Dylan, schmylan
En hellig ku fyller 70 år. Lydverkets Marius Asp benytter dagen til å pirke borti disiplene med en kjepp.
Det mest irriterende med Bob Dylan har så lenge jeg kan huske vært hans fans. Mitt første møte med dem var da jeg som tenåring abonnerte på BEAT, et månedtlig musikkblad jevnt over preget av høy journalistisk kvalitet, men med en etterhvert nærmest usunn aktelse for alt dylansk. Ikke minst mannen selv, som jeg er temmelig overbevist om at det har blitt ofret opptil flere geiter for på norske musikkjournalist-nachspiel gjennom årenes løp.
Mennene (om det skulle være noen tvil) fra BEAT og omegn har nå blitt middelaldrende. For ikke lenge siden så jeg en av dem dumme seg ut på riksdekkende TV, i en eller annen konstruert pissekonkurranse mellom Dylan og Neil Young. Den nedlatende holdningen til alle som ikke med samme hengivenhet bekjenner seg til His Bobness er i aller høyeste grad intakt, og oppleves fortsatt like avskrekkende med tanke på å skulle melde overgang til samme menighet.
Som kontrafaktisk tankespinn er kanskje ikke problemstillingen «hva om Bob Dylan hadde debutert i 2011?» den verste å sløse bort fem grå tirsdagsminutter på. «Den nye Dylan» utropes ofte nok til at Torgrim Eggen ga sin musikkbransjeroman fra 1997 den samme tittelen, men det spørs om Hans Tilbakekomst i det hele tatt ville blitt registrert utenfor den finstilte radaren til et knippe entusiastiske bloggere på nedre Manhattan.
Til sammenligning stakk Dylan fram det bustete hodet sitt i den grasrotpolitiserte 1960-versjonen av samme område; et gunstig tidspunkt og sted for en mann med hans talent, utstråling og utseende, samt – viktig! – distinkte eim av mystikk. Drømmer og håp ble investert i hans karriere og en guddom tok sakte form, i en tid det er lett å forestille seg at den kontemporære musikken føltes mer, vel, livsnødvendig enn den gjør i dag (sorry, Gaga-fans). En ny Dylan, i betydningen «stor artist blåses opp til groteske dimensjoner», vil aldri vende tilbake til menneskeheten med samme værbitte, allvitende kraft som Den Gamle. Og det er helt greit, kjenner jeg.
Jeg liker Bob Dylan. Han skriver fabelaktige tekster (men folk må snart slutte å vrøvle om nobelprisen); skarpe, rørende og panoramiske sveip over våre menneskelige vilkår, tekster som (blant få i den populærmusikalske kanonen) egner seg like godt mellom stive permer eller flimrende i hjernen som sang over musikk.
Han står bak en rekke fantastiske melodier (og en like lang rekke middelmådige), og album som Highway 61 Revisited, Blonde On Blonde og Desire er hjørnesteiner i enhver musikksamling. Han er med god grunn en av verdens tyngst covrede artister, men «All Along The Watchtower» á la Hendrix er blant de få som overgår de originalversjonene.
Men jeg elsker ikke Bob Dylan. Ikke på samme måte som jeg elsker Prince, Joni Mitchell, Arthur Russell og James Brown, samt en haug andre visjonærer hvis geni til stadighet fortrenges av den monotone, intetsigende summingen fra de mange og matleie dylanologenes vekkelsesmøter. Inntil den opphører og musikken igjen kan nytes med friske ører, er Bob Dylan et skrøpelig menneske som resten av oss i min bok. Måtte han likevel holde det gående lenge.
Gratulerer med 70-årsdagen, Bob Dylan!
Marius Asp
Tags: 70 år, Bob Dylan, gratulerer, Kommentar, Lydverket, marius asp
«Men jeg elsker ikke Bob Dylan. Ikke på samme måte som jeg elsker Prince, Joni Mitchell, Arthur Russell og James Brown, samt en haug andre visjonærer hvis geni til stadighet fortrenges av den monotone, intetsigende summingen fra de mange og matleie dylanologenes vekkelsesmøter.»
Hæ?
Jeg er ikke Dylan-fanatiker. Snarere tvert imot, men dette gjorde meg trist.
Det siste jeg trodde en journalist med musikk som fagområde kunne finne å rakke ned på, var ens fanskare. Er det ikke meningen at dere skal være objektive? Hvordan skal vi vite at dere/du ikke tar slikt tull i betraktning når dere skal gjøre vurderinger av noe?
Jeg skjønner at dette til en viss grad er ment for å provosere, og i den sammenheng lykkes det. Jeg synes dog at det er stusselig og trist at lydverket må trampe på folk for at de liker musikk. Lydverket lovpriser kanskje ikke engasjement, men fordommer, barnslighet og trangsynthet burde ikke fremkomme i tekster som slike (heller ikke i anmeldelser, men etter å ha lest anmeldelser her er jeg av den oppfatning at det aldri kommer til å skje)!
Peace out
Det er absolutt ingen krav om at journalister skal vise objektivitet innenfor rammene av slike tekster som dette. I meningsjournalistikk eller pregjournalistikk, hvis denne tekst faller midt i mellom, skal det nettopp tillegges meninger og yppe til debatt.
vise ord
Bare en kreativ måte å uttrykke at han ikke er så begeistret for Dylan, men heller «en haug andre visjonærer» hvis dylanfans (flesteparten?) ønsker å nedtone/fjerne som genialitet.
Det virker som det i artikkelen er både Dylan (som hellig ku) samt forfatterens ide om fanatiske dylanfans kritikken rettes mot.
På tide. Jeg er også veldig lei av alle gæmlisene (på min alder) som forguder denne gæmlisen (på fatterns alder). Det er alltid litt trist å se en voksen mann gå med t-skjorte med bilde av en annen voksen mann. Det blir veldig ødipalt – inversjonen til dyrking gjør det ikke mindre teit. Det jeg er aller mest lei av er likevel den ekstreme overvurderingen av Bob-tekstene. Nei, de gjør seg ikke mellom stive permer. Nei, de er ikke skarpe, rørende, fabelaktige. Akkurat som nesten alle andre poptekster er de mest av alt pompøse. I beste fall kan jeg være med på at de er ujevne, i den betydningen at ikke samtlige er dritt.
«Det jeg er aller mest lei av er likevel den ekstreme overvurderingen av Bob-tekstene. Nei, de gjør seg ikke mellom stive permer. Nei, de er ikke skarpe, rørende, fabelaktige. Akkurat som nesten alle andre poptekster er de mest av alt pompøse. I beste fall kan jeg være med på at de er ujevne, i den betydningen at ikke samtlige er dritt.»
Hehe, klarer ikke å ta deg helt alvorlig. Tror egentlig du er veldig, veldig ironisk her. Hvordan skulle man ellers få seg til å skrive noe slikt? Du slår bombastisk fast at Dylans tekster hverken er skarpe, rørende eller fabelaktige. Mulig ingen av hans mange hundre tekster er disse tingene for deg, men alvorlig talt, dette ble bare fryktelig tåpelig.
Ødipalt? Tror ikke det… Du liker ikke Dylan, og du skjønner tydeligvis ikke Sofokles eller Freud. Dylans tekster er (for meg) noen av de beste tekstene i musikkhistorien. Helt der oppe med Waits og Van Zandt. Selvfølgelig er musikk og litteratur subjektivt, men du har nok bare dårlig smak…
Denne kommentaren er en planlagt provokasjon, og det bærer den dessverre litt for mye preg av.
For eksempel er «hva om Bob Dylan hadde debutert i 2011″ et ganske slett argument. Modern Times ble av mange kåret til ett av årets beste plater i 2006. Together Through Life fra 2009 var ikke langt unna. Hadde en 22-åring gitt ut samme plate i dag (om enn med en litt yngre stemme) ville det vært årets gjennombrudd.
Bob Dylan kan jo ellers umulig bli en dårligere artist av at Marius Asp misliker beundrerene hans. Fordi noen måtte overvurdere Dylan og overse andre blir jo ikke mannen noe skrøpelig menneske (eller musiker) av det. Det er godt mulig andre havner i skyggen av Dylan, men Asp burde kanskje spørre seg hvordan Bobern ble så stor i utgangspunktet. Noe må jo alle forståsegpåerne ha likt? Og det var kanskje litt bra?
Så enig så enig Kjetta.
+1
+1 vote of intelligence
Vel, de som roser hans senere album i skyene, er jo ofte like tilårskomne som mannen selv. Ja, Dylan var genial i årene 63 til 65, men etter det har han ikke gjort noe som er det minste oppsiktsvekkende. hvis dere ikek forstår det, så må det være fordi dere har ignorert alt det andre, betydelig mer spennende, som har skjedd i musikkverdenen siden da.
Man får syns hva man vil om Dylan, men at Lydverket velger å markere 70-årsdagen hans med et surmaga innlegg fra en fyr som ikke liker gamle menns musikksmak syns jeg er litt dårlig stil. Dette er ikke engang et forsøk på å «pirke borti disiplene», da måtte innlegget vært dobbelt så langt og hatt en betraktelig spissere brodd. Lydverket som premissleverandør i 2011 burde heller være sitt ansvar bevisst og forsøke å sette Dylans livsverk i et lys som gjør at nettopp kids som bare forbinder ham med gamle menn vil se at det faktisk kan være noe å hente hos ham for dem også. I en tid hvor Lady Gaga genierklæres ville det vært en fin motvekt.
Det kan virke som Lydverkets redaksjon våknet i dag og hadde glemt at det er Dylans bursdag, og at Asp trakk det korteste strået da oppgaven måtte fordeles.
Når bestemor fyller 70 bruker man ikke en av talene på å snakke om hvor oppskrytt hun egentlig har vært som bestemor og at man egentlig ikke elsker henne. Det er bestemors dag, alle disse tingene kan man ta på tomannshånd ved en annen anledning.
«Man får syns hva man vil om Dylan, men at Lydverket velger å markere 70-årsdagen hans med et surmaga innlegg fra en fyr som ikke liker gamle menns musikksmak syns jeg er litt dårlig stil.»
Veldig enig.
Det finnes vel en del interessant å si om en mann som har hatt utrolig mye å si for musikken i et halvt århundre. Lydverket burde kunne komme med noe bedre.
Gratulerer til Bob som er 70 år.
Når det gjelder «ordspillet» i tittelen, så er det en idé fra Harry «Son of Schmilsson» Nilsson – i sin tid verdens beste vokalist og låtskriver. Kanskje litt unødvendig av NRK å bruke idéen om den ikke fullt så betydelige Dylan?
Den type ordspill går nok mye lenger tilbake enn Harry Nilsson
Dylan er ingen filosof, guru eller profet. Han er en låtskriver og musiker som hører hjemme i adeccoligaen sammen med Van Morrison, med den forskjell at sistnevnte kan synge. Den ukritiske journalistiske beundring og ufortjente ikonisering av Dylan kan best karakteriseres med hans egne ord: idiot wind, blowing every time you move your teeth
Du, Schmilsson; hvis du mener Dylan Ikke kan synge, anser jeg deg hverken som musikalsk, og langt i fra som noen vokalist. Du er sikkert figuren som har fått beskjed om å holde Kje…. mens gutta som har greie på vokal og sang, utøver sine kunstneriske vokale mester stykker.
Selv er jeg Baryton, og har sunget i hele mitt liv. Dylan treffer riktig både i forhold til toneleie (selvfølgelig ikke alltid, når han er full av varer, og drit sliten på konserter), timing (Dylan er ekstremt flink til å treffe riktig på inngang og utgang). Dylan er en mester i å engasjere med stemmen sin. Jeg mener han nærmest »Trollbinder» lytter, og river med seg publikum ut i ekstase.
Jeg kunne fortsatt mye og lenge, for jeg har lært mye av Dylan som vokalist, fra jeg ble forelsket i ham av en alder av 13 år, da jeg så Jokermann på tv. I dag er jeg 41 år, og jeg har sunget svært mange låter opp gjennom åra.
Schmilsson – det er Stor forskjell på å ikke LIKE stemmen hans, til å si at han ikke kan synge. Shame On YOU !!
Dessverre er det veldig mange tullete innlegg her, og de fleste kjenner ikke godt nok til Dylan, og burde ikke ha tale rett på på hans bursdag. Marius Asp sitt innlegg, gidder jeg ærlig talt ikke å ta seriøst. Shame On YOU Too !!
Gratulerer Bob Dylan, med din 70 års dag !! Takk for all GLEDE og TRØST, du har gitt oss, så langt !
Hilsen Alle Dylan »disipler». Vi med intelligens og verdighet nok, til å ta det imot, og til å forstå hva det er Verdt !!
Fjott!
Hvis Dylan er i Adeccoligaen impliserer vel det at det også finnes en Tippeliga? Dette mener jeg er et premiss for sammenligningen din. Og da er spørsmålet;
Hvem spiller etter din mening i Tippeligaen?
Jimi Hendrix
Jimi Hendrix FORGUDET Dylan Helt til det Ekstreme, Jugula. Han satt akkurat slik som oss andre ekte Dylans fans, og bare ristet på hodet av Dylans storslått-het.
Jeg så en dokumentar om Jimi Hendrix, og det var x-kona (mener bestemt det var det) som prøvde å forklare hvor til de grader Jimi Hendrix elsket Dylan. Jimi Hendrix satt slik som meg da jeg oppdaget Bob Dylan på gutterommet i tenårene; med stor munn og tårer i øynene, og ristet på hode. Akkurat som om han hadde funnet en skatt, som bare han selv forstod.
Mens Jimi Hendrix satt og lyttet til Dylan, sa ham til x-kona si; kom og hør på dette !! – Du bare MÅ høre på dette !!
Jimi Hendrix slet med det samme problemet som vi Dylan fans har: Å forklare hvor forelsket vi er i Dylan til et annet menneske, som ikke er av samme oppfatning.. Eller som ikke forstår sitt eget beste, og sikkert ikke forstår at de Burde Være forelsket i Dylan – eller kanskje ER forelsket i Dylan, men bare ikke har forstått det ennå, osv osv..
RolfGolf – Du har et Viktig poeng det..!
Det illustrerer jo bare poenget jeg har kommet med ellers i kommentarene her: Dylan var stor i årene 63-65, det var tingene han gjorde da som ga ham statusen han har i dag. Hadde han debutert med Blonde on Blonde, hadde ingen hørt om ham i dag.
Om Hendrix hadde levd videre, ville kanskje også hans back-katalog vært beskjemmet av tiår på tiår med dønn kjedelige totalt uinteressante plategjesp (slik Dylans er), men det får vi aldri vite. Hendrix døde før han rakk å gjøre noe dårlig.
En annen ting er at uansett hvor mye Hendrix forgudet Dylan, så utgjør ikke Dylan akkurat en hjørnestein av inspirasjon for Hendrix’ musikk. Hendrix beveget seg først og fremst i en svart musikktradisjon. Bare hør på «Like a rolling stone»-versjonen fra Monterey. Han gjør jo låten om til en Marvin Gaye-låt, omtrent
Å diskutere Dylan, med en type som ikke klarer å stave Juggel engang, og kun har hørt toppen 2-3 album, blir litt i drøyeste laget, men jeg skal prøve:
Hadde Dylan debutert med Blonde on Blonde, ville han antageligvis vært enda mer begavet enn han er. Dylan måtte gi ut flere album før han var i stand til å lage det dobbelt albumet. Uansett, så blir det hypoteser, og vi får aldri svar på denne synsingen din.
Hendrix døde i 1970, og det må vi forholde oss til. Igjen blir det hypotetisk synsing fra deg, om hva som eventuelt ville ha skjedd med Hendrix, hvis han hadde levd videre.
Jeg kan ikke tvinge deg til å like Dylan, og hvis du mener han kun var bra i begynnelsen av 60-åra, så får jeg i det minste håpe at du har hørt Alle albumene hans, slik som jeg har gjort gjennom 28 år.
PS! Dylan blir ikke noe dårligere, selv om Hendrix var ekstremt flink heller.
Det er unødvendig å angripe meg fordi jeg har tatt nicket mitt fra en Roy Harper-plate. Jeg har også hørt langt flere Dylan-album enn det du forutsetter, og det tror jeg du egentlig skjønte.
Skal man krangle om hvem som har hatt mest innflytelse på flest, så kommer man ikke langt med å stille Dylan opp mot Hendrix. Hendrix har hatt påvirkningskraft på en rekke sjangre som blues, rock, metal, jazz, soul etc. Dylan har stort sett påvirket gjennom tekstene, musikalsk sett er han en lettversjon av Woodie Guthrie.
Ja, kanskje du er en lett-versjon av Mumie Trollet, også.. Hvem vet..
Over og ut !!
Til Vincent – Du må ikke henfalle til barnsligheter fordi noen er uenig med deg i en diskusjon.
Du Juggel; Hvis du sammenligner Dylans musikalske evner med en lett-versjon av Woodie Guthrie, så ber du om bråk. Enkelt og greit.
Slutt og oppføre deg som et offer – dette har du bedt om..
THE DOORS
Vanskelig å liste opp 16 tippeligalag i denne sammenheng. Poenget er at Dylan er en vanlig fyr, litt som vår egen Åge. Han skriver, snakker og synger om seg selv. At folk tolker det tidvis som profeti eller livsvisdom er kanskje mangel på retning og energi for å skape sine egne liv? Tippeligaen består av Harry Nilsson, Neil Young, Paul, John, John Cale, The Stranglers og et par gode forslag fra andre som mener at Robert Zimmermann hadde mer flaks enn talent
Lang Historie kort, Scmilsson – Du er kun ute etter å provosere, slik som opp-haver av artikkelen, og din mangel på kunnskap, skinner igjennom Hele vegen.
Rart du ikke trakk frem The Monroes, Sputnik og Lene Alexandra i din Toppliga også.
Dylan har solgt Langt over 100 millioner plater, påvirket historien musikalsk og lyrisk i stor grad, og dagens store og mindre artister, peker på ham som den største inspirator. Hvis du mener dette har noe med flaks å gjøre, så ønsker jeg deg god bedring.
God Bedring, Scmilsson ! Virkelig..
Vincent: Du kritiserer noen for å ikke være superfan av Dylan, mens du i samme åndedrag sammenligner Neil Young med Lene Alexandra og Sputnik og mener de hører hjemme i samme låtskriverliga.
Gratulerer med dagen. Skam deg.
Har Aldri sammenlignet Neil Young med Lene Alexandra. Det var Ironisk ment, for å få Scmilsson til å forstå at han rakker ned på Dylan, på en ufin og useriøs måte.
Jeg Rakker ikke ned på folk som ikke liker Dylan, men jeg rakker ned på lite seriøse, og lite gjennomtenkte innlegg.
Farmer John: Skam deg; for at du gjør deg dummere enn du er . !
At dylan-fans var så fanatisk religiøse i sin tilbeden, var faktisk nytt for meg. Er det så vanskelig å akseptere at han alltid har lagd ganske gjennomsnittlig musikk innenfor tradisjonelle, velpløyde sjangre? Mannen har jo tilogmed sagt det selv!
Diskuter saken, du Vincent. Du vet, en slik diskusjon kan ikke vinnes. Den kan bare tapes av den som går utenfor saken og begynner med nedsettende karakteristikker av sine motdebattanter. Denne gangen er det for sent for din del, men neste gang du diskuterer musikk på nett, så har du sjansen til å oppføre deg voksent. Skjønt, hvem vet?
Du helt seriøst Jugula; så er det flere typer i slike nett debatt samfunn, som bare ønsker å delta i debatten, fremfor å komme med noe vel-formulert og fornuftig. De tror det viktigste bare er å si noe, og at innhold ikke er så viktig. Slike typer som deg – som ønsker å debattere med voksne karer som Virkelig kan Dylan, og har satt seg Godt inn i ham. Slike som meg, som har »studert» typen i ca 30 år.
Tydeligvis, så henger du ikke med i debatten, og kontrer derfor med Jimi Hendrix. Du har tydeligvis ikke tyngde nok til å briljere på siden her inne, og velger derfor heller å avspore debatten, og vri den over til Jimi Hendrix, og bruker provokasjon som dine krykker. Når du surfer rundt på siden her og ypper til bråk, må du regne med at folk tar igjen med deg. Du velger da å fremstille deg selv som et offer, dessverre.
Jeg tipper du er mellom 25-30 år. Alderen da en vet ALT, og ikke vil høre på hva voksne mennesker har å lære bort. Alderen da en tydeligvis tror at en er ferdig utlært. Er du eldre enn dette; er du sent utviklet.
Neste gang det debatteres om Jimi Hendrix feks, skal jeg lese hva folk som har peiling har og si, og heller stille gode spørsmål. Jeg skal IKKE vri debatten over til et annet samtale tema, men heller velge å være ydmyk i forhold til ting jeg IKKE har greie på. Dette av respekt for Hendrix fans, og for å berike meg med kunnskap jeg ikke har, og i takknemlighet.
Detter burde du også ha gjort i denne debatten, Jugula.
– NO HARD FEELINGS herfra, Jugula !!
Nei og nei, dette gikk ikke så bra, vincent. Du gjør deg antagelser om min alder, alternativt at jeg er sent utviklet…( PS. 25 til 30 er ikke alderen hvor man tror man vet alt. Det er mulig det var det for deg, jeg vet ikke det, men de aller fleste gjennomgår dette stadiet i midten av tenårene) alt fordi jeg ikke er enig med deg om Dylan. Dette stiller deg i et veldig dårlig lys som debattant, og det samme gjør din bruk av begrepet offer. Du kan ikke slå ned noen og så kritisere dem for å fremstille seg som offer.
Jeg får gjenta, da. Dylan er, også i følge ham selv, en svært tradisjonell artist som har gjort forsvinnende lite nybrottsarbeid. Dette gjør ham ikke til en dårlig artist, og det burde ikke frata noen gleden av å høre på ham. Jeg har selv stor glede av å høre på de første albumene hans. Mitt poeng er at han MUSIKALSK ikke er noen nyskaper. Hendrix nevnte jeg fordi noen etterlyste hvem som virkelig er nyskapende. Han er ikke den eneste som har hatt mye mer innflytelse på utviklingen populærmusikk enn Dylan, det er mange av dem. Beatles, Bowie, Led Zeppelin etc etc. At du personlig mener dette er dårligere musikk enn Bob Dylan, spiller ingen rolle for poenget mitt. At du har studert Dylan i 30 år spiller ingen rolle for poenget mitt.
Du må lære deg å akseptere at folk er uenige med deg, uten dermed å ty til personkarakteristikker (av folk du ikke vet noensomhelst om).
Jeg har Overhodet ingen problemer med at folk ikke liker Dylan. Dette har jeg sagt soleklart i fra i innlegg over.
Når du snakker historisk feil om Dylan, og samtidig går til personangrep mot ham, kan du ikke forvente deg en respektabel behandling av hans fans..
Jeg har sett de andre innleggene dine nedover siden her, og at jeg i det hele tatt har giddet å debattere med deg, er min elendige evne til å lære av tidligere feil og erfaringer..
Du får få det siste ordet, for det er jo det som betyr mest for typer som deg…
Over og Ut !!
Og da brakte man en massesuggesjon inn i en annen.
På de konsertene jeg har vært på i Norge, så har publikum vært i alderen fra 18-70+.
Da blir det feil, som alt annet i oppgulpet til Asp, å tolke fanskaren som gæmlisser.
MEN det er vel kansje vanskelig for en slik som deg å tolke en bauta som Dylan, du forstår det sikkert når du kommer det ut av dine sene pubertet, for det var vel oppmerksomhet du ville ha og nå har du fått det.
På den ene konserten jeg har hvert på kunne jeg se solas gjenskinn i et blankpolert månelandskap helt frem til scenen. Dylan er bra det, men en dag får du nokk
Dere lovpriser en drøss med band som egentlig ikke holder mål for en femmer her på Lydverket. Men når Dylan fyller år, markerer dere det med dette subjektive innlegget, som bare rakker end på hans fans.
Når det i tilleg også er skrevet av Marius Asp, som tidligere har trillet terningkast 4 på en My Chemical Romance konsert, velger jeg å viske bort alle minner om at jeg faktisk har lest dette.
Kjempebra innspill i Bob Dylan saken, Hr. Asp. Nydelig. Kliner den inn på bloggen jeg..
Dette skjønte jeg lite hva var vitsen med. Ingenting skjer med Bob ved at du rakker ned på hans fans. Virker egentlig fryktelig ironisk. Dummeste anmeldelsen jeg har lest.
Rart å markere hans 70 års-dag på denne måten. Selv er jeg ikke fan av Dylan, men fan av andre artister, og hadde jeg hatt et forhold til Dylan, hadde ikke dette endret noe for meg.
For en rar gruppe mennesker dere er i Lydverket. Håper det var gøy å skrive den da ihvertfall
PS: Skriver anmeldelse fordi det virker som om du anmelder en fanskare. (Hvorfor!?)
Fin artikkel – Dylan er oppskrytt og bustehuet fungerer som en solformørkelse over mer interessante navn.
God teksforfatter, men ingen stor poet, god låtskriver (på sitt beste), men intet «komponistgeni».
Prince??? Å ja du mener verdens mest oppskrytte artist tidligere kjent som verdens mest oppskrytte artist?
James Brown? En personlighet men ingen musiker.
Når det gjelder de to andre må jeg jo si at de zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz
Takk for respons.
Det er ikke meningen å provosere med denne kommentaren, ei heller å påstå at Dylan-fans per definisjon er idioter. Det er mer et personlig vitnesbyrd om hvorfor det kan være vanskelig for min generasjon å lytte til Dylan uten den nevnte, påprakkende summingen i ørene. Det går vel fram her at jeg er glad i mannen? Flere i redaksjonen vår kunne nok skrevet mer entusiastiske gratulasjoner, og kjenner jeg radiofolket rett, kommer de sikkert til å hylle ham mellom 20 og 21 på P3 i kveld. Taler til bestemor finner du i VG (to stykker), Dagbladet (på nett; to stykker) og trolig også i de andre store avisene. Dylans geni blir ikke noe mindre av en ørliten dissonans i hyllestkoret, håper jeg inderlig.
Kommer forøvrig til å spille The Basement Tapes før dagen er omme; oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.
Marius
Ah, det klarte opp en del
Det var kanskje ikke tilsiktet fra din side, men du fikk i alle fall røykt ut en del idioter blant dylan-fans her i kommentarfeltet.
Ingen tvil om at man kan oppnå fifteen minutes of fame om man erklærer at Nelson Mandela bare var en tilfeldig neger som var på rette sted til rett tidspunkt, men man klarer neppe å lomme seg unna et langt mere varig idiotstempel…
Hehe, mellom alle dumme kommentarer her synes jeg din ytring var både morsom og intelligent
Amen!!
Betinget støtte – eller helhjertet?, er litt i tvil – til Marius Asp fre en gammel og ihuga Dylan-fan. I all beskjedenhet blogget jeg om temaet i nrks bokblogg forleden dag: bit.ly/k4LGe0
Musikkjournalister skal være svære i kjeften. Det var Torgrim Eggen også – da han jobbet i Beat.
Dylan er en stor singer songwriter, i blant en genial poet. Noe vi stå seg lenge. Forøvrig har folk i min generasjon (50++) godt av å justere selvbildet ned et hakk eller to. Bet har skjedd ting i (musikk)verdenen – også de siste 30 årene.
Så det så
leif e
Spot on!
Foretrekker å høre på AC/DC enn Bob Dylan.
Kjedelig visegnål er vel ikke så veldig spennende å høre på?
Hey Hey. Eller Stratovarius, Hammerfall, Sonata Arctica, Rainbow, Deep Purple etc.
Merkelig artikkel… jeje, smaken er som baken.
Smaken er IKKE som baken. Det er bare det at noen folk liker dårlig musikk.
Artig at du nevner BEAT innledningsvis. Send ei dagslønn til Finn Bjelke, som skrev nesten akkurat det samme som du har publisert her, i nettopp BEAT for mange år siden.
Jeg kjenner meg langt på vei igjen i Asps beskrivelse. Selv setter jeg også stor pris på deler av Dylans diskografi, men forholdet mitt til artisten blir forstyrret av fundamentalistiske fans som reagerer med verbal vold når noen så mye som antyder at andre artister i det hele tatt kan nærme seg gamle Zimmermanns nivå. Den liksom-debatten til klovnene i VG må være noe av det pinligste som har foregått i norsk offentlighet.
Så her fikk du litt ros, Asp.
Men, du skal få litt ris også: Jeg synes ikke problemstillinga «Hva om Dylan hadde debutert i 2011?» er særlig interessant. Det er meningsløst å rive verk ut av den tida de blir produsert i. Kontrafaktisk historieskriving i seg selv en umulig øvelse; det blir for mange faktorer å holde styr på.
På tross av at jeg sjøl er gammal Dylan-beundrer så skjønner jeg at mange har vanskelig for å like den skranglete og tidvis sære musikken hans. Men å nekte å innse at Dylan har vært en av de mest betydningsfulle innen rocken gjennom fem tiår blir bare dumt. Det er selvfølgelig ikke uten grunn at praktisk talt samtlige av dagens beste og viktigste populærmusikk-utøvere peker på Dylan som en av de aller største. Men samtidig er det komisk med alle nesegruse Dylan-beundrerne som blir dødsfornærma når en skeptiker ytrer seg. Særlig med tanke på at Dylan sjøl gang på gang har gjort desperate forsøk på å flykte unna den servile hopen av fans som mener at alt han gjør er like genialt. Dylan har som andre store kunstnere geniale høydepunkter og absolutte bunnmål. Verre er det ikke.
ar han en av de mest betydningsfulle innen rocken på 70, 80, 90 og 00-tallet? Svaret er nei.
Jeg tror det er mulig å tegne et gigantisk slektstre med artister som kan kobles til dylan. Hendrix er nevnt. Neil young og Bruce springsteen er andre gamle rockere som er dylan fans. Flere har blitt inspirert av disse igjen. Den mest betydningsfulle er kanskje å strekke det litt langt. Men Dylan er den artisten som i stor eller liten/indirekte grad har påvirket flest artister de siste 50 årene.
Hva skal mann si …. At en musikkjournalist tør å rakke ned på Bob Dylan står det kredd av, men hvordan i alle dager kan du trekke inn Joni Mitchell og Arthur Russell som «bedre» (du elsker de mer enn) enn Dylan… Her snakkker vi et irriterende fan!!! ikke det at jeg ikke liker dem, men her havner du jo rett i Neil Young og Bob Dylan felle som du kritiserer litt høyere oppe på siden… Har noe vanskligheter med å se hva som er irriterende med Dylan fans, men her er jeg jo strengt tatt sveise-blind!
EI HELLIG KU.
Beste innlegget så langt!
Så flott å velge akkurat denne dagen til å skrive noe sånt vrøvl. Gratulerer!
Fra Tore S. Börjesons kommentar i Aftonbladet i går, som treffer den berømte spikeren (og Asp) midt på hodet:
Det finns journalister, författare, låtskrivare, som inte har ett nära, innerligt och intimt förhållande till Bob Dylan.
Det är dåliga journalister, författare och låtskrivare.
Han ga ut noen helt ok plater fra 1963 til 1965, men etter det har han vært en eneste stor gjesp
@ Jugula – Blond on Blond kom jo ut i 66. Rart du ikke nevner dette dobbelt albumet da, du som er en slik Dylan kjenner.. hmm… Du mener kanskje at dette er et dårlig album..?
Jeg får håpe du har bedre peil på Hendrix, enn Dylan..
Sjølseth: Takk for at du understreker poenget til Marius Asp om Dylan-fans.
Personlig fatter jeg ikke hvorfor ikke hele verden sitter på knær og tllber tekstene til Neil Fallon eller Unearth sine breakdowns, men jeg tror ikke folk er dårlige mennesker eller journalister eller mindre musikkinteresserte av den grunn. Får da være måte på.
Pust dypt, brett opp et smil, ta en skål for Bob, og tenk tanken at kaaaaaaaanskje hadde Dylan kostet på seg et flirende grynt om han hadde lest teksten til Marius.
Spot on, Asbjørn.
Hele verden på sine knær? Hvem i h… er Neil Fallon og Unearth ?
Neil Fallon er den beste tekstforfatteren i rock de seneste tyve årene.
Sannheten er at hvis Dylan hadde debutert i 1967, så hadde ingen brydd seg et pjøtt om han.
Alvorlig talt. Dylan, på samme måte som Beatles, kan ikke forstås bare med bakgrunn i musikken.
Vi snakker om samfunnsfenomener.
«Drømmer og håp ble investert i hans karriere og en guddom tok sakte form, i en tid det er lett å forestille seg at den kontemporære musikken føltes mer, vel, livsnødvendig enn den gjør i dag (sorry, Gaga-fans).»
Sjansen for at Lady Gagas little monsters leser denne artikkelen, er vel heller liten.
Dylan er en av de største og vil alltid forbli det, uavhengig av tid og sted. Det er flere tiår siden noen artister av Dylans format har entret scenen. Dylan rager over de fleste. Forsøk på a nedvurdere Dylan vil bare slå tilbake på den som forsøker det. Dylan ville stått på toppen uavhengig av når han hadde debutert, 60-70-80-90-00-10, spiller ingen rolle det. Genialitet er genialitet.
Takk for et Ekstremt bra innlegg i fra deg, Vangskog ! Jeg er så enig så enig..
Si heller : Jeg mener at….. Bombastisk fastslåing av personlige meninger er på grensen til fundamentalisme.
Liker selv verken melodiene, tekstene eller framføringen til denne mannen. Men smaken er som baken, forhåpentligvis delt. Har ingen problemer med at noen liker dette. Regner meg selv som en relativt oppegående 46 åring når det gjelder musikk og jeg liker » en fant fra hver bygd». De fleste musikkformer har noe som fenger, selv om det er visse sjangere/artister som har det lille ekstra, som får meg til å høre mere på disse.
Lurer forøvrig på hvordan dette skal «slå tilbake» på meg.
[...] En hellig ku fyller 70 år [...]
Lurer på hva debattantene sier om denne:
http://www.youtube.com/watch?v=FOuSxal8pf4
Nå prøver du bare å provosere Asbjørn
Hehe, jeg liker jo både My Chemical Romance og Bob Dylan, så det er match made in heaven. Rå versjon (ikke ironi).
Enig med Asbjørn her, meget bra coverlåt.
Mener å huske at den er credit-låta på Watchmen-filmen. Helt grei cover, kanskje den gjør at noen kids får med seg litt Dylan også. Litt kort i forhold til originalen, men men
Ja, det er fra Watchmen.
For øvrig interessant at et band som My Chemical Romance, som har tekster som betyr mye for et ungt publikum, covrer en artist som Dylan.
Rage Against The Machine gjorde for øvrig en sjukt fet versjon av Maggie’s Farm til Renegade-albumet. Ordene blir enda mer politiske når Rocha spytter dem ut over gitaren til Morello:
http://www.youtube.com/watch?v=VxHIVxz1K5M
Enig i det, syns egentlig hele Renegade-skiva er ganske undervurdert
«Don’t know why so many haters and dislikes. I personally think this version is much better than Dylan’s, being more energetic and well sang.»
http://www.youtube.com/watch?v=x3QYNsxYzhs
Digger noen av låtene hans når de blir covret av andre. Men, å kalle mannen et geni eller en stor dikter er vel å ta litt i.
Genier er musikere som: Prince, Mozart, Bach, Bethoven eller diktere som Walter Wittman og Oscar Wilde etc.. å kalle Dylan et geni er som å kalle et esel en hest.
Dessuten, mannen synger som en full nordlending. Som gitarist og bandleder er han også ganske ubrukelig.
Har sett Dylan live, så det er erfaringen jeg sitter igjen med.
Tror nok at man for evig og alltid vil ha et sterkt emosjonelt forhold til musikken og musikerne som påvirket en i 15-20 årsalderen, og at dette forklarer mye av den subjektive lidenskapen som preger debatter som denne. Jeg er enig med Jan Erik Vold, som sa (i en omtale av Prøysen) at en kunstner fortjener å bli husket for det beste han/hun har gjort. Personlig mener jeg nok at Dylan var best til å begynne med. Men da var han god. Og det holder for meg.
hmmm…Bare menn her inne… tipper i 30-åra med t-skjorter med LP-er og game menn på, og hvis noen spør hva greia med t-skjorta vrenger de sjeggefjeset og sier: ØØØ. VEIT DU IKKE HVA LYD ER ELLER??» og slipper en lang, pipete fis for å understreke.
Hadde det eksistert kvinner med sans for musikk så hadde de nok også deltatt i diskusjonen. Eller hva tror du pus…
@ Liselotte – Ingen vits i å dra inn faren og typene dine, inn i en slik hyggelig og seriøs debatt som dette..
– Inn på jenterommet ditt, og knekk noen Lady Gaga CD-er . .
Hva er vel mer interessant enn P3ansatte som gjør rede for ting de missliker?!
Var det Marius Gjesp han het….
[...] hele verden blir det feiret at Bob Dylan nå er blitt 70 år gammel. Noen kritiske røster tar nok til orde mot overdreven heltedyrkelse, men de er få. De aller fleste anerkjenner at Dylan [...]
Ja ja. Dylan driter i det. Hvem er neste jubilant forresten?
Tror egentlig Dylan har levert sitt beste nå. Og det er tilgjengelig for alle som vil høre. Sysselsetting av «musikkjournalister» er en annen sak. Helt frivillig det også…
Har hatet Marius Asp siden første gang jeg leste noe av han. Ville bare si det, føltes godt. Tølper!
Først ble jeg jævla provosert. Så las jeg Asp artikkel på nytt. Konklusjonen er så enkel. Lettvint og grunt. (Har du flere enn to-tre CD-er?) Jeg driter rett og slett i Marius Asps sure oppgulp mot fans og mannen (Dylan).
There’s somethin’ happenin’ here
but you don’t know what it is do you mr. Ash pronounced …… æsj
111 liker dette men hvor manger liker ikke dette? 2….5….10… eller 1000?
«Ikke på samme måte som jeg elsker Prince, Joni Mitchell, Arthur Russell og James Brown»
Dette sier jo litt om jounalisten, og ikke minst NRK lydverket
Det er vel meningen at det skal si noe om journalisten, ja. Bra det.
Og ikke annet om Lydverket enn at de er villige til å slippe til en skrivefør hipster med rød klut. Bra det også
Dylanologer er som Tolkienentusiaster uten morsomme hatter.
Hei folkens,
og takk for alle innspill (muligens med unntak av «Har hatet Marius Asp siden første gang jeg leste noe av han. Ville bare si det, føltes godt. Tølper!»).
Dylan engasjerer, det vet jeg jo, men det er viktig for meg å poengtere at denne kommentaren ikke er noe forsøk på å diskreditere verken mannen eller hans fans. I ettertid ser jeg at den første setningen burde vært «Det mest irriterende med Bob Dylan har så lenge jeg kan huske vært hans MEST EKSTREME fans». De er det til gjengjeld en del av, også i dette kommentarfeltet. Det hårreisende Aftonbladet-sitatet illustrerer egentlig best ideologien jeg prøver å plukke en høne med her.
Jeg kunne, med hjartet på rette staden, skrevet en langt mer hyllende artikkel om Bob denne dagen. Og det var forsåvidt planen, inntil jeg hadde fått kikket meg litt rundt i den norske offentligheten om morgenen. VG hadde to hyllester som på sitt vis var like håpløse (en messiansk tungetale og et intervju som primært handler om golfvaner eller noe lignende), mens Dagbladet kjørte en søkt (og også den religiøst ladet(?)) Dylan/Solstad-som-kulturelle-brødre-sak (og en annen festtale i tillegg), såvidt jeg husker. Jeg gadd ikke klikke meg videre. Dette var åpenbart Dylan-haukenes dag; de som nekter å anerkjenne at det kan finnes like verdifulle musikalske tradisjoner som utspiller seg utenfor Hans lys, de som heier på fyren som andre heier på Barcelona og Man U, bare med større definisjonsmakt og flere publiseringsplattformer. Det slo meg at Dylans rolle i popkulturen kanskje bør kunne utsettes for et hakket mer granskende blikk enn som så uten at den forminskes av den grunn.
Mengden av respons jeg har fått for denne lille bursdagshilsenen – omtrent like mye positiv som negativ, og fra omtrent like mange kjente som ukjente, via et raust antall kanaler – får meg til å tro ytterligere på den ideen.
M
Hei Marius.
Ubetalelig at du påberoper deg et granskende blikk!
Konklusjonen må være at du enten aldri har lest noe du ikke har skrevet selv eller at du har et noe overdrevet selvbilde. Jeg skriver ikke dette for å plage deg Marius men du må da forstå at det er forskjell på granskning og synsing. Jeg er ikke noe spesielt fan av Dylan, men teksten din har langt fra den dybden du synes å tro.
Ah, fanboys, finnes i alle aldre og i alle sjangre
Dylan er oppskrytt.
Ikke kan han synge!
Ikke kan han spelle!
Han har bare vært på rett sted til rett tid
haha, skudd i mørket: du kommer fra Hadeland, du har ikke fullført videregående og du har samtlige Helbillies utgivelser. Elsker denne diskusjonen like mye som jeg elsker Dyllan! Lydverket er for tomsinger som blander cola med Wiskey og foretrekker Knausgård fremfor Dostojevskij. En lettelse å ikke kjenne dere. Til dere andre: Gleder meg til å dele to timers magi sammen 30 juni!
jeg elsker han til og med så mye at han fikk en ekstra L.
Kos deg med Dylan du døve-Lars. Hadeland du likksommm. You wish……
Det er i beste fall deg, men du bor vel ortsatt hjemme hos morra di på en 3 roms på Bøler.
Patetisk!
Hvis jeg hadde vært rik hadde jeg betalt for en hørselsopperosjon til deg kjære journalist. En som setter artister som: Prince, Joni Mitchell, Arthur Russell og James Brown foran Kongen selv kan vel ikke sies å være helt god…
God bedring fra meg
Dylan er omtrent like talentløs som Elvis, en tilbakestående lastebilsjåfør med gitar som levde på peanøttsmør og bananer. Dylan er en «liksom intellektuell» som snart er glemt av alle. Roger Waters er den eneste som blir husket fra 1900 tallet og muligens han hippiefjotten fra Beetles.
[...] Jonas Alaska – Tonight Jonas i levende bilder Bob Dylan – Desolation Row (live, 1966) Hellig ku fylte 70 Next Life – Re-Animated Menn mot [...]
[...] kan mene hva man vil om His Bobness, men i musikalsk innflytelse og kulturell betydning det siste århundret er det ikke mange som når [...]