Muse, Oslo Spektrum -
Viste Mus(e)kler
Religiøst under ekstranummerne: Muse anmeldt.
Muse, Oslo Spektrum
Kjennernes stadionrockband treffer folket tross snev av sjelløshet.
Britiske Muse har begått mesterstykket å rykke opp i den europeiske rockens elitedivisjon de siste par årene, uten egentlig å ha en kollektiv hit. Derfor er det godt å vite at det er kjennere som har sørget for at denne konserten ble utsolgt på fire timer, altså nærmest Springsteen-tilstander. De har gjennom fem relativt solide studioalbum og jevnlige, om enn sjeldne, liveopptredener, etablert en fanskare bestående av langt flere enn de mascarabefengte Manga-kidsa og rollespillentusiastene som var forbundet med bandet tidligere.
Anført av introlyd som sender tankene til Pink Floyd, avdekkes den enorme riggen bestående av tre skyskrapere hengende fra taket. Midt i hver sin opplyste Mies van der Rohe-boks, fem meter over scenen, står vokalist Matt Bellamy og kompani, et band hvis tilnærming til musikkhistorien har gitt oss mange knagger å henge dem på. Den Blondie-orienterte knallsingelen ”Uprising” åpner ballet, og listen legges dermed skyhøyt fra start av. Bandet fremstår med kirurgisk presisjon, de er et Kraftwerk med fuzz, en avspeiling av en industriell rockeopera. Lyden er gjennomgående god, som den var det med dette bandet for nøyaktig to år siden i Spektrum.
Tittellåta fra sisteskiva tar oss over i smått klassiske ”New Born”, og bandet senkes ned til normalnivå, og kan dermed begynne å bruke scenens areal. Det eneste som tyder på at dette er et politisk bevisst band, er – foruten teksten på en av kveldens høydepunkter, ”Map Of The Problematique” – de røde buksene til Matt Bellamy. Bandet oser av opera, dommedagsprofeti, religiøs fortolkning og stadionrock på én og samme tid, og grønne laserstråler kutter varm luft full av svineinfluensa i fillebiter. De tyngst produserte låtene (”Supermassive Black Hole”) preges noe av liveformatet, uten at konserten mister mye momentum av den grunn. Det er likevel noe lett sjelløst over Muse.
Vel er de småsmarte siden de søker å fylle tomrommet Radiohead etterlot seg etter at de ble tullete, men de banker ikke like heftig på hjertedøra som andre rockeband. Kanskje er de for smarte for oss med rutete skjorter i skapet.
Idet flygelet rulles inn og hymnen ”Guiding Light” og Queen-passasjen ”United State Of Eurasia” ruller ut av høyttalerne, skaper Muse en form for distansert kabaret, der navn som Rufus Wainwright dukker opp i bevisstheten. Nina Simone-coveren ”Feeling Good” kommer som en overraskelse, og gir konserten et snev av lek og moro. Likevel er følelsen der igjen – Muse er litt lek uten smil, litt kyss uten tunge.
Ekstranummeret består av den progressive ”Exogenesis: Symphony, Part 1, Overture”, »Stockholm Syndrome» og monsteret og kveldens definitive høydepunkt, ”Knights Of Cydonia”. Herrejemini for en låt, og for et potent riff og ritt. Bellamys gitar, som har gitt fra seg alskens lyder gjennom én time og tre kvarter, er med ett blitt en skinnende ren lanse, som bæres av den stolteste ridder. Band som Iron Maiden står sterkt med sin ridderrock her til lands, og det merkes til fulle når selv eiendomsmeglerne i salen skaper Sarons Dal-tilstander med hender og fjes løftet mot himmelen. Muse har truffet folket, utelukkende med musikalsk ballast.
Mats Borch Bugge
Dette spilte de:
1.Uprising
2.Restistance
3.New Born
4.Map Of The Problematique
5.Supermassive Black Hole
6.Guiding Light
7.Hysteria
8.United State Of Eurasia
9.Feeling Good (Nina Simone)
10.Interlude
11.Undisclosed Desires
12.Starlight
13.Plug In Baby
14.Time Is Running Out
15.Unnatural Selection
_
16.Exogenesist: Symphony, part 1, Overture
17.Stockholm Syndrome
18.Knights Of Cydonia
Bilder fra Konserten:
- Foto: Rashid Akrim, NRK P3
Se bildene større her. For andre konsertbilder besøk P3´s fotoalbum her
Tags: konsert, konsertanmeldelser, Mats Borch Bugge, Muse, Oslo Spektrum
MK Ultra ble ikke spilt, her er korrekt setliste;
http://www.setlist.fm/setlist/muse/2009/oslo-spektrum-oslo-norway-4bd7d746.html
en musikkjournalist som rakker ned på radiohead, mister all sin kraft. gammelt jungelord.
Stockholm Syndrome ble spilt før Knights of Cydonia
[...] This post was mentioned on Twitter by NRK Lydverket, NRK.no. NRK.no said: Muse viste muskler http://bit.ly/R2VSb [...]
En fantastisk bruk av fagbegreper idet du nevner at radiohead har blitt «tullete». Selv mener jeg dette ordet kanskje er mer beskrivende for musikkjournalisten som står bak denne artikkelen.
Tullete er vel heller mer beskrivende for Radiohead-fanboys som blir sutrete hver gang noen våger å si noe negativt om heltene deres.
At Feeling Good kom som en overaskelse på deg er ganske rart i og med at den er på 2 plata dems, og de spiller den veeeldig ofte på konsertene. Gidder ikke si noe om Radiohead bemerkningen din engang. Idiotisk.
Hva var det Matthew spilte på piano som gikk over i United States of Eurasia? Klarte ikke å komme på det der og da, og nå irriterer det meg skikkelig!
Ikke gidder du å nevne Starlight og Plug In Baby, noe som er noen av de store høydepunktene for kvelden. Man må innrømme, når de satte igang Starlight så var det virkelig stemning i Spektrum. Alle sang med og klappet til takten og Dominic KOSTE seg.
Og Plug In Baby er en sang som rett og slett skal nevnes. Når Matthew begynner introen til sangen får alle en følelse inni seg; JA, GI MEG MER, og alle hopper og har det gøy når ballongene slippes løs.
————
Hva i helvete?
Har du egentlig peiling du, mr. jeg-vet-alt-journalist?!
Radiohead?! Hva faen har Radiohead med denne saken å gjøre? Hva faen vet du om musikk, du som rakker ned på Tom Yorke og Radiohead?
Bare fortsett å høre på Backstreet Boys-musikken du, jeg skal ikke forstyrre deg mer. Herregud, for en vanvittig dårlig anmeldelse. Dere har i hvertfall mistet en leser i meg.
Takk for mine ord.
Hei dere! Til dere som er sinte for at jeg kaller Radiohead for tullete: Kom igjen a – ikke vær så selvhøytidelige, de ble jo litt tullete med åra. Jeg digget bandet hardt frem til og med Kid A, men synes de har hatt en nedadgående kurve siden da. Tror mange er enige i det. Og bare så det er sagt: Thom Yorke er en flink fyr. Solodebuten er kanon. Kunne helt klart ha nevnt Starlight og Plug In Baby, de ble servert på glimrende vis. Hadde en kanon kveld i Spektrum.
Ekstremt flott konsert, men jeg må si jeg ikke var helt fornøyd med setlista. Ikke at man kan forvente så mye annet, men det ble desverre litt mye greatest hits pluss litt for mye promotering av den nogle kurante sisteskiva. Hadde satt ekstremt stor pris på mer låter fra Origin of Symmetry, gjerne byttet ut med United States of Eurasia og Guiding Light.
Uansett, jeg er strålende nøgd.
radiohead tullete? de har jo lagd én av de beste platene i dette tiåret, In Rainbows! overgangen fra og med Kid A gjorde Radiohead til et interressant band som ikke risikerte noe, og heller lagde musikken sin slik de selv ville. for ikke å snakke om liveopptredene
. nei, jeg skjønner ikke hva du mener med tullete…
FU
Brannfakkel Mats!
Før dere flamer denne anmeldelsen må dere ta en titt på aftenpostens fantastiske observasjon av kvelden, Harald Fossberg må ha vært på en heeelt annen konsert enn meg. Overskriften sier vel det meste, hoho..
http://oslopuls.aftenposten.no/musikk/konsert/article286533.ece
Å påstå at Radioheads «In Rainbows» er en av tiårets plater ekskluderer deg fra diskusjonen espen
Nå vil jeg ikke gjøre dette til en Radiohead-diskusjon, men forsvarer journalisten i at de har blitt litt «tullete» med årene, noe som jo i og får seg ikke behøver å være negativt.
Gårsdagens konsert var dog storslagen, episk og fantastisk (ja, det var disse adjektivene da), og fortjener femmeren den får her. Aftenpostens anmeldelse er jo bare vissvass, og OsloPuls er heretter suspendert hjemme hos meg.
Feeling Good er en gammel musikal-låt.
Strålende konsert, men jeg hadde tålt å høre HELE sisteskiva live. En komplett rockopera. Da kunne de gjerne spilt mer enn 2 timer også
Men jeg er kjempefornøyd.
SJELDNE live-opptredener??! De har jo spilt i ca.10 år og hver turnè har vart i 2 år!
Konserten var super:) Jeg var bare litt skuffet over at de ikke pratet så mye med publikum, følte at det ble litt upersonlig da. Konserten var også litt kort:( I tilegg skulle jeg ønske at de hadde spilt Unintended og Butterflies & hurricanes. Men utenom det var konserten kjempebra! Jeg sto helt fremme og fikk sett alt. Gleder meg til neste gang de kommer!
Julie; enig i at de kunne spilt litt lenger og tatt med et par ekstra sanger, men når det kommer til mangel på kommunikasjon med publikum gjennom tomprat så er det bare sånn MUSE er.
Muse er ikke kjent for å kommunisere mye med publikum, som Petter sier. De snakker mellom noen låter, takker for seg og går. Det var heller i deres tidligere år med Showbiz og Origin of Symmetry at de snakka litt mer, hovedsaklig Bellamy fordi han var høy på sopp.
Jeg er litt skuffet over at de ditcha Unintended og Cave for å istedet spille Feeling Good (zzzz) og en bass/tromme-improvisasjon, selv om den var jævlig fet. Men herregud, for en konsert. Jeg vet ikke om denne var råere enn konserten i 2007, men fy faen så jævlig bra det var!
Det var helt vilt bra at de istedet spilte feeling good. De spiller ALLTID Unintended, men for en gang skyld velger noe litt orginalt. Synes utvalget var helt perfekt. Knights of Cydonia var en perfekt avslutning.!
Det var helt vilt bra at de istedet spilte feeling good. De spiller ALLTID Unintended, men for en gang skyld velger noe litt orginalt. Synes utvalget var helt perfekt. Knights of Cydonia var en perfekt avslutning.!
Men… Feeling Good er jo kanskje den dårligste låta på the amazing Origin of Symmetry.
Petter; kanskje det bare er sånn bandet er, men det føltes litt som de ikke brydde seg. Kanskje det er meg som ikke har hvert på nok konserter av dem;)
Feeling good Sammen med Plug in baby gjør Origin of symmetry til et av de beste albumene Muse har laget. (Black holes and revelations regjerer)
Unintended og soldiers Poem svekker stemningen på konserter!
Visuelt og musikalsk synes jeg konserten var en innernier.men lyden for meg var ikke den aller beste. Har stort sett stått på gulvet tidligere hvor jeg har opplevd OK lyd, denne gang satt jeg på rad 14 ikke langt fra alt stålet i taket- synes diskanten var noe aldeles for jævlig der oppe.
Konserten var konge! Coveret av Feeling Good er BRA, selv om jeg også synes de kunne tatt med Unintended. Kanskje neste gang?
Muse er konger i sjiktet under U2, også live. Skal du snakke med artistene under en konsert og bli bedre kjent anbefales eksempelvis Finn Kalvik som min mor var på her om dagen. Mindre format og lyd, samtidig som man kan finne seg selv. Ikke noe galt i det, men ikke forvent noe slikt av Bellamy & Co.
Radiohead smørte seg bort fra og med Kid A. Det har da alle som har ører fått med seg.
[...] 09 Image by NRK P3 Muse hadde konsert i Oslo spektrum 09. Les Lydverkets anmeldelse av konserten her. Foto: Rashid Akrim, NRK [...]