Det er sjeldent at ideer som har et nachspiel bestående av fulle og slitne kompiser som fødestue bør bringes til live. Wolves Like Us, formet av fire kamerater med bakgrunn fra hovedstadens punkundergrunn, er derimot unntaket som bekrefter regelen. Bestående av eksmedlemmer fra anerkjente band som Infidels Forever, Silver, JR Ewing og Amulet sier det seg nesten selv at Wolves Like Us utgjør en særdeles målrettet og arbeidsvant gjeng.

Deres musikalske uttrykk står med en fot plantet innen melodisk og storslått hardcore og den andre innen maskulin tungpunk, en miks med så mange referanser at egenart ikke fremstår som Wolves Like Us’ sterke side. Likevel har kvartetten bearbeidet det hele til en debutplate som, takket være en god håndfull sterke låter, står igjen som svært stødig, samtidig som den tar flere lydbildemessige avstikkere.

Det er imidlertid når Wolves Like Us ikke forsøker å ta et hardt balletak på lytteren at deres betydeligeste styrker skinner igjennom. Larsh Kristensens vokal er så marinert i testikkelsvette og hårete torsoer at bjørneknurret hans gjør seg best når det duellerer med melodier av den storslåtte arten. På låter som «Old Dirty Paranoia», «Gone To Dust» og «Shiver In The Heat» overgår hungeren for rå og mandig punk jaget etter de virkelig sterke låtene. I øyeblikk som dette fremstår Wolves Like Us dessverre ganske uinteressante.

Med albumhøydepunktet «Sin After Sin» åpenbarer det seg et band som setter standarden for hvordan melodisk og storslått tungrock skal komponeres. Her spiller Kristensens ølvomvokal helt perfekt på lag med massive gitarvegger og hamrende trommer. Andre inspirerte øyeblikk på Late Love teller  «Burns Like A Paper Rose», der tankene ledes mot Killswitch Engages Howard Jones’ vokal, samt «Secret Handshakes» og singelkuttet «Deathless». Avsluttende og nesten åtte minutter lange «To Whore With Foreign Gods» er ikke bare en overraskende, men samtidig essensiell og nødvendig del av Late Love, og peker virkelig mot de episke og dvelende øyeblikkene Wolves Like Us tydeligvis er i stand til å mestre.

Det å skulle bruke evigheter på å ferdigstille albumutgivelser er nærmest blitt en norm. Wolves Like Us har imidlertid rukket å spille inn og ferdigstille Late Love på kort tid, med en innspillingsprosess som først begynte utpå nyåret. Med medlemmenes tidligere meritter i bakhodet sier det seg nesten selv at arbeidskapasiteten er stor, men lyden på Late Love holder like fullt ikke alltid helt mål. På de mest direkte og pondustunge sporene fører grumsete lyd lytteren og bandet inn i en kjip blindvei.

Om Wolves Like Us ikke nødvendigvis er et band som forsøker å sprenge sjangergrenser eller alltid evner å skrive de sterkeste låtene, fortjener på ingen måte Late Love å bli oversett; albumhøydepunktene her er skapt for noe annet og bedre enn et liv i skyggene.

Kim Klev

Albumet slippes fredag 24. juni.

Tags: anmeldelse, Kim Klev, Late Love, Lydverket, plate, Wolves Like Us