menigheten har tydelig fått sitt og det er jo bra. De kommer på igjen og deres første hit på listene i USA kommer så – 70-tallsmanifestet «Take it easy» med Glenn Frey på vokal er ganske opp mot originalen i tempo og harmoniene sitter igjen som varm kniv i smør.
Konsertens mest energiske øyeblikk
Så kommer det igjen en sololåt fra Joe Walsh – hans glimrende «Rocky Mountain way» fra 1973 og det mystisk titulerte albumet The smoker you drink, the player you get. Gitaren til Joe Walsh låter stor og fin og låta treffer tempoet ganske bra. Dette er konsertens mest energiske øyeblikk. Men det er litt for lite og litt for seint for en eksplosjon.
Men gitarsoloen, her med talkbox (et rør som Joe Walsh sender lyd inni fra gitaren og som går igjennom munnen hans og ut i mikrofonen) er jo en gammel Joe Walsh showstopper og som funker bra i kveld også.
Hele konserten avsluttes helt nede med tittelsporet fra deres andre plate – Desperado fra 1973. Det plystres og hoies blant publikum når den starter opp. Dette har publikum tydelig ventet på.
Det er en fin avslutning på en fin kveld med Eagles. Det står til godkjent. Og bevares disse gutta kan spille og synge som få og publikumskontakten er det heller ikke noe å si på. Men personlig skulle jeg ønske det hadde vært litt mer rufsete og litt mer møkk under neglene hos Eagles ikveld.
Dette spilte Eagles i Frognerbadet:
- Seven Bridges Road
- How Long
- Take It To The Limit
- Hotel California
- Easy Peaceful Feeling
- I Can’t Tell You Why
- Witchy Woman
- Lyin’ Eyes
- Long Road Out Of Eden
- Walk Away
- Boys of Summer
- In The City
- The Long Run
- Life’s Been Good
- Dirty Laundry
- Funk #49
- Heartache Tonight
- Life In The Fast Lane
Ekstra:
- Take It Easy
- Rocky Mountain Way
- Desperado
Eagles på Norwegian Wood 2011. Foto: Jørn Gjersøe
Aldri før har man sett så mange måner på et festivalbilde.
Dust
Noen ganger får man på følelsen at noen føler seg truffet.
…hehe….akkurat som skribenten er i stand til å skille på ektefølte gitarsoloer og andre soloer.
Følelsespolitiet i Norge gir seg aldri – mer og mer latterlig blir det.
For no vås.
Tar anmeldelsen lite seriøst når anmelderen klarer å skrive sangtitlene feil. De var dog fantastiske i Stavanger. Kanskje det er forbannelsen ved å komme til østlandet som gjør konsertene der så lite engasjerende.
Tja, det er vel heller mer det at vi her borte har så ekstremt bra tilbud – det blir jo fort slik at dere i utkanten kaster dere over alt som glitrer som gull…
Dere fikk nok restene i Oslo. Eagles holdt en veldig bra konsert i Stavanger på søndag:)
Typisk det, at en musikkanmelder ikke synes en konsert var bra nok. Trist at enda en musikkanmelder går i Simon Cowell-fella. Dette begynner å bli en klisjé. Hva med noen meninger som ikke er drøvtygd?
Jeg hadde en finfin mandagskveld i Frognerparken, men er enig med anmeldelsen om at det løftet seg sjelden fra det joviale og koselige. Hadde satt pris på om du forklarer hva du mener med denne kommentaren. Hva er det som «begynner å bli en klisjé»? Hvilke meninger her er drøvtygd? Hva er Simon Cowell-fella, og hvordan har Thomas Felberg blitt fanget av den?
En ting skal mannen ha: Han har tatt seg tid til å skrive mye. Men det er vel det hele. Det som forundrer meg er at de fleste «journalister» i norges land på død og liv hater flinke musikere. De som virkelig kan håndverket sitt. Som er petimetere og som vil at det skal sitte som støpt. Som er stolte over håndverket sitt. Og som stiller minst like høye krav til sine med-musikanter. De som faktisk legger sin sjel i det de formidler.
Men her ønsker man i stedet at det skal være rufsete med drit under neglene. Og gjerne uten time.
Noe man sjeldent eller aldri hører når det gjelder jazz eller klassisk musikk. Forundrer meg at rufsete, rått osv. er sammenstilt med sjel. Mens nøye valgte toner, lyd, arrangement, dynamikk, gode vokalharmonier etc blir sammenstilt med «for flinkt».
Da er det sikkert ikke så nøye den dagen man skal ha en snekker hjem til seg heller da. At han ikke har fagbrev, erfaring eller er nøye med håndverket. For spikerslagene hans hadde jo sånn sjel…..
Hyggelig at man engasjerer seg. Hvis du leser anmeldelsen ordentlig. Så ser du at jeg hyller det faktum at de kan både spille og synge. Når det gjelder møkk under neglene og rufsete. Så er ikke det på bekostning av hverken tekniske ferdigheter eller time. Det jeg snakker om her. ar at flere låter gikk i saktere tempo enn originalene ikke at bandet skulle ha dårlig time. For sakte tempo (dvs. det tempoet som trommeslageren teller opp i før låta starter. Er det tempo låta går igjennom hele låta. Det er fortsatt tight, men det går litt sakte. Det kan være med å gjøre opplevelsen litt steil. Særlig gjaldt det James Gang/Joe Walsh låtene. Har du hørt originalene til disse låtene like mye som meg. Så hadde du merket på kroppen at her gikk det litt sakte. Det som var mitt punkt her, var at de er så flinke at rutine fort kan snike seg inn. Det er det lille luftrommet mellom musikere i ett band som spiller sammen. Enten gir de det luftrommet respekt eller de fyller alt. Eagles for meg fremstod som et band som fylte opp alt. Da er det ingenting for sjanse igjen. Det var min kritikk av Eagles. Ikke at de kan spille og at det er negativt eller at de skulle holde dårligere time. De burde ha spilt noen av låtene litt raskere live. Det hadde vært kult ihvertfall for denne anmelderen. Men min mening er selvfølgelig personlig og min akkurat som du har din. Full respekt for det. Så har jeg sagt det.
Det er hyggelig med litt temperatur, er det ikke? Særlig når man har begitt seg ut på en risikosport, som f.eks å være fotballtrener eller musikkanmelder eller noe lignende.
Det jeg lurer på, er vel egentlig hva slags forventninger anmelderen hadde til konserten? Et dundrende monsterrockdesibelpumpende sirkus? Eagles har vel aldri vært noe rockeband, selv om de har tatt med seg noen rockeelementer opp gjennom tiden. De er jo først og fremt et countryinspirert band, tilbakelent, med velklingende «flerstemte vokalharmonier» (finnes det forresten ènstemte harmonier…?) Du skriver at du «har akseptert at dette ikke blir noen forrykende rockeoppvisning», men du fortsetter å kritisere for nettopp dette gjennom hele artikkelen!
At et band velger å spille låtene saktere, er etter mitt syn modig og et tegn på selvsikkerhet. Vi har hatt nok av liveversjoner gjennom årene som har vært preget av for høy puls og tempo – sjelden særlig vellykket. Kan ikke tenke meg noe gledeligere enn å høre låtene med salige Jeff Porcaro fra Toto der han dro ned tempoet live og la seg skikkelig «bakpå».
Hvis du virkelig forventet deg en rockekonsert med Eagles, synes jeg du har bomma stort. Dette er og blir en band bestående av de ypperste studiomusikerne fra vestkysten, og forventningen bør legges deretter.
Mine forventninger om rock var vel lagt med Joe Walsh sine låter. Noe som helt klart rocker ganske hardt.
Sakte eller fort begge deler kan ødelegge en låt. Ingenting er verre enn låter som går i for høyt tempo. Så spnn sett er et tilbakelent tempo ofte å foretrekke. Det var vel også min dagsform (dette spiller jo inn for oss alle) hvor jeg følte at jeg vil ha noe mer enn det jeg fikk. Men så lenge mange andre har hatt en utelukkende positiv opplevelse av hele konserten. Så er jo det bra. Når jeg tenker på det. Så var det vel kanskje et litt mer nedstrippa band jeg ønsket meg. Færre mennesker på scenen.
Jeg innrømmer også at det er større Eagles fans enn meg derute.
Men jeg vil hevde at jeg har hørt endel rock før dette og vet hva jeg kicker på personlig.
Felberg har hørt endel rock sier han. Det driter vel vi som vet hvordan det skal låtes i!! Og om du vil ha en mer nedstripped band i din usikre verden,ja så vil vi andre ha akkurat det som de kommer med,og gjerne saktere låt om det er sånn gutta vil spille. Hvem tror du egentlig du er? Du skriver som du har vett til. Ganske tydelig lesning. Gå og «ta av» med rufsete grønsj fra tustelig garage band heller og skån oss som vet bedre enn deg for slikt oppkast av gammal utskrevet vrøvl. Ammatør som helst vil si mye uten å ha peil kjennes fort igjen vet du.
Det var da voldsomt til sinna mann. Synes Felberg leverer en grei og nyansert anmeldelse. Dessuten ganske grundig. Var selv på konserten og koste meg glugg ihjel slik man gjør med gamle kjente på fest. Men ingen kan vel mene at dette var en konsert som «tok av» mht stemning, liv og røre? Rundt meg sto alle og smilte, nynnet og småklappet og hadde good times som forventet. Og samtlige ville sikkert gitt kvelden en sekser. Jeg også.
Felberg skal dessuten ha cred for åpenbar musikkunnskap, hva nå enn Åge og andre såre Eagles-fans måtte mene. (Sjekk alternativene – VG´s anmelder med sin allerede legendariske «Gibson Stratocaster»-blemme etter Clapton-konserten, for eksempel.) Vi som er glad i Eagles fikk alt det vi ville ha. Felberg fikk ikke fullt så mye. Fair enough. Og lite å bråke om.
Åge: Du vet at det er veldig artig når du bruser med fjærene og skriver «amatør» feil?
Aha…hersketeknikk?
Det er ikke så farlig om de som legger igjen kommentarer skriver litt feil, det viktigste er at de får fram poengene sine. Om språklista legges for høyt ekskluderer mange helt unødvendig all den tid dette ikke er en skrivekonkurranse.
Anmelderne selv, derimot….de har en lang vei å gå språkmessig. Dette er deres arbeidsverktøy og ansikt utad og da kan vi som, rettelig, betaler lønna deres kreve en betydelig høyere standard.
Ikke hersketeknikk, bare morsomt at ordet amatør skrives feil. Som å skrive intelektuell eller korektur. Men man kan ikke være enig om Eagles, og man kan ikke alle ha samme humoren.
Er ellers enig med Frode over her, og har ikke så mye å føye til denne debatten. Folk – både Felberg, journalister og fans – må få si meningene sine, alle har lov til å være uenige, men det er kjedelig å diskutere når noen blir fryktelig hårsåre og småaggressive på vegne av «sitt» band.
Dere og du som skriver om alt oss andre lager og fremfører for lære dere at ikke all musikk skal «ta av!» Og..Slettermark..jeg trodde du hadde mer innsikt,men skrivefeil var det du hadde og melde. hm.. Alt vi egentlig reagerer på er ikke at det reiser debatt når noen skriver helt ute kritikker,men at det er det som blir det viktigste og ikke musikken. Når man må hevde at man har spilt i 20 år(med hvem og hvem har hørt om det) i bagasjen og ikke no annet å si er det mange som du.Mange har spilt i mange år og vet bedre OG mindre. Men ta nå heller litt kritikk dere,som vi musikere gjør hver en dag i våre yrker med forskjellige artister og sammenhenger når vi reiser rundt i verden. Det er ikke så farlig,dere blir bare bedre hvis dere tar det på riktig måte og tør og være ydmyke. Ellers hadde ikke så mange av «oss» blitt så provosert å giddet å skrevet og brydd oss om dette. Husk dere lever ikke av musikken deres,dere lever av vår og andres musikk og ikke minst av å synse(skrivefeil Slettemark?)om oss som lever,ånder og puster musikk. Stor forskjell når man er i kreative øyeblikk kan man si,der altså.
Åge, check your facts and know your history. Så hadde du kanskje visst litt mer om norsk rockhistorie også… Nuff said
Dette var en veldig bra konsert og fortjener max score.
Anmelder er ikke representativ for de som er tørre bak øra og kan sin Eagels.
Dette derimot, det er vaskekte hersketeknikk. «Tørre bak øra».
…og jeg skal ikke mase mer om korrektur, men det er vel lov å forvente at debattanter her klarer å stave Eagles?
Det finnes ingen absolutter i musikk. Hvordan Eagles velger å fremføre sin musikk og i hvilket tempo er helt opp til dem. «holde dårligere time»?!! Time er noe du har mens tempo er noe man holder! Rutine er utelukkende en positiv ting, en slags garanti for at de som fremfører musikken faktisk har kompetanse, og ikke bare «turer frem» uten mål og mening! Mye ligt synsing fra musikkanmeldere. Når det gjelder det anmelderen kaller «luft» så er det slik at jeg oppfattet masse «luft» i det de fremførte. Det var totalt gjennomtenkt musikk full av gjennomgående linjer,kontrapunkt og meget godt håntverk fra musikere av ypperste verdensklasse. Når ALLE av mine kollegaer(musikere) uttaler at dette er en av de absolutt beste konsertene de har sett, blir anmeldelsen bare enda latterligere!
En kan ikke sammenligne noe spillt på plate for 30 år siden med hvordan dette fremføres live i dag! At de fremdeles tolker egne låter 30 år seinere, bekrefter bare hvilket utrolig bra band Eagles fremdeles er!!
Nå er jeg musiker selv med over 20 års erfaring fra både live og plate. Men smaken og meningen er delt her. Det er jo flott. Skjønner at mine premisser for Eagles ikke er helt representativt med hva mange andre følte.
Er uenig med deg at rutine bare er en positiv ting. Rutine kan drepe spontanitet.
Spør musikervennene dine om det å spille ihjel låter for en selv.
Tror du roter litt her. Men jeg har aldri uttalt meg om time. Kun tempo. Altså hvor mange bpm låtene går i. Det er vel ingen tvil om Eagles-bandet har knallbra time. Så bra time at når låtene kanskje går litt sakte (for min smak) så bryter de aldri ut av dette. Eller (god forbid) øker litt underveis. Masse luft i låtene til Eagles. Men det har noe med henget å gjøre. Men igjen dette er veldig personlig oppfattelse, og har også noe med hvor man sto og så på hen.
Bra at folk bryr seg om musikk!
Sitat: «de skulle holde dårligere time», det var det du skrev, og det jeg kommenterte. Rutine er et virkemiddel en må bruke til å gjøre musikk bedre, og ikke falle tilbake på. Eagles gjorde ikke det, og hadde du visst hva du pratet om, ville du sett og hørt det! Brorparten av de som var der skjønte, så og hørte det. Du gjorde det tydeligvis ikke.
Det sitatet er tatt ut av sammenheng som du viser det her og har en helt annen mening.
Sitat: «Det jeg snakker om her. ar at flere låter gikk i saktere tempo enn originalene ikke at bandet skulle ha dårlig time.» Altså jeg sier at Eagles har god time. Men at (etter min mening) gikk noen av låtene for sakte for meg igår kveld. Det om et band som har spilt disse låtene i så mange år faller tilbake på rutinen som en hvilepute eller bruker den for å vise nerve. Er og blir en subjektiv opplevelse til en viss grad.
Det er fortsatt en 4er anmeldelse og jeg skryter hemningsløst av vokal arbeidet og spillingen. Men det nådde ikke helt ut til meg. Skjønner du er musiker selv. Så da vet du jo også at du heller ikke sitter på noen sannheter her. Men synser fra ditt ståsted. Anyway. Sånn er det
” Altså jeg sier at Eagles har god time. Men at (etter min mening) gikk noen av låtene for sakte for meg igår kveld. Det om et band som har spilt disse låtene i så mange år faller tilbake på rutinen som en hvilepute eller bruker den for å vise nerve.
Hvem tror du at du er? Hva tror du artister musikere,utenom dine store 20 år som det høres ut som du har lært mye av,bryr seg om DU vil ha låtene i annerledes tempo? Hvis du viste litt om dette hadde du kansje spurt andre i din musikalske 20 årige karrieremennesker om de i det hele tatt viste hvordan mannen og sangeren i bandet som spiller trommer,egentlig spiller trommer. For han er nemlig kjent for nettopp sitt bakpåbeat,men dette er det eneste tipset du får gratis av meg. Du burde ikke drive med dette ser de fleste av oss. Gjør oss alle en tjeneste og gjør det litt mindre flaut for deg selv,skån oss som vet dette faget LITT bedre!..
Tror Thomas Felberg er bedre skikket til å være musikkanmelder enn de fleste som herjer i norske aviser.
Vinny; da står det dårlig til…
Tror ikke du vet hvem du snakker til her. Thomas Felberg er en av landets største eksperter på klassisk rock, noe han har vist gjennom en årrekke som medprogramleder til Harald Are Lund. Han er NRKs go-to rockhistoriske ekspert og har i mange år vært vokalist i We, som ble kåret til tidenes mest undervurderte norske band i P3-programmet Sexy.
Det er tydelig at du ikke har skjønt poenget med musikkanmeldelser. En musikkanmeldelse skal reflektere journalistens subjektive mening om en plate eller konsert. En vellykket anmeldelse er også, etter min mening, avhengig at journalisten ikke har et sterkt forhold til artisten fra før, slik at han/hun kan trekke fram både positive og negative ting. At du er uenig betyr bare at denne anmeldelsen var vellykket, og reflekterer på ingen måte Thomas Felbergs egnethet som journalist.
«En vellykket anmeldelse er også, etter min mening, avhengig at journalisten ikke har et sterkt forhold til artisten fra før, slik at han/hun kan trekke fram både positive og negative ting. At du er uenig betyr bare at denne anmeldelsen var vellykket, og reflekterer på ingen måte Thomas Felbergs egnethet som journalist.»
Det var det du hadde å gi Karl AD.
Kostelig kreativt. Ønsker deg god lesning av spennende kritikker i fremtiden av folk som ikke helt vet hva de skriver om og ikke har hverken sterke eller svake forhold til emnet. Dette er din vellyket lesning.
«Et sterkt forhold til» er ikke det samme som «kunnskap om». Med «et sterkt forhold til» mener jeg her at det ville blitt en dårlig anmeldelse om man sendte noen som enten elsker eller hater bandet på forhånd. Denne kommentartråden er full av folk som tydeligvis elsker Eagles og ikke kan skjønne hvorfor denne konserten ikke kunne få en sekser, nettopp fordi dere elsker Eagles, og dermed mener at alle konserter med Eagles står til en sekser. En anmeldelse skal være mer reflektert enn som så, gå mer i dybden og analysere konserten ut ifra et nøytralt ståsted. At anmelderen har kunnskap om emnet er jo en selvfølgelighet, og det har Thomas Felberg vist til gangs, både i denne anmeldelsen, og i artikkelen han skrev om Eagles før konserten: http://www.nrk.no/lydverket/eagles-for-millioner/
Vel, Thomas Felberg han har en del peiling men han driter seg ut på en ting; Jeg siterer: «Til sammen har Eagles solgt 120 millioner i USA og 100 millioner i resten av verden. 220 svimlende millioner solgte album!» … Dette er helt feil. Eagles har solgt rundt 110 millioner plater i USA og rundt 20 millioner plater i resten av verden. Sjekk selv her: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_best-selling_music_artists og her: http://en.wikipedia.org/wiki/Eagles_(band) ….
også en liten ting til da, dette er jo selvsagt helt subjektivt, men Thomas Felberg syns dette er Eagles sine beste låter: (?)
«Her er mine topp 5 Eagles låter:
Take it easy
Train leaves here this morning
Doolin´Dalton/Outlaw man
Bitter Creek
Hotel California»
Å sette «Train Leaves Here This Morning» foran «New Kid In Town» er jo… FULLSTENDIG GALT!
men men.. subjektivt selvsagt.. Personlig så syns jeg Bernie Leadon var en talentfull instrumentalist men også Eagles dårligste vokalist helt til Don Felder kom og skulle synge også. De er var rådyktige instrumentalister, men å sette «Train Leaves Here This Morning» på en Topp 5 Eagles-liste… kom an da! Hva med Best of My Love? eller New Kid in Town? The Last Resort? Tequila sunrise? Lyin´Eyes? Desperado? Take it to the Limit? …
They have sold over 120 million albums worldwide and 100 million in the U.S. alone.
Dette er sitat fra Wikipedia siden du sendte link til. 120+100=220
…for noen sitater du har, Hr.Feilberg…. «saktere enn originalen..» er ganske friskt å melde…Dette ER originalen…!!!!! Hvis du ikke har oppfattet før nå at artister gjerne gjør låtene sine i et raskere eller saktere tempo live enn på plate, så vet jeg ikke hvor man skal begynne med deg…Og dette er bare ett av maaaaange håpløse sitater i artikkelen din… det er vel en grunn til at du ikke ble musiker på heltid da, stakkar…
Jeg snakket om original studio innspillingene som en gang ble gitt ut på plate. Hvis vi skal gå nærmere inn på detaljer her. Så var det bare 2 av 4 originalmedlemmer fra Eagles på scenen igår. Hvor var Bernie Leadon og Randy Meisner hvis du mener at dette var helt originalt?
Det samme gjelder Joe Walsh og James Gang. Ikke så mange medlemmer fra hverken James Gang eller Joe Walsh sin solokarriere å spore på scenen igår. Så det var det jeg mente originalene.
Akkurat,så det var det du mente med orginalene:) Tror du trenger påhengs.
Jeg innrømmer at jeg ikke leste alle kommentarene full ut, men jeg er en av dem som rister på hodet av hvor mye rart anmeldere har å si. Han i VG har jo fått sitt.
Men » sitter som spytta på en kvinnelig modell», – altså vokalharmoniseringene.
Vært musiker i tyve år skrev du, men da burde du vel ha funnet på en bedre beskrivelse.
m
Hyggelig med diskusjon, det er en del av livet. Imidlertid kan aggresjonsnivået temmes litt. På begge sider. Tiden med Yan Friis som en av få anmeldere i papirmedia og som dermed fikk stå uimotsagt, er over. Det er et betydelig framskritt. Det finnes få fasiter innen musikk – det gjør det utmerket som diskusjonstema;)
Eagles er først og fremst Country-Rock. Rocket ikke det nok for deg? ikke engang med Joe Walsh / James Gang-låtene? Det rocket jo akkurat som det SKAL rocke. Eagles er ikke ACDC. Eagles driver ikke med spontanitet og sjangetaking. Det har de aldri gjort. De er perfeksjonister, og de spiller perfekt. Det er det de er kjent for. Som andre her sier, de er superdyktige håndverkere. Hvorfor skal de ødelegge det med spontanitet og det uventede? Jeg kom ikke hit for å høre Eagles skitne til «Take it Easy». Jeg stod helt fremme ved scenen. Har ikke noe å klage på. Gutta leverte og vel så det.
Oh the hate, lurer på om alle menneskene her som gjemmer seg bak pc skjermene sine og slenger dritt om musikkanmeldere hadde vært like tøffe face-to-face. Trist .. creds til Thomas Felberg for lang og fin anmeldelse.
Nå er det dette som er forumet, ikke et allmøte.
Selv er jeg skaptisk til begge parter fordi de fleste påstander ikke underbygges og for det meste er resultat av smak og behag. Imidlertid stilles det større krav til anmelderen enn kommentatorene fordi han representerer makt og har betalt for en jobb. Blant annet mht språk. Mange av kommentatorene er nokså rølpete både mht korrekt språk og påstander – men det er også anmelderen. Han underbygger det meste med følelser og skriver en type muntlig norsk der tegnsettingen er drysset tilfeldig utover og den gjentatte bruken av ordene «vel» og «nok» ikke burde vært der og representerer språklig dårlig fantasi.
Interessant påstand, siden flere av kommentarene er signert med navn: Tom, Geir Atle, Rune, Bjørn – når det er sagt, visste ikke jeg at Tneb var et navn – må være snodig på trykk i passet og på førerkortet, egentlig..
Tneb eller hva du heter…hvem gjemmer seg?
Herlig! Tydelig truffet en nerve her. Jeg utfordrer dere alle til å møte meg øye til øye for å diskutere musikk og annet videre. Det er ingen fasit. Bare smak. Så bring your guns and let´s shoot it out.
Nevn tid og sted. I´ll be there….
I will møte you in nordkapp. see you der rundt august når the weather is fint. and we kan snakke litt english and litt norsk
Er vel nok engang bare å le av de som ikke aksepterer noe annet enn toppscore for favorittartisten. Dette er altså noe som ikke bare er gjeldende for Justin Bieber- og My Chemical Romance fans, men også godt voksne karer.
Er det så nøye da?
Forøvrig, fin anmeldelse..
Kan nok ikke skryte på meg at jeg var på konserten, men følger med bak dataskjermen!
Syns dette var en fin og grundig anmeldelse, noe jeg vet å sette pris på. Syns det er synd at «blodfansen» går så langt som å si at dette er en dårlig vurdering av konserten. Så klart vil de største fansene ha en mye større opplevelse og rulle en sekser uten å tenke seg om. Som anmelder derimot må man kunne anmelde de artistene man elsker og de man hater, med «et åpent sinn». En GOD konsert fortjener ikke en sekser. En legendarisk konsert fortjener en sekser. En konsert der til og med den som ikke liker de som spiller ikke klarer å leve seg inn. (det er i hvert fall mitt synspunkt, kanskje litt i strengeste laget, menmen.)
Så forresten en kommentar lengre opp om «måten» anmelderen skriver på, og kritiserer det. Jeg personlig liker den «muntlige» og lette måten lydverket (og filmpolitiet) skriver på. Tekstene blir mer personlig (noe jeg syns er viktig for en god anmeldelse) og de blir «lettere» å lese. Jeg leser mange anmeldelser, og av og til føles det nesten som om jeg sitter å leser en nyhetsreportasje, noe jeg ikke leter etter når jeg vil lese om musikk, film og spill.
Har mye mer jeg kunne sagt, men føler at noen godt voksne vil komme å bite av meg hodet hvis jeg fortsetter.
Men før de kritiserer mer kan de jo sette seg ned å prøve og skrive en GOD og nøytral anmeldelse av konserten!
Jeg gidder rett og slett ikke lese kommentarene til NOEN her inne. EAGLES har beriket mitt liv så mye, så jeg vil bare si at: KOM MED DE SOM KAN GI MEG DE SAMME GLEDENE og MINNENE, som dette bandet har gitt meg….og tusenvis av andre:-)
Så utrolig allvitere allesammen…..men gi meg noen med den samme suksessen…..verden rundt….som kan gi ett langt liv med evigvarende minner og herlig musikk….som kan vandre fra mor til barn….til bestefar….;-)
Skal man kunne stole på en anmeldelse må man ha tiltro til anmelderen. Først og fremst at anmelderen representerer din egen smak, fordi all kulturopplevelse dreier seg om følelser, smak og behag bygd på folks ulike referanserammer. Måten å gjøre det på er å gå på endel konserter, lese flere anmeldelser fra de samme konsertene for så å se hvilke(n) anmelder(e) som stemmer overens med din egen oppfatning. Bare da kan du ha tiltro til en spesifikk anmeldelse fra en konsert du ikke har vært på selv.
Jeg har ikke vært på noen av konsertene denne anmelderen har skrevet om – men han ødelegger i utgangspunktet for sin egen troverdighet ved å ha for dårlig språk, lav faktapresisjon og for mye svevende og svulstig tribunesynsing. Det er rett og slett vanskelig å vite hva som ligger bak mye av det han presenterer.
Jeg ønsker meg mange flere anmeldelser fra Thomas Felberg. Det er bare tull å påstå at han ikke er skikket til å bedrive anmelderi. Hvor mange av VGs anmeldere kan f.eks. skilte med nevneverdig musikererfaring? Dessuten er det gøy med en anmelder som virkelig brenner for musikk. Det hører man i de rockhistoriske dypdykkene han foretar seg i radioen med Harald Are Lund. Han er en positiv musikknerd. Negative musikknerder har fått dominere spaltene i altfor mange år, la Felberg fortsette.
EAGLES… er ikke bandet for «rufsete og møkk- under- neglene musikk»….
De representerer Sørsidens vakre,melodiøse,samstemte og flerstemte vokalprestasjoner/låter….ikke et «rockeband» i den forstand.
De som ønsket seg raskere låter, var de som forventet å bruke dem som et vorspiel, for å rocke videre på byen….da kom de feil;-)
Hilsen nok en musiker med ett livs erfaring;-)
[...] skapt ekstase for publikumet i det naturlige amfiet. Fra fjorårets konserter med Eric Clapton, Eagles og Patti Smiths vekkelsesmøte til Mark Knopfler og Jackson Browne året før, Neil Young i 2009, [...]