At fjorårets muligens aller vakreste album kom fra et tilsynelatende ubetydelig band fra Oslo bestående av bodøværinger i eksil høres kanskje rart ut. Noe det sannsynligvis også er, ettersom mengdene med oppmerksomhet Cold Mailman har fått for sitt album nummer to, Relax; The Mountains Will Come To You, har vært stusselige greier. Dette til tross for låtskriver Ivar Bowitz og venners tilnærmet perfeksjonerte evne til å lage lavmælte, dvelende og ypperlig arrangerte – og ikke minst lyrisk smarte og underfundige – poplåter for sensommerromantikere.

Som ut av ingenting ble nylig musikkvideoen til albumkuttet ”Time Is Of The Essence” en massiv YouTube-hit, med nattelys fra Groruddalens boligblokker perfekt synkronisert til nevnte låt. Dermed føles timingen ved det å nå skulle lansere en femspors EP ved inngangen til sommeren direkte upåklagelig.

Cold Mailman EP er imidlertid ikke en samling nye spor; tvert imot. Til tross for at Bowitz med sine mange venner kun har gitt ut to offisielle albumutgivelser til nå, har det vært en rekke jule- og demoskiver i privat omløp fra bandets side de siste årene. Som en konsekvens av dette har åpenbart en god del svært sterke melodier blitt gjemt bort i fattig innspilte og arrangerte småutgivelser, og det er i all hovedsak ideen om å revitalisere disse som er grunnlaget for denne EP-en.

Vakre ”Ruby”, ”Like Glue” og ”Point of You” er tre spor som faller inn i kategorien ”bortglemte melodier”. Videre serverer bandet en nydelig cover av drømmepoppionerene Cocteau Twins’ magiske ”Fifty-Fifty Clown”, og viser at dette lydlandskapet virkelig ikke er utenkelig å jobbe videre med i Cold Mailmans verden.

Der Cold Mailmans lydbilde i første rekke kan anses som svært monotont, åpnes vissheten om at spennvidden tvert imot er rimelig bred ved en smule tålmodighet, der umiddelbare poplåter for sommeren går hånd i hånd med seige og langdradde verker støpt i et urbant høstnattemørke. Nettopp en av låtene som faller i sistnevnte kategori er ”All Those Asleep Are Ours To Keep” fra debuten How To Escape Cause And Effect fra 2008. Dette var en av flere låter fra debuten som manglet de tykke og tungt overveide arrangementene fra andrealbumet, men som nå har blitt gjenfødt i en langt mer verdig innpakning, med blant annet marsjtrommer og strykere.

Denne femsporsutgivelsen, med ”Ruby” som høydepunkt, viser at Cold Mailman helt opplagt fortsatt er landets beste popmakere. Cold Mailman EP føles imidlertid ikke som stort mer enn akkurat hva den er: en ypperlig gave til gamle og nye fans i påvente av et tredje studioalbum. At Ivar Bowitz og hans demokratiske disipler denne gang har tatt et lite steg nærmere støygitarene og energien fra liveshowene deres betyr nok ikke stort annet enn at man har mye å se frem mot, selv om det er uvisst når en eventuell neste utgivelse vil komme. Frem til da er dette mer enn overveldende nok for drømmende og romantiserende hjerter.

Kim Klev

Hør Cold Mailman EP i Spotify eller Wimp.

Tags: anmeldelse, bodø, Cold Mailman, Cold Mailman EP, Kim Klev, plate