Noen som husker Stavangerbandet Fab Foursome? Ikke jeg heller, men i 1998 vant de uansett Zoom, ble spillelistet på P3 og dro, slik håpefulle jyplinger gjerne gjør, over til England for å prøve lykken der. Og ikke lenge etterpå stilnet det hele hen, slik det jo også gjerne gjør.

Line Larsen, bandets hovedlåtskriver og frontfigur, har med andre ord hatt godt med tid til å forberede sin debut som soloartist. Hun har etter sigende jobbet med materialet siden 2007, og det høres: Disse ti låtene, spilt inn med assistanse fra blant andre Morten Abel og Magnet, kjennetegnes først og fremst av et sjeldent øre for detaljer. Og det er der han bor, han du vet.

Låten «One Of You» ga meg et gledessjokk i fjor sommer og har forfulgt meg siden; sjeldent ramler man over førstereislåter som såpass uanstrengt parer et eksplosiv, hektende rockedriv med svermerisk, drømsk popteft. Den stikker seg da også ut som det sterkeste kuttet her, men også sanger som «Make A Stand» og «Conquer» illustrerer Larsens evne og vilje til å ornamentere, bygge ut og herje rundt med i utgangspunktet streite poplåter, ofte med lag på lag av vokal som et rent perkussivt og drivende element.

The Road Not Taken er likevel tyngst på rolige, dvelende øyeblikk. Flere av disse er vakre og vellykkede, med skammelig korte «Noah» og avsluttende «These Hearts Of Mine» ragende øverst i min bok. Som vokalist opererer imidlertid Larsen gjennomgående et stykke unna de store høydene, og det skorter på låtskriveridentitet her og der, med saktegående «Winter Guest» og i overkant Larsen-lydende – Marit, altså, ikke Line – «Oh Love» blant tre-fire øyeblikk der artisten lever opp til sitt uspektakulære artistnavn.

En godt over gjennomsnittlig interessant norsk debutplate er dette like fullt. Det skal bli spennende å følge Line Larsen videre.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, debutant, Line Larsen, Lydverket, marius asp, plate, The Road Not Taken