Videorama!
Vi har igjen samlet sammen musikkvideohøydepunktene fra uka som har gått. Thom Hell gjør «Tonight» eksklusivt for NRK, mens unggutten King Krule leker med rødtoppestetikken.
Fredagen blir aldri det samme uten våre aller siste tastetrykk før vi låser oss ute fra Kringkastingen for helgen. Som alltid er nemlig vår aller siste prioritering for uken å samle opp våre favoritter fra musikkvideoenes massive univers. Blant høydepunktene for uke 46 finner man en purung erkebritisk rødhåring, Thom Hells smakebiter fra hans kommende album og nerdete dominoeffektmoro.
King Krule – «The Noose of Jah City»
Sytten år gamle King Krule (tidligere kalt Zoo Kid) er til forveksling lik Lily Jackson i La Rouxs hypotetiske lillebror. Han er syltynn, androgyn og kler det sjokkrøde håret sitt farlig godt. Forrige uke gav han ut en fem spor lang EP kalt «King Krule», der han ved hjelp av sin overraskende rufsete stemme, klangfylt gitar og en eksemplarisk bunke veldreide samples gjør uengasjert og livstrøtt engelsk gatepop på vaskekte 2011-vis. Et av høydepunktene derfra er «Noose of Jah City», og den tåkefulle musikkvideoen er rimelig overbevisende: rødt er pokker meg en vakker farge.
Thom Hell – «Tonight»
For å kunne kalle dette en musikkvideo krever en stor del godvilje, men det faktum at dette er en smakebit fra Thom Hells kommende album gjør opp for det. «Tonight» er riktignok et liveopptak i et av NRKs mest bortgjemte radiostudioer for Popsalongen på P3, og byr dermed på lite visuelt å tygge på. På hele Suddenly Past, som skiva skal hete, har Hell samarbeidet med amerikaneren Jason Falkner, som i tillegg til å være bassist i selveste Becks band, er en av Thom Hells inspirasjonskilder.
Red Hot Chili Peppers – «Monarchy of Roses»
Det er trolig ikke så mange som ble imponert over California-funkpunkernes comeback-album. I’m With You gjorde i hvert fall vår anmelder veldig mett på Anthony Kiedis, Flea og resten av den halvnakne gjengen. Og ved første øyekast fremstår også musikkvideoen til «Monarchy of Roses» som et mettet og pregløst produkt, hvor Chili Peppers kjører en av de eldste musikkvideoklisjeene ved å bedrive sin sedvanlige gjøgling foran en hvit bakgrunn. Det er imidlertid en tegnefilm gutta har blitt kastet inn i, og det byr dermed på en godkjent mengde moro for øynene.
DJ Shadow (med Little Dragon) – «Scale It Back»
Instrumental-hip-hop-greven DJ Shadow har tidligere klart å utrette ganske store ting, men hans nyeste album – den halvannen måned gamle The Less You Know, The Better – er en døll og uengasjert affære. Man finner imidlertid «Scale It Back» blant de ytterst få sporene som faktisk gjør albumet verdt å bruke tid på. Takket være en vaskekte nerd og hans storskala dominoeffektflørting er musikkvideoen lite annet blodsjarmerende.
WU LYF – «We Bros»
Britiske WU LYF er et tema for elsk eller hat med sin sjøulkpostrock på hipsteroider. Skulle man imidlertid både være svak for visuelt sterke videoer med ganske overtydelige politiske parralleller til frihet og sånn der og det den anonyme banden gjør på sitt debutalbum Go Tell Fire To The Mountain, burde du definitivt sette av de neste fem minuttene til musikkvideoen til «We Bros».
NO CEREMONY/// – «Deliverus»
Enkelte bandprosjekter blir det helt håpløst å skulle fortelle noe som helst om, fordi det ikke finnes informasjon å oppdrive. NO CEREMONY/// skal angivelig være fra Manchester, men det er ærlig talt alt vi vet. Vi er for så vidt klar over at de deler bort «Deliverus» på sine hjemmesider. Når «Deliverus», med sine spøkelsesaktige ambiente lyder gjemt bak en sår kassegitar, i utgangspunktet var mystisk nok, brer mørket seg enda mer på med musikkvideoen, som består av loslitne klipp fra sort/hvitt-filmer fra oldtiden.
Tags: deliverus, dj shadow, king krule, Lydverket, monarchy of roses, musikkvideo, Musikkvideoer, no ceremony///, Red Hot Chili Peppers, scale it back, the noose of jah city, Thom Hell, Tonight, videorama, we bros, wu lyf
Den Bruce Springsteen inspirerte pianospillingen gir meg lyst til å ligge Frk. Larsen ut av minnet ditt, kjære Thom.
Den Bruce Springsteen inspirerte pianospillingen gir meg lyst til å ligge Frk. Larsen ut av minnet ditt, kjære Thom.