SIRKUS ELLER MARAN-ATA?

Jeg vokste opp på landet. Nærmere bestemt Skjetten ? et par mil utenfor byen. Likevel, bussen gikk fra Lillestrøm, forbi Sagdalen, forbi det gamle fengselet og helt opp til Samvirkelaget. Der snudde den. Skulle vi til byen måtte vi gå til Strømmen stasjon å ta toget til hovedstaden

Et par ganger i året kom verden til oss. De satt opp telt på et jordet. Vi visste aldri før de var ferdig om det var Sirkus eller Maran-ata. Begge steder bød på eksotiske dyr. De gangene det var Maran-ata fikk alle barna i gata beskjed om å holde seg langt unna ?Dere kan bli frelst!? ? var det noen som sa.
Frelst ? kan det være så farlig da? Jeg som hadde vært på en milliard gudstjenster med bestefaren min ble ikke skremt av sånt.
Vi sneik oss fram til teltduken og hørte at de snakket et språk vi ikke forstod. Tungetale. Det var sirkus det også. Og jeg sitter her fortsatt ? Maran-ata klarte ikke å frelse meg selv om jeg så alt – og de voksne tok åpenbart feil.
Sirkus derimot var enda mer eksotisk. Da kom elefanter, tryllekunstnere, klovner og fantastiske hester.
I forrige uke var jeg på sirkus igjen, sammen med min yngste datter. Hun har samme fascinasjon for dyr som jeg selv hadde. Helst vil hun se hunder, for det vil hun ha. Likevel duger elefanter fortsatt. Da sirkusdirektøren introduserte ?dyrene fra Afrika og alt de har å gjøre?, stusset jeg en smule. Ett par kameler, noen okser med rufsete pels og horn på skeiva. To runder rundt i manesjen. Og dett var dett. Men barna elsket det.
Kanskje det er slik at vi voksne ikke blir imponert av den slags etter at vi når som helst kan se Discovery Chanell. Der kommer vi helt ned i halsen på en Kobra før en programleder tar tak i halen til kobraen og vifter den litt. Det er ikke lenger så spennende å se elefanter tenker jeg før jeg blir avbrutt av min datter.
? Det er flotte dyr, pappa. Se hvordan de beveger seg. Ok, magien er ikke brutt for den oppvoksende generasjonen. Godt er kanskje det tenker jeg og nynner på en låt av Ulf Lundel:
…stanna kvar så länge du kan, i ditt barndomsland, du måste lämna det någongång och följa linjen i din hand?